En titt på børsens samlede omsetningstall for oktober er interessant lesning: Foretaket XTX omsatte via sine algoritmemaskiner aksjer for ikke fullt tolv milliarder – og var dermed et av de største meglerhusene på Oslo Børs målt etter omsetningsstatistikken. Suverent på topp, med ikke fullt 30 prosent av all kjøps- og salgsaktivitet, tilsvarende rundt 57 milliarder kroner, som fant sted via kontoen Undisclosed. Dette er en samlekonto for de børsmedlemmene som ønsker full diskresjon på Oslo Børs. Kontoen omfavner ingen norske meglerforetak, kun utenlandske.
Høyt på omsetningslisten ligger også det algoritmedrevne selskapet Instinet, samt amerikanske meglerhus som Goldman Sachs og Bank of America Securities. Dette er aktører som i det alt vesentlige gjør egenhandler – riktignok med visse unntak, forklarer kommunikasjonssjef Geir Harald Aase ved Oslo Børs til Kapital.
– Goldman Sachs kan for eksempel tilby handel på Oslo Børs for andre meglerhus som ikke ønsker et medlemskap her. All handel via i dette tilfelle Goldman Sachs er derfor ikke bare egenhandel, presiserer han.
Men selv om omsetningstallene til aktører som Goldman Sachs og Bank of America Securities også skyldes reelle kundeordre, også fra andre eksterne meglerhus, er hovedmotoren bak deres høye markedsandeler på Oslo Børs etter alle solemerker likevel knyttet til omfattende egenhandel. Spørsmålet er jo således om egenhandel – kombinert med den mer og mer omseggripende algoritmetradingen – egentlig er noe å bry seg om for den jevne privatinvestor, eller for fondsforvalterne som skal sikre sine fondskunder aksjer til en best mulig kurs?
Ja, mener vi.
Må løpe etter kursene
Det massive innrykket all algoritmehandel og egenhandler nå har gjort på Oslo Børs, gjør at en stadig mindre andel av de volumene som ligger fremme ved de enkelte kursnivåene i en aksje, er knyttet til reelle kjøps- eller salgsordre. Problem? Ja, eksemplifisert ved siste ukers festkalas i for eksempel Norsk Hydro Nhy. I løpet av den siste måneden har selskapets aksjekurs steget med rundt 40 prosent, en utvikling i løpet av et såpass kort tidsrom ikke vi kan huske å ha sett før. Vi tror ikke oppturen har blitt drevet frem av et kollektivt norsk og internasjonalt fondsmiljø som på nær sagt samme tidspunkt har funnet ut at det nå er smart å gå tungt inn i Norsk Hydro-aksjen. Men i et godt underliggende børsklima har tilsiget av mer og mer algoritme- og egenhandel sendt kjøps- og salgskursene i Norsk Hydro
gradvis høyere.
For husk: For algoritmer og tradere på jakt etter ørsmå kursgevinster spiller det ingen rolle om en kurs ligger i spennet mellom 30 og 31, eller mellom 40 og 41. Men gjør det det for de som skal forvalte dine og mine fondspenger? Ja, naturligvis!
Med andre ord: Fondsforvalterne som ønsker å gå inn i Norsk Hydro Nhy, blir på grunn av all støyen algoritmene og egenhandelen gir nødt til å jage aksjen til stadig høyere kurser. Fondskundene taper direkte i form av høyere kurser, som i sum gir dem milliarder av kroner i høyere innkjøpskostnader.
Mer egenhandel i ly av indeksordre?
Porteføljeforvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand Asset Management kjenner det historiske handelsmønsteret på Oslo Børs bedre enn de fleste.
