De siste årene har det vokst frem en rekke spennende teknologi- og softwareselskaper i Norge, som har tiltrukket seg kapital både på og utenfor børs. I tillegg til at venturefond og aksjeinvestorer for alvor har fått øynene opp for IT-sektoren, har obligasjonsmarkedet – litt under radaren – blitt en attraktiv kilde for finansiering av disse selskapene.
Forretningsmodellen er typisk å levere programvare i skyen på abonnementsbasis, og det er i sin natur lite eiendeler på balansen bortsett fra egenutviklet teknologi og goodwill fra eventuelle oppkjøp. Selskapene kjennetegnes ofte av høy vekst, og de historiske rapporterte tallene er dermed mindre relevante, noe som i sum gjør at de tradisjonelle bankene ofte er skeptiske til å låne ut mye penger.
Paralleller til eiendom
De siste ti årene har aktiviteten i obligasjonsmarkedet vært høy og bidratt med finansiering til kapitalintensive næringer.
Vi ser at de nordiske høyrenteinvestorene i motsetning til bankene forstår hvilken verdi som ligger i forretningsmodellen til teknologiselskapene som selger sine tjenester som abonnement. Dette har gjort det mulig for en lang rekke norske selskaper å hente mer fleksibel og attraktivt priset kapital i obligasjonsmarkedet for å finansiere videre nordisk og europeisk ekspansjon, med Mercell, LINK Mobility, SuperOffice, CSAM og ABAX som fem eksempler fra 2020.
For en konservativ kredittinvestor som er mest opptatt av nedsiden, kan man dra paralleller mellom et IT-selskap og et eiendomsselskap. Inntektene kommer med høy visibilitet år etter år som under en leiekontrakt. Men der et eiendomsselskap kan risikere å måtte gjøre store investeringer eller sitte med tomme lokaler ved utløp av en kontrakt, vil et teknologiselskap typisk ha en bred kundeportefølje, lave investeringskostnader og relativt raskt kunne redusere kostnader knyttet til markedsføring, salg og utvikling.
Produktene er i mange tilfeller kritiske i den daglige virksomheten, som kommunikasjonsløsningene til LINK Mobility, kunderelasjonssystemene til Super Office eller HR-løsningene til Zalaris. Dette er forretningsmodeller som gir stor nedsidebeskyttelse for en kreditor med høy grad av gjentagende inntekter uten behov for nysalg, og også gjerne i kombinasjon med enten lange kontrakter eller høy grad av kundeinnlåsing.
Tåler høy belåning
Kvalitetene ved veldig mange av selskapene gjør at de tåler høy belåning, og langt over det de tradisjonelle bankene evner å tilby. For aksjonærer som tror på vekst føles egenkapital dyrt, og når selskapet i stedet låner pengene, unngår de utvanning av eierandelene sine.
Obligasjonsmarkedet kan dessuten tilby selskaper opp til fem år lån uten avdrag, uten finansielle lånevilkår, attraktiv rente samt langsiktige investorer som gjerne vil være med på selskapets reise og som vil kunne bidra med finansiering av ytterligere vekst og oppkjøp.
Hadde det ikke vært for muligheten til å hente fleksibel kapital i det nordiske obligasjonsmarkedet, ville sannsynligvis enda flere teknologiselskaper blitt kjøpt opp av større internasjonale aktører.
I 2020 har software- og teknologiselskaper representert ti prosent av volumet i det norske høyrentemarkedet og er den tredje største enkeltsektoren, etter eiendom og shipping. De siste tre årene har norske softwareselskaper lånt mer enn tolv milliarder kroner fra nordiske og internasjonale investorer. Vi i ABG Sundal Collier tror dette kommer til å vokse kraftig i årene som kommer, og vi ser frem til å koble enda flere IT-selskaper sammen med høyrenteinvestorer.
