Kryptokunst – boble eller digital revolusjon?

Aksjonen “Burnt Banksy” ble streamet live fra en park i Brooklyn, New York i begynnelsen av mars. Men den var ingen smakløs kritikk av gatekunsten – sendingen var et PR-stunt. Det fysisk ødelagte verket skal leve videre på nettet i digital form som “Non-Fungible Token” – NFT, eller “ikke-byttbart token”. Som et objekt – eller “token” – på blokkjede, det vil si i en desentral database på nettet. – Vi ønsker å inspirere teknologientusiaster og kunstnere, erklærte den anonyme Banksy-brannstifteren.

Blockchain, Banksy, NFT. Hypen rundt kunstens møte med kryptonerdene slår nå alle rekorder. I begynnelsen av mars ble det hos auksjonshuset Christie’s solgt en digitalcollage signert kunstneren Beeple for om lag 69 millioner dollar.

Beeple er den nye stjernen på kunstscenen. Med sin collage “Everydays: The First 5000 Days” er han nå en av de tre dyreste nålevende kunstnerne i verden. 

Er det slik fremtiden vil se ut?

Gale – eller pionerer?

Med NFT kan man handle med absolutt alt som er virtuelt tilgjengelig. Og dette handler ikke bare om bilder og videokunst, men også om spektakulære scener fra idretten eller virtuelle gjenstander fra dataspill og tegneserier. Til og med enkle Twitter-meldinger kan forvandles til tokens – og til penger. Auksjonen med den aller første tweet fra Twitter-sjefen Jack Dorsey i 2006 slo også alle rekorder. En screenshot med teksten “just setting up my twttr”, som hvem som helst kan lese på nettet, ble solgt for 2,9 millioner dollar. 

Selvfølgelig blander også Tesla-sjefen Elon Musk seg inn. Han har solgt en trash teknosang som NFT. Musks venninne, sangeren som går under artistnavnet Grimes, ønsket å vise hvordan hun også kunne tjene penger med den nye teknikken. Hennes kolleksjon “WarNymph” består av bilder der flere er animerte og forsynt med Grimes’ musikk, og denne oppnådde i løpet av knapt 20 minutter en pris på om lag 5,8 millioner dollar.

Er kjøperne gale – eller er de pionerer i den neste boomen?

– For NFT-kjøperne handler det selvfølgelig i første rekke om å tjene penger, sier Roman Kräussl. Han har spesialisert seg på kunstmarkedet, og han forsker og underviser ved universitetene i Luxembourg og Stanford. – Mange mennesker kjeder seg nå i tider med shutdown, men de har mye penger til disposisjon og vil bruke disse til å skaffe seg enda mer penger.

Han gir også den nye teknikken et “revolusjonerende potensial”. Med NFT kan man for første gang handle med den digitale kunsten. Programvaren skaper en vare som så ut til å ha gått tapt i den digitale tidsalderen: autentisitet. Man skaper en original. 

Dette er også selve kjernen i blokkjede-teknologien, som allerede blir brukt med kryptovalutaer som bitcoin. I et desentralt virtuelt lager blir det for evig og alltid dokumentert hvem som til enhver tid eier for eksempel deler av en bitcoin eller et digitalt kunstverk. Et digitalt bilde, som kan være kopiert en million ganger, kan på denne måten bli til ett enkelt, unikt verk.

Krypto i mange former

Det som gjerne beskrives som urformen – opprinnelsen – til NFT er Cryptopunks. Disse ble introdusert av to amerikanske programvareutviklere i 2017, og fremstår som digitale bilder med 10.000 punkter – eller piksler. 

I begynnelsen ble disse punks gitt bort gratis, men i dag blir de i gjennomsnitt tilbudt for 25.000 dollar pr. stykk. Et svært sjeldent eksemplar ble i januar solgt for 850.000 dollar.

Enda mer populære, men samtidig uten noen som helst kunstnerisk verdi, er såkalte CryptoKitties, virtuelle katter. Eierne av disse kan slippe dyrene løs for å bli parret – og ta betalt for dette. Jo eldre en CryptoKitty er, jo dyrere er den, også for videre avl. Kattene har arvelige egenskaper, såkalte Cattributes, som også spiller en viktig rolle i fastsettelsen av prisen.

Dette kan lyde helt sprøtt, men det er blitt en kjempebusiness. Dapper Labs står bak de virtuelle kattene og ble i den siste finansieringsrunden priset til to milliarder dollar. Selskapet har etter hvert også utvidet tilbudet og har nå i tillegg basketballspillere på menyen. Sammen med den amerikanske basketballigaen NBA har Dapper Labs etablert en digital samlebørs for videosnutter – nettportalen NBA Top Shot. Her betalte en anonym kjøper 100.000 dollar for et videoklipp med superstjernen LeBron James. Til sammen er det blitt omsatt klipp for over 200 millioner dollar, og NBA tar sin del av fortjenesten fra hver eneste handel på portalen.

Den 39 år gamle tyskeren Christopher Marquardt er en av mange samlere som boltrer seg her. Tidligere holdt han seg til samlerbilder, men nå går det i Top Shots. Og han ser i første rekke på dem som spekulasjonsobjekter. Den første videosnutten kjøpte han for 18 dollar, og solgte den igjen for 20. Da tok det skikkelig av.

Naturligvis har han også kjøpt en av de spesielt populære samlerpakkene, de som kalles Premium Packs. 200.000 ivrige fans skal ha stått i den digitale køen for å shoppe, hver 20. fikk tak i en av de 99 dollar dyre pakkene. I sin pakke fikk Marquardt bokstavelig talt en trepoenger. Han åpnet en videosnutt med den etterspurte debutanten Anthony Edwards, som han kunne selge videre for et firesifret beløp.

Hvem er eieren?

Mest lukrativt er likevel kunstmarkedet, hvor auksjonen for Beeple-collagen til 69 millioner dollar er det foreløpige høydepunktet i NFT-rusen. Beeple selv, alias Mike Winkelmann, kommenterte beløpet med en “Holy Fuck”. For det kan være vanskelig å si eller beskrive hva kjøperen egentlig er blitt “eier” av for den vanvittige summen.

Selve verket kan hvem som helst uten problemer laste ned på sin egen datamaskin. De 5.000 enkeltbildene som Beeple-collagen består av kan også lastes ned fra internett. Men bare den ene solgte versjonen er altså “autentisk” – fordi den er valgt ut til å være det. New York Times mente kjøperne skaffet seg “retten til å briske seg" – til å skryte.

Men hvem vil skryte av “Nyan Cat” av Christopher Torres? Et animert Gif-bilde, med piksler av en flyvende katt med et spor av regnbuen bak seg, som nylig ble solgt for 600.000 dollar? Kunsthistorikeren Isabelle Graw mener at slike verk “innholdsmessig og visuelt for det meste er lite komplekse arbeider”. Hennes harde dom: – Man snakker knapt om dem, fordi de rent kunstnerisk ikke er av interesse.

De som vokter den tradisjonelle kunsten, vurderer den nye hypen i første rekke ut fra økonomisk-egoistiske motiver.

Trenger ingen gallerier

Kunsthandlere lider av at messer blir avlyst på grunn av corona, men kryptokunsten trenger ikke lenger noen gallerier. Markedsplasser på nettet som Foundation eller Nifty Gateway rapporterer om svimlende beløp, men her spiller etablerte selgere og rådgivere fortsatt knapt noen rolle.

Vinnerne er digitalkunstnerne. Lenge hadde de problemer med å selge sine arbeider, fordi de på nettet som regel er gratis og tilgjengelige for hvem som helst. Men nå har NFT og blokkjede forandret dette. Nå er det mulig for dem å tjene penger på sine verk. Dessuten har de nytte av blokkjede hvis deres objekter blir solgt videre.

Gif-bilder og animasjoner får i økende grad den samme rollen som oljemalerier og bronseskulpturer. Eiendomsbevisene på blokkjede kan ikke forfalskes. Dette gjør det mulig å låne ut “originaler” til museer, noe som vil fremme deres etablering som kunstform ytterligere.

Men den nye kunstscenen sliter med manglende transparens, den er vanskelig tilgjengelig. Fysiske gallerier ble tidligere betraktet som lukkede, nå fremstår virtuelle markedsplasser som SuperRare og Nifty Gateway på samme måten. Man må bli invitert inn for å kunne selge noe, og utvelgelsen skjer basert på vanskelig tilgjengelige kriterier. Kunstnerne må også igjennom like lite tilgjengelige betingelser før de får lov til å tilby sine verker der.

Den som fikk tilslaget på Beeples “Everyday”, var en bruker ved navn “Metakovan”. Han betalte med kryptovaluta og er med sitt fondsfirma Metapurse selv på jakt etter investorer. Bak Metakovan skal det igjen skjule seg en tech-investor fra Singapore.

En del av kunsthistorien

Vil hypen om blokkjede-kunst til slutt fremstå som et gigantisk snøballsystem?

– Jeg kan ikke med sikkerhet si om vi akkurat nå er vitne til en prisboble eller til en digital revolusjon innenfor kunstverdenen, sier kunstøkonomen Kräussl. Én ting er likevel helt sikkert: – Beeple-auksjonen vil bli en del av kunsthistorien.

“Burnt Banksy”-aktørene mener også at deres aksjon er et stykke “historie”. Og den var i hvert fall lønnsom. Det digitale samlerobjektet på blokkjede ble solgt for nesten 400.000 dollar – fire ganger så mye som originalbildet kostet. Ifølge brannstifterne skal pengene ha gått til et veldedig formål.

Bildet med navnet “Morons” er i hvert fall svært representativt. Det viser en gruppe mennesker på en kunstauksjon. På bildet leser vi teksten: “Jeg kan ikke forstå at dere idioter kjøper denne dritten.”

Tekst: Patrick Beuth, Michael Brächer, Benjamin Knaack, Carola Padtberg, alle Der Spiegel 
Oversatt og tilrettelagt: Hans Jørn Næss (hjn@kapital.no)