Kapitalforvaltere bekymrer seg nå aller mest for en galopperende global inflasjonstakt, meldte nylig Bank Of America. Har de grunn til det? Nei, mener vi. Nå skal det likevel raskt legges til at selv om den amerikanske styringsrenten ligger i ro, illustrerer likevel siste halvårs kraftige opptur i de lange amerikanske statsobligasjonsrentene at mange kapitalforvaltere nå setter opp porteføljer designet for å tåle høyere renter – nettopp i lys av deres økte inflasjonsforventninger. Men vi tror investorer likevel gjør lurt i å tolke en viss økt global prisveksttakt i mer positive termer, fordi det ikke vil slå ut i økte lønninger som følge av høye ledighetstall i kjølvannet av pandemiutbruddet.
At inflasjonen viser livstegn gir tvert imot bedrifter bedre prisingsmakt og dermed utsikter til høyere marginer, alt annet likt. Så vet vi at den amerikanske sentralbankens gjøren og laden er viktig for utviklingen i de globale aksjemarkeder. Å demme opp for for høye inflasjonsforventninger er en viktig oppgave også for dem. Det er derfor beroligende når Deutsche Bank nå rapporterer at særlig blant unge amerikanere ligger inflasjonsforventningene nå på svært så lave nivåer. Det er et godt utgangspunkt for at deres lønnsforventninger vil holdes i sjakk – samtidig som det gir rom for en fortsatt avmålt amerikansk sentralbank.
Noen aktpågivende sentralbanker
I flere kapitalforvaltningskretser har altså inflasjonsfrykten grepet mer og mer om seg – og er, bare så det er sagt, slett ikke tatt ut av løse luften: Uro over en tiltagende inflasjonstakt fikk nylig den brasilianske sentralbanken til å heve landets styringsrente for første gang på seks år, og det til 2,75 prosent – klart høyere enn forventet. At det kan komme en like stor økning om et par måneder, utelukkes heller ikke, da særlig en svak brasiliansk valuta sender prisen på importerte varer oppover.
Den russiske sentralbanken hevet for kort tid siden landets styringsrente til 4,5 prosent. Økningen var ikke ventet, men ble begrunnet med at man i løpet av førstekvartal så en økende prisstigningstakt da særlig etterspørselen i privat sektor har vært høyere enn tidligere antatt.
Bank of America predikerer at den britiske inflasjonstakten når en årlig rate på over to prosent senere i år, i første rekke som følge av at britisk økonomi gjenåpnes kombinert med stigende energikostnader. Men landets sentralbank, Bank of England, har likevel ikke hastverk, og holder fortsatt fast på en styringsrente på kun 0,1 prosent – samtidig som den er tydelig på at dens støttekjøp av ymse obligasjoner, som tilfører markedet likviditet, vil videreføres med uforminsket styrke. Sentralbankens hovedbegrunnelse for en fortsatt mild rentepolitikk: Ja, nettopp – et langt fra friskmeldt britisk arbeidsmarked.
Lønnsinflasjon? Glem det!
Mer overordnet synes pandemien å ha gitt et varig svekket globalt arbeidsmarked. Dette gir rammer for lav global lønnsvekst og forsiktige inflasjonsrater – og dermed utsikter til at de ledende sentralbanker forblir moderate i rentesettingen sin.
– Selvfølgelig uteblir lønnsinflasjonen, skrev nylig Simon Blecher, forvalter i Carnegie Fonder, i en nylig Kapital-kronikk. Han pekte nettopp på at stigende priser, ledsaget i første rekke av høyere råvarepriser, ikke vil spille seg ut i noen form for global lønnsspiral, da arbeidsmarkedene på ingen måte nærmer seg noen kapasitetsgrenser.
Bank of America tenker også i samme baner og tar ned inflasjonsprognosene for britisk økonomi utover i 2022, hensyntatt et svakt arbeidsmarked.
I Sverige kom konsumprisindikatoren for februar inn langt under forventningene, noe som gir direkte føringer om en forsiktig lønnsvekst – og Riksbankens pengepolitikk forblir mild der arbeidsledighetsraten allerede ligger på nær ni prosent.
I eurosonen er ledighetstallene høye – i Spania er for eksempel vel fire millioner spanjoler arbeidsledige, viste februartallene, det høyeste som er registrert under hele pandemien.
Her hjemme ligger ledigheten på rundt fire prosent, uten at det vil utløse noe heftig lønnsoppgjør for en liten åpen økonomi som den norske. Sentralbanken har hevet rentebanen forsiktig, men utfallsrommet er stort – i februar falt detaljhandelen med 0,3 prosent mens kronekursen nå er den sterkeste siden 2019, også det inflasjonsdempende.
Selvfølgelig uteblir lønnsinflasjonen.Simon Blecher, Carnegie Fonder
Så hva blir hovedbudskapet? En perfekt storm er under oppseiling, mener vi, da en viss økning i inflasjonen bør tolkes som et gode for aksjemarkedene: Bedriftene får bedre prisingsmakt og rom for høyere marginer, støttet opp under en forsiktig lønnsinflasjon. De ledende sentralbankene, men også Norges Bank, vil fortsatt toe sine hender – noe som i sum gir rammer for å eie aksjer, noe også sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen nylig proklamerte i en kronikk i Finansavisen.
Og ta en titt på gullprisen: Den har rast siden årsskiftet, et klart uttrykk for at mange investorer fortsatt ikke ser noen grunn til å inflasjonssikre porteføljene sine.
