<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Nye børsbobler vokser frem

I USA noteres stadig flere såkalte Spac-selskaper, som i bunn og grunn ikke er annet enn rene finansielle skalkeskjul. Men se ikke bort fra at nettopp disse selskapene på ett eller annet tidspunkt vil kunne utløse nye krakk – ikke bare på Wall Street, men også i andre aksjemarkeder. 

Bobler på vei? På Wall Street noteres en rekke såkalte Spac-selskaper. Måten de er bygget opp på har kraft i seg til å velte et allerede strukket amerikansk aksjemarked.     Foto: Bloomberg Mercury
Investornytt

For hva er det vi egentlig snakker om, disse selskapene som defineres som et Special Purpose Acqusition Company – forkortet Spac – og som nå eser ut, både i omfang og størrelse? 

Kort fortalt er dette børsnoterte finansielle skalkeskjul som har som hovedmotiv utelukkende å kjøpe opp unoterte selskaper, og det smidig og raskt. Og hold pusten – Spac-selskaper, som i USA omtales som poor man’s private equity, utgjør nå over halvparten av alle børsnoteringene i verden, grovt sett. Og selskapene har åpenbart i seg såpass stor sprengkraft at de vil, om utbredelsen fortsetter, kunne filleriste ethvert aksjemarked, mener vi. 

Enn så lenge er ikke Spac-fenomenet å se på Oslo Børs – men dette er nok kun et spørsmål om tid. For på Stockholmsbørsen ser i disse dager det første Spac-selskapet dagens lys. 

Voldsom økning  

Vi snakker altså om finansielle skalkeskjul. Og grovt sett er dette metodikken: Et Spac-selskap fylles opp med kapital i friskt monn for deretter å bli børsnotert. Så begynner arbeidet med å kjøpe opp et unotert selskap. Når oppkjøpet er i boks, blir det oppkjøpte selskapet automatisk børsnotert og overtar børsplassen til Spac-selskapet, der dets aksjonærer blir eiere av det oppkjøpte selskapet. Smart – ikke sant, og ganske så forlokkende for et gründerselskap som slipper en lang vei via meglerhusenes corporate-avdelinger før en notering ser dagens lys.

Spac-selskaper settes typisk opp av en hovedsponsor. Det børsnoterte PE-selskapet Bure har nettopp etablert et Spac-selskap, ACQ Bure, med en samlet investeringsramme på rundt tre og en halv milliard kroner. Bure, som såkalt hovedsponsor, går selv inn med 700 millioner kroner – men får samtidig med seg andre institusjoner, som den svenske pensjonskjempen AMF og flere SEB-fond, blant annet. 

Internasjonalt tar Spac-bølgen helt av. Så langt i år har det blitt satt opp rundt 250 nye Spac-selskaper, de fleste notert på Wall Street, med en samlet investeringskapasitet på rundt 75 milliarder dollar, tilsvarende vel 640 milliarder kroner. Bank of America beregner at det globalt nå er notert godt over 400 Spac-selskaper, med samlede investeringsrammer på nær 125 milliarder dollar, med andre ord over en billion kroner. Altså tusen milliarder kroner myntet på det globale unotertmarkedet.   

Reduserer investorbeskyttelsen   

Spac-konstruksjonen er farlig for børsstabiliteten. For med de enorme pengehaugene som nå står klare til å pøses inn i unotertmarkedet, sier det seg selv at konkurransen blir ganske så stor Spac-selskapene imellom opp mot å sikre seg de aller beste objektene. Dette vil kunne drive verdsettelsen av flere gründerselskaper kraftig opp – som dermed taues inn på børsene til himmelhøye selskapsmultipler, det i en verden der børsene ellers handles til rekordnivåer. 

Dessuten – når de unoterte selskapene havner på børsen, via Spac-selskapene, følger man altså ikke den vanlige normen for en noteringsprosess. Med andre ord involveres ikke ymse meglerhus. Derfor børsnoteres en rekke unoterte selskaper nå uten en bred analysedekning i ryggen. Hvordan skal man så vurdere prisingen av disse selskapene? Fravær av objektive analyser er i seg selv med på å skape børsbobler. Verdt å ha i minne er at mye mer vektlegging av analysearbeidet nettopp har vært en av grunnpilarene i etableringen av det omfattende MiFID II-regelverket som så dagens lys etter finanskrisen.

Fyrer opp: I lys av USAs ultralave renter gir denne mannen, den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell, sitt bidrag til Spac-boomen på Wall Street. Foto: Susan Walsh/AP/NTB

Og hvilken finansiell kompetanse besitter nå egentlig mange av initiativtagerne bak Spac-selskapene? Vel, når Bure nå henger seg på megatrenden, er det naturligvis godt med kompetente personer involvert. Men Financial Times refererte til herrene Alex Rodriguez og Shaquille O’Neal, to tidligere amerikanske idrettsstjerner innen henholdsvis baseball og basketball, da de nylig påpekte at mange Spac-selskaper nå drives frem av aktører uten nok finansiell kompetanse. Begge de nevnte herrer har involvert seg i etableringen av flere Spac-selskaper i USA, ifølge den britiske næringslivsavisen. Også den amerikanske popartisten Ciara Harris rapporteres nå å være tilknyttet flere Spac-etableringer, som hovedsponsor. 

Utfordrende for meglerhusene

Om fremveksten av Spac-selskaper fortsetter å bre om seg, vil det naturligvis gi ganske dramatiske utfordringer for meglerhusene – potensielt også for de norske, litt lenger frem i tid. Å jobbe med gründerselskaper med tanke på en børsnotering sikrer meglerhusene fete honorarinntekter, og er jo i bunn og grunn deres kjernevirksomhet. Men gjennom Spac- oppkjøp sendes nå en rekke potensielle samarbeidspartnere på børs. Kan noen meglerhus dermed la seg friste til å lokke gründere med enda friskere selskapsanalyser, slik at de kan være villige til å la seg notere via et meglerhus – mot utsikter til en notering som altså sikrer dem enda høyere exit-prising enn hva Spac-selskaper er villige til å gjøre?  

I samtlige meglerhus vil uansett Spac-fenomenet være gjenstand for betydelig oppmerksomhet i årene som kommer. 

Har du som privatinvestor lyst til å henge deg på Spac-bølgen, finnes det flere muligheter. Bures variant er notert på Stockholmsbørsen og har børssymbol ACQ Bure. Siden noteringen i slutten av mars har oppgangen vært på rundt seks prosent. I USA kan du handle børsfondet SPCX, som følger utviklingen til de noterte Spac-selskapene på Wall Street, altså selskaper som enn så lenge ikke har kjøpt opp noe unotert foretak. Målt mot årsskiftet er fondet opp med litt over ti prosent. 

Men flere investorer frykter tydeligvis at Spac-selskapene vil måtte begi seg ut på skjødesløse oppkjøpsraid som vil forvitre den innskutte initielle kapitalen. Shortsummene mot det i det alt vesentlige amerikanske Spac-selskaper har nå kommet opp i rundt tre milliarder dollar, en økning på rundt 250 prosent bare siden årsskiftet.