EUs taksonomi – en mulighet også for Norge

The green deal er kjernen i EUs store Covid-19-redningspakke, og ved hjelp av den nye taksonomien skal det gjøres på en grønn måte. Når kapitalen nå skal styres mot bærekraftige investeringer, vil det påvirke investorer og selskaper langt utenfor EUs grenser. En åpenbar utfordring er mangelen på tilgang til data som kreves for å gjøre taksonomiberegninger, skriver David Östman, bærekraftsanalytiker hos Carnegie Fonder.

Den Italienske miljøministeren Sergio Costa (til venstre) hilser på EU-kommisjonæren for EUs Green Deal, Frans Timmermans under  EUs miljøministermøte  i Brussel i midten av desember 2020. Foto: Francisco Seco

EU forventer at det vil koste 1 trillion euro å nå målet om karbonnøytralitet innen 2050, og i budsjettet har man 750 milliarder euro. Det mangler dermed 250 milliarder – penger som forventes å komme fra investorer. Det er altså for å omdirigere kapital til grønne eller greening investeringer at taksonomien er utviklet. Greening innebærer at man kan investere i ting som er skitne i dag, men som blir grønne i morgen.

David Östman, Carnegie Fonder. Foto: Joakim Braun

Risiko: Informasjonshull

Men det er på ingen måte sikkert at selskapene vi investerer i nå, har det som skal til for å kunne rapportere i samsvar med taksonomien. Det finnes også en risiko for at det oppstår et informasjonshull, da vi som fondsforvaltningsselskap forventes å rapportere på denne måten fra og med mars 2021, mens selskapene vi investerer i, først kommer til å rapportere fra årsskiftet 2021–22.

Dette betyr at vi sannsynligvis må foreta et slags estimat over en periode. Vi i Carnegie Fonder ser nå på hvilke verktøy som er tilgjengelige. Dessuten har vi mottatt endel estimater fra flere av de nordiske analysehusene, og disse er et godt utgangspunkt. Vi har også sammenlignet de tilgjengelige estimatene; i noen bransjer ligger de tett på hverandre, mens de i andre er litt lenger fra hverandre. Vi tror dette indikerer at det finnes visse vanskeligheter med å tolke informasjonen fra selskapene.

Kanskje settes det også spørsmålstegn ved noen av de tekniske kriteriene. Vi som forvaltere må ganske enkelt gjøre vår egen analyse av hvilke estimater som skal brukes, og hvorfor.

Vi som forvaltere må ganske enkelt gjøre vår egen analyse av hvilke estimater som skal brukes, og hvorfor.
David Östman, Carnegie Fonder

Norske selskaper: Ikke omfattet av lovgivningen

En annen utfordring er at dette også påvirker fond som investerer utenfor EU. For eksempel er norske selskaper (som Carnegie Fonder investerer i) ikke omfattet av lovgivningen, og det er ikke sikkert at vi kan påvirke dem til å begynne å rapportere i henhold til taksonomien.

Vi tror imidlertid at mange selskaper ser dette som en mulighet til å tiltrekke seg utenlandsk kapital og derfor vil begynne å rapportere i samsvar med taksonomien, men det finnes en risiko for at bare de aller største selskapene synes det er verdt bryet.

Man bør også huske på at ikke alle sektorer er omfattet. For eksempel er finans, legemidler og gruveindustrien unntatt fra taksonomien, så hvis man har en diversifisert portefølje, vil ikke taksonomien kunne anvendes på alle selskapene.

Tips: Slik gjør du bedriften din klar for taksonomien:

• Utvikle en bærekraftsanalyse for taksonomien.

• Sammenstill taksonomiestimatene til analysehusene.

• Kontakt selskaper du investerer i som sannsynligvis vil bli påvirket av taksonomien.

• Gi forvaltere, analytikere og kundeansvarlige opplæring i taksonomien.

eu
bærekraft
green deal