Rekordomsetning på fjellet
Samtidig som tilbudssiden krymper, eksploderer etterspørselen etter fritidsbolig på fjellet. Nå er interessen stor på alle typer objekter uavhengig av prissegment, ifølge eiendomsmeglerne.
Men – korreksjonen har økt spekulasjonene om at vi på ny står midt i en IT-boble, 20 år etter at den forrige sprakk. I etterkant av at IT-boblen sprakk i 2000 er det lett å se at det var nettopp en boble. En boble er imidlertid vanskeligere å se når en står inni den. Det er likevel noen betydelige forskjeller på dagens IT-sektor og boblen som sprakk for 20 år siden.
Doblet seg
Det er ikke til å komme fra at IT-aksjer har steget mye. Siden begynnelsen av 2019 har IT-aksjer på S&P 500 doblet seg, mens S&P 500 i sum «kun» har steget med 35 prosent. Markedsverdien av IT-sektoren utgjør nå nærmere 30 prosent av verdiene på S&P 500, sammenlignet med 20 prosent i 2016. Selv om oppgangen for IT-aksjer de siste årene har vært sterk, er den langt unna det vi så i opptakten til IT-boblen. I de fem årene frem til IT-boblen sprakk i mars 2000, steg IT-aksjene på S&P 500 med 1000 prosent(!) og utgjorde på det meste nær 35 prosent av markedsverdien på S&P 500. Oppgangen på slutten av nittitallet var i det store og hele langt mer spekulativ enn dagens oppgang.
Dette gjenspeiles blant annet i prisingen. IT-selskapene er utvilsomt høyt priset i dag, men er fortsatt langt unna nivåene under IT-boblen. For 20 år siden ble IT-selskapene på det meste priset til 62x inntjening (P/E). Dagens IT-P/E på x28 virker nærmest som småtteri. Samtidig har dagens IT-selskaper i større grad vist at de evner å tjene penger. Ingen andre sektorer kan i dag måle seg med inntjeningen i IT-sektoren. I opptakten til IT-boblen var derimot inntjeningen blant selskapene svakere, og prisingen i langt større grad basert på forventninger om inntjening i fremtiden.
Oppnår monopolmakt
Dagens IT-selskaper leder an i en «winner takes it all»-kultur, hvor mye av markedsveksten tilfaller de eksisterende selskapene. På tross av at selskapene har blitt større og mer modne har de dermed klart å opprettholde høy vekst. Teknologien deres blir en stadig større del av vår hverdag, noe som gjør det vanskelig for mindre selskaper å konkurrere med gigantene. Samtidig er cash-reservene enorme (i forkant av IT-boblen var IT-selskapenes cash-beholdning svært lav). I den grad mindre selskaper kommer opp med konkurrerende teknologi, har de store IT-selskapene de finansielle musklene til å kjøpe de opp. IT-giganter som Microsoft og Google har dermed oppnådd en stor grad av monopolmakt i sine markeder. Og med monopolmakt følger prisingsmakt. Dette er med på å forsvare høy verdsettelse av IT-selskapene.
Det var sikkert mange gode argumenter som forsvarte den sterke oppgangen i IT-sektoren på slutten av 1990-tallet, også. Vi mener likevel at dagens oppgang på en helt annen måte er fundamentalt basert, og at den fremover vil få støtte av det strukturelle skiftet mot økte IT-investeringer. At IT-selskapene skal fortsette å stige som de har gjort i det siste, er derimot lite trolig. Disse selskapene, med store fremtidige inntektsstrømmer, har dratt særlig nytte av rentefallet. Nå skal renten neppe mye lavere. Samtidig er prisingen høy. Vi tror derfor på god, men mer edruelig, utvikling innenfor IT-sektoren fremover.