Kunsten å være skjev

Aksjestrateg Terje Nyborg i NEF Kapitalforvaltning. Foto: Jo Christian Steigedal

Med unntak av den store ansamlingen av diverse fond med ulike mandater finnes det naturlig like mange ulike strategier som det er enkeltpersoner i aksjemarkedet. Og alle leter etter hvordan de skal “slå” aksjemarkedet over tid. De færreste gjør dessverre nettopp det. Hvorfor gjør de ikke det? Jo, de har ikke lært seg kunsten å være skjev.

“The trend is your friend”

Ja, slik heter det jo så fint. Og hvis du er på riktig sted til riktig tid, stemmer det ganske sikkert. Er du på feil sted til feil tid, er du ganske sikkert blant flertallet, de som gjør det dårligere enn markedet. “Når alle kan spillereglene, endrer spillereglene seg,“ sa en kjent finansaktør i og av sin tid. Det hjelper med andre ord ikke å investere i verdens beste selskap hvis alle allerede har investert i det. I motsatt ende: Når den siste optimist er blitt pessimist, reagerer ikke markedet lenger på negative nyheter.

Er det så en måte man kan snu seg rundt på for å være skjev når det er riktig å være det? Som illustrasjonen viser, har vi for enkelhets skyld delt inn markedet i fire årstider hvor vi plasserer her og nå-vurderingen i riktig boks. Dette gir oss fire årstider av ulik lengde hvor vi også tar hensyn til likviditet og veksttakt. Vi har dermed et slags “makroøkonomisk utgangspunkt” for hvilke aktivaklasser vi velger å overvekte eller undervekte. 

Et av de fremste eksemplene på en aktør hvor ett av mantraene var “å skjeve en portefølje” er Orkla under Jens P. Heyerdahl d.y., konsernsjef fra 1979 til 2001. Avkastningen var drøyt 25 prosent årlig i en 20-årsperiode. Noen som ikke har vært like heldige, taktfullt formulert uten å nevne navn, har forsøkt seg på samfunnsøkonomisk bølgeteori à la Kondratieff. Våre årstider er ikke i nærheten av den samme tidslengden, og ikke minst, “en investeringsmulighet varer ikke evig”. Ref. at de 12 opprinnelige selskapene i Dow Jones fra 1896 alle er borte fra indeksen (sist ut var GE i 2018).

Hva skal man så i kortform overordnet lete etter? Det er oftest lettere å finne gode selskaper enn å time markedet selv om vi plasserer oss i de beste årstidene for aksjer. Vi har et langsiktig perspektiv i sektorer med supersykluser, det vil si markedsvekst godt over BNP- vekst, gjerne med strukturendringer og helst med etableringsbarrierer. God ledelse helt klart et pre og god visibilitet på cash flow 1–2 år det samme. Cash flow-estimat 2030 er minimalt interessant, da oppegående investorer har null tiltro til disse.

Fase Grafikk: NEF Kapitalforvalting

Gode muligheter i fondsobligasjoner 

En smakebit på anti-muligheter og ekte muligheter i dag: Kriger er normalt diskontert inn 100 prosent etter et halvår. Finanskrise kan vi vanskelig kalle det med aksjeindekser kun tilbake til starten av 2021. Sorte svaner er en meteoritt eller lignende uforutsette hendelser, ikke kriger/pandemier eller som nå, da inflasjonen i bruken av begrepet overgår inflasjonen i samfunnet. Lakseskatten er imidlertid en skjevhet med muligheter. Man kan bare ikke betale skatt på en spotpris på 90 kroner hvis man har inntekter fra en kontraktspris på 60–65 kroner, for å konstruere et eksempel. Normprisen må derfor endres. Vi tror også at bunnfradraget økes på grunn av slett håndverk som gjør at mange flere enn tiltenkt rammes. På den negative siden frykter vi at en endring i selve skattesatsen (økt fra 22 til 62 prosent) vil være å tape for mye ansikt for en regjering som har nok av andre kameler å svelge. 

En annen spennende mulighet er fondsobligasjoner som gir rundt 7,5 prosent (DNB) – 8,2 prosent (mindre sparebanker) for øyeblikket. Dette er en hybridinvestering hvor Finanstilsynet har innført sterke eierbegrensninger for private slik at avkastning/risiko i forhold til for eksempel ansvarlige lån blir for stor. Eierbegrensningene kan løses, hvorpå man også som privatinvestor kan være skjev med lavere risiko.