Soloppgang for den norske «energikrisen»?

Kronikk: Petter Slyngstadli, analysesjef i Norne Securities

At vi lever i et mørkt og dystert land er en sterkt fremtredende erkjennelse på denne tiden av året, særlig for vestlendinger og nordlendinger. At dette grisgrendte, gråsprengte gråværslandet skal ha lavere strømpriser enn de urbane innbyggerne på det europeiske kontinentet, burde være nedfelt i Grunnloven. Vi trenger store mengder kunstig belysning og varme for å komme oss igjennom mørketiden, og samfunnet, bedriftene og hjemmene våre er skalert for lave strømpriser. 

Analysesjef Petter Slyngstadli i Norne Securities Foto: Andreas Drange Jensen

Da virker det paradoksalt at solen, som vi pr. nå kun har bleke minner om, er vårt beste kort for å få bukt med lammende energipriser, og gi oss de særnorske, lave strømprisene tilbake. Til glede for nordmenn i “hytter og hus, men ingen borge”!

Solsektoren – store muligheter  

Det er over 15 år siden REC (Silicon)-kursen var over 2.000 kroner. Nå er den på rundt 14. For solentusiaster har det vært en slitsom reise. Men over denne perioden har sol som energikilde gått fra kuriositet til en faktor å regne med. De følgende faktorene er årsakene til at vi er spesielt positive til solsektoren:

1. Sol er miljøvennlig! Også mer miljøvennlig enn for eksempel offshore og onshore vind. Store vindmøller er ressurskrevende, og trenger store mengder råvarer og metaller, også sjeldne metaller. Vindmøller har også konsekvenser for dyreliv og kan gi betydelige støyplager. I tillegg kommer den estetiske forurensningen og naturinngrepene. Solparker er ikke nødvendigvis så pene, men de kan skjules i mye større grad.

2. Sol er konkurransedyktig! NVE mener solenergi er den tredje mest konkurransedyktige fornybare energikilden etter vannkraft og onshore vind i dag. Men frem mot 2030 kan sol gå forbi vannkraft og bli mest konkurransedyktig etter onshore vind og mye rimeligere (på levelized cost of energy – LCOE) enn offshore vind, samt konvensjonelle energikilder som kjernekraft og kull.

3. Sol er en desentralisert og ofte konsesjonsfri beslutning. Ifølge Otovo kan en individuell eneboligeier (i Bergen) bruke 200.000 kroner på solcellepaneler (etter Enova-støtte), og spare rundt 9.000 kwh/t i året på dette. Eventuelt lease samme anlegg for mellom 1.500 og 2.000 kroner måneden, da altså cirka halvparten gjerne “refunderes” i mindre strømregning.

4. Sol fungerer også i Norge. Som eksempelet ovenfor illustrerer, kan dette være en interessant kommersiell beslutning fra boligeiere, og effekten på solcellepaneler i Norge kontra andre land viser at effekten ikke er mye lavere i Norge. Veldig høye temperaturer og støv er for eksempel ikke bra for energiproduksjonen fra solcellepanel, og snø kan både hindre, men også øke, energiproduksjonen dersom snøen fjernes fra panelene, men reflekterer lyset fra nærområdene. Dette finnes det tekniske løsninger for å håndtere.

5. Inn i 2023 ser vi at polysilisiumprisene faller kraftig, noe som kan gi lavere marginer for silisiumprodusenter, men større marginer for solparker og deg, dersom du ønsker deg solcellepanel på taket.

Det kjedeligste med solenergi er som mye annet fornybart, at man ikke kan lagre den, og man dermed ofte får en lavere pris, fordi man produserer mest når prisene er lave – i Norge om våren, sommeren og tidlig høst. Dette løses best gjennom utviklingen av et fastprismarked, som løfter energiplanleggingen over på større aktører som også kontrollerer vannmagasiner. Og vi trenger for eksempel en satsning på hydrogen for å ta unna perioder med overproduksjon av elektrisitet.

Betydelig potensial

For mange europeiske land er mye av potensialet i solcelleindustrien tatt ut. Lille (i geografisk utstrekning) Nederland har gått fra 150 MW installert solcellekapasitet for ti år siden til 14.400 MW i 2021 (en årlig vekst på nesten 60 prosent!) (kilde: Energeia). I vidstrakte og, delvis, solrike Norge hadde vi installert 205 MW i 2021. Det er et betydelig potensial for både hus og hytter, på fabrikk- og lagerbygninger, samt i terrenget. Med en målrettet satsing på sol, og med fortsatt satsing på utvinning av naturgass for det europeiske markedet – samt mer innovative løsninger for hydrogen og vannkraft der vi utnytter energilagringspotensialet i disse energikildene bedre – kan vi få høyere og mer fleksibel energiproduksjon i Norge. Kanskje så høy at vi overgår den eksportkapasiteten og de eksportforpliktelsene vi har, slik at vi igjen kan lyse opp mørketiden med billig energi!