Dette betyr EU-taksonomien for din bedrift

Kronikk: Heidi Finskas, direktør for samfunnsansvar i KLP

Har du ennå ikke satt deg inn i hva EU-taksonomien er? Da er det på høy tid. For investorer og kapitaleiere betyr det nye regelverket bedre data om selskaper og bransjer, og på sikt trolig lavere klimarisiko og en mye større tilgang på grønne aksjer. Hvilke konsekvenser det får for din bedrift avhenger av mange forhold.

EU-taksonomien er en rapporteringslov, ikke en miljølov, men den gjør at alle får innsikt i hvilke selskaper som bidrar positivt og hvilke som bidrar negativt til klima og miljø. Enkelt forklart definerer EU-taksonomien hva en bærekraftig aktivitet kan være og ikke kan være, og sier hva som skal til for at en virksomhet er bærekraftig etter EUs miljømål.

Opprinnelig skulle kriteriene baseres kun på vitenskap og beste praksis, men realpolitikkens virkelighet og effektiv lobbyisme har ført til at vitenskapen har måttet vike noe for mer bekvemmelige løsninger. Medlemmer av ekspertgruppen som utarbeidet kriteriene truet på et tidspunkt med å trekke seg fordi de mente EU blandet for mye politikk inn i taksonomien. Men nå er EU-taksonomien vedtatt av Stortinget og trer i kraft som norsk lov i løpet av 2022.

Opprinnelig skulle kriteriene baseres kun på vitenskap og beste praksis, men realpolitikkens virkelighet og effektiv lobbyisme har ført til at vitenskapen har måttet vike noe for mer bekvemmelige løsninger.

Heidi Finskas i KLP

Ulike kriterier

Så hva betyr det for din bedrift? I første rekke må du gjøre deg kjent med konsekvensene for din bransje.

Ulike bransjer har ulike kriterier for hva som kreves for at de er bærekraftige. I første rekke gjelder rapporteringsplikten bare for store børsnoterte selskaper, men det er forventet at dette vil bli utvidet innen ganske kort tid. Du må uansett finne ut hvilke kriterier som gjelder for din bransje og ditt selskap.

Kriteriene handler ikke bare om CO₂-utslipp, men også en rekke andre miljømål som klimatilpasning og bærekraftig naturforvaltning. For at en aktivitet skal regnes som bærekraftig må den bidra vesentlig til minst ett av EUs seks miljømål, og ikke bidra negativt til noen.

Er bedriften din rapporteringspliktig? Til neste år kommer kravet om å rapportere hvor stor andel som faktisk tilfredsstiller kriteriene i taksonomien.

Selv om du ikke er rapporteringspliktig i juridisk forstand, kan du gjerne begynne å forberede deg på å rapportere likevel. EU-taksonomien er i ferd med å bli den gjeldende standarden i markedet og noe du kan forvente å bli bedt om å levere fra både aksjonærer og bankforbindelser. Uavhengig av om du er over eller under rapporteringsterskelen.

Kan påvirke kapitaltilgangen

EU har to hovedmål med taksonomien: bekjempe grønnvasking i næringslivet, og styre mer kapital i en grønnere retning.

Det er rett og slett forstemmende å tenke på hvor lite av kapitalmarkedet som er grønt nok i dag. Ifølge EUs egne anslag er under fem prosent av det europeiske kapitalmarkedet i samsvar med EU-taksonomien. Utvalget av bærekraftige investeringsmuligheter er for snevert for institusjonelle investorer som ønsker diversifisering og en bredt sammensatt portefølje, uansett hvor stor lysten til å bidra til det grønne skiftet er. Dessuten tyder prisingen av flere såkalte grønne aksjer på at mange av selskapene som er i markedet i dag allerede har all den kapitalen de trenger. For disse selskapene vil taksonomien ha liten effekt.

Men hva med selskapene som nesten når opp til taksonomiens “godkjent”-stempel? Ved å strekke seg det siste stykket vil disse selskapene trolig kunne oppnå betydelig høyere popularitet hos investorer, og dermed enklere kapitaltilgang.

I tillegg til den grønne taksonomien foreligger det også et forslag om en omstillingstaksonomi. Den definerer hvilke aktiviteter som bidrar positivt, hvilke som må omstilles og hvilke aktiviteter som rett og slett må fases ut. Et selskap som driver i den siste kategorien, vil trolig oppleve alvorlig kapitaltørke fremover. Det investorer som KLP ønsker er jo et kapitalmarked med flere grønne aksjer, og færre klimaskadelige.

Kan påvirke lønnsomhet og etterspørsel

Finansstrømmene alene vil ikke klare å dytte mange nok selskaper over i det gode selskap. Det er til syvende og sist lønnsomheten som er avgjørende for hvorvidt de grønne forretningsideene har livets rett. Men det er her EUs tiltak virkelig viser styrke. EU stopper nemlig ikke med en definisjon og et rapporteringskrav, men legger også taksonomien til grunn i utforming av politikk. Vi har sett det i utformingen av krisepakkene i forbindelse med covid-19 og i sektorpolitikken i EUs “Fit for 55”. Det er når investorer og næringsliv ser denne typen handlekraft og tydelighet hos politikerne, at fremtiden blir mer forutsigbar.

På samme måte som EU-taksonomien vil brukes som grensedragning i ny politikk, er det sannsynlig at mange kjøpere av varer og tjenester vil legge taksonomien til grunn som innkjøpskriterium. Det er ikke utenkelig at offentlige innkjøpere rundt om i Europa vil vektlegge taksonomien i innkjøps- og anbudsprosesser.

Vi ønsker alle at det skal bli lettere å tjene gode penger på de riktige tingene. EU-taksonomien er et kraftig spark i den retningen.

Om forfatteren: Heidi Finskas er direktør for samfunnsansvar i KLP. Hun har hatt en rekke styreverv, er tidligere styreleder i Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer, og sitter i bedriftsforsamlingen til Telenor.