For det er alvor nå – aksjekreditter, tilrettelagt av imøtekommende banker, meglerhus og andre finansforetak, eser ut i et volum amerikanske tilsynsmyndigheter aldri før har registrert.
Kredittene tok nylig knekken på hedgefondet Archegos, eid av tidligere toppsjef i Tiger Capital Management, Bill Hwang, en ikke ubetydelig skikkelse på Wall Street. Fondet hadde sikret seg ufattelige aksjekreditter for rundt 50 milliarder dollar, godt over 400 milliarder kroner, men ble nødt til å tømme porteføljen helt da det ikke lyktes Hwang å vise til mer egenkapital da kursene begynte å falle. Investorlegenden sitter nå på bar bakke etter at han bare i løpet av to handelsdager tapte hele formuen på anslagsvis 20 milliarder dollar, vel 165 milliarder kroner.
Hans hovedbankforbindelser som Credit Suisse og Nomura har tapt milliarder av dollar på engasjementene. I mellomtiden bare øses det ut ytterligere kreditter til risikosøkende USA-investorer.
Knuser finanskrise-nivået
Statistikk fra de amerikanske tilsynsmyndigheter, Financial Industry Regulatory Authority, viser at det på Wall Street nå er gitt aksjekreditter for totalt 822 milliarder dollar. Dette tilsvarer i norske kroner nesten 7.000 milliarder kroner, eller vel syv billioner, og er beregnet etter Archegos-exiten.
Nivået har økt dramatisk på bare kort tid, og er rundt 75 prosent høyere enn på samme tid i fjor – og viser jo at den massive oppgangen siste tolv måneder for nøkkelindeksen S&P 500 ikke hadde funnet sted uten støtte fra aksjeinvestorer nedsyltet i kreditter. For de fleste av dem har det altså så langt gått bra, i takt med kursoppgangene. Men varsellampene blinker rødt. Dagens kredittnivåer er mer enn dobbelt så høye som på tampen av 2007, året før finanskrisen inntraff. I London estimerer forvaltningsselskapet ABP Invest at aksjekreditter på Wall Street utgjorde rundt tre prosent av USAs bruttonasjonalprodukt både ved inngangen til dotcom-krakket i 2000 og ved oppmarsjen til finanskrisen. I dag ligger andelen på nær fire prosent, hevder ABP Invest.
Følg Fed tett!
– Renten må kanskje oppjusteres noe, uttalte nylig den amerikanske finansministeren Janet Yellen, ifølge nyhetskanalen CNBC. Kredittunge investorer i USA vil få det mye tøffere med å forsvare sin finansiering om det skulle komme en amerikansk renteøkning. Om landets sentralbank bestemmer seg for å heve renten i tiden som kommer, vil flere aksjeporteføljer derfor bli solgt for å sikre en tryggere balanse mellom kundens gjelds- og egenkapitalandel.
Dessuten – investorer får gjeldsfinansiert en relativt stor andel av et aksjekjøp i selskaper med høy markedsverdi og stor aksjeomsetning. Det vil for eksempel gjelde selskaper som Amazon, Facebook og Netflix. Om denne type svært stivt prisede aksjer begynner å komme ned, vil det kunne gi akselererende negative kurseffekter – og sånn sett påvirke hele Wall Street – ved at banker må be investorer om å selge aksjer i nevnte selskaper for å sikre kundene mot store kredittap.
Er det dette vi for øvrig nå ser konturene av på Oslo Børs i form av de dramatiske kursfallene i selskaper som Scatec, Nel og Kahoot!
Repriser venter
Archegos-kollapsen viser hvilke krefter som settes i sving når bankene blir nervøse, kursene faller og kundene ikke klarer å stille opp med mer egenkapital som sikkerhet for sin portefølje. I Norge vet vi alle hvordan det gikk med investor Idar Vollvik da han i 2005 og 2006, via en rekke meglerhus, dro i gang det ene kredittfinansierte aksjekjøpet etter det andre. Enden på visen ble altså voldsomme aksjetap og en forduftet Chess-formue.
Vi har garantert ikke sett siste historie, hverken her hjemme eller på Wall Street, om profilerte aksjeinvestorer som har gapt for høyt i aksjemarkedet – støttet av rause kredittordninger skreddersydd av meglerhusenes oppgjørsavdelinger.
Aksjemarkedet:
Som vi antydet for en ukes tid siden, ville børsen gå inn i en handelsuke med god støtte av en sterk oljepris. Så har da også skjedd, hovedindeksen er opp med rundt en prosent, der nettopp flere olje- og energirelaterte selskaper, som Equinor, kan se tilbake på en solid børsuke. Vi tror tendensen fortsetter der vi også kommende uke vil se flere sterke olje- og energiaksjer støttet av en oljepris som faktisk er i ferd med å bryte opp mot 80 dollar fatet.
Oslo Børs synes ikke å la seg påvirke av at Norges Bank valgte å heve styringsrenten til 0,25 prosent. Dette var helt i tråd med forventingene, men børsinvestorene må bare belage seg på en serie nye rentehopp i takt med at banken nå hever rentebanen. Alt annet like er renteøkninger i disfavør aksjer, fordi selskapenes fremtidige kontantrømmer blir mindre verdt regnet i nåverdi. Men i det kort bildet synes ikke rentesignalene å skape særlig bekymringer verken blant analytikere, meglere eller investorer - etter all sannsynlighet fordi man tolker økningene som et tegn på en sterk norsk økonomi. Gjenåpningen av samfunnet har tross alt gitt en markert aktivitetsoppgang og aktiviteten er nå høyere enn før pandemien. Oppgangen i økonomien vil trolig fortsette utover høsten, tror sentralbanken.
Grunn til bekymring er likevel den stive aksjeprisingen. Siden årsskiftet har hovedindeksen lagt på seg rundt 18 prosent og prises nå til rundt 15,6 mot forventet inntjening i 2022. P/B ligger på om lag 2,2, mot et historisk snitt på 1,5. Finansavisen kunne tidligere denne uken vise til at det aldri før har vært flere dyre aksjer på Oslo Børs. Om få uker begynner selskapene å legge frem sine tredjekvartalsrapporter. Skulle de vise tegn til at seneste kvartalers inntjeningsvekst stopper opp, kan nedsiden i flere enkeltaksjer være ganske voldsom.
Vi tror på en sidelengs utvikling på Oslo Børs kommende uke, støttet på den ene siden av god fort for mange oljeaksjer - men i motsatt ende tegn til en litt mer forsiktig tilnærming til markedet som sådan nettopp i påvente av de kommende kvartalsresultatene. E-læringsselskapet Kahoot, som er med i Kapital-porteføljen, tror vi likevel vil vise til gode kursoppganger utover høsten, tross et litt mer avmålt investorsentiment. Folketrygdfondet er tydeligvis av samme oppfatning, etter at fondet på bare kort tid har doblet eierandelen sin.
