Fondskunder taper milliarder på hissig maskinhandel

En stadig større andel av omsetningen på Oslo Børs drives av algoritmehandel, men også av egenhandel fra utenlandske meglerhus. Børsaktiviteten koster norske fondskunder dyrt.

Hissig maskinhandel: Mer og mer algoritme- og egenhandel bedrer aksjelikviditeten. Aberet er imidlertid kurser som står i fare for å komme mye raskere opp i kurs ved spreke børsperioder som nå enn hva tilfellet hadde vært om andelen reelle kundeordre hadde vært større. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
Investornytt

En titt på børsens samlede omsetningstall for oktober er interessant lesning: Foretaket XTX omsatte via sine algoritmemaskiner aksjer for ikke fullt tolv milliarder – og var dermed et av de største meglerhusene på Oslo Børs målt etter omsetningsstatistikken. Suverent på topp, med ikke fullt 30 prosent av all kjøps- og salgsaktivitet, tilsvarende rundt 57 milliarder kroner, som fant sted via kontoen Undisclosed. Dette er en samlekonto for de børsmedlemmene som ønsker full diskresjon på Oslo Børs. Kontoen omfavner ingen norske meglerforetak, kun utenlandske. 

Høyt på omsetningslisten ligger også det algoritmedrevne selskapet Instinet, samt amerikanske meglerhus som Goldman Sachs og Bank of America Securities. Dette er aktører som i det alt vesentlige gjør egenhandler – riktignok med visse unntak, forklarer kommunikasjonssjef Geir Harald Aase ved Oslo Børs til Kapital.

– Goldman Sachs kan for eksempel tilby handel på Oslo Børs for andre meglerhus som ikke ønsker et medlemskap her. All handel via i dette tilfelle Goldman Sachs er derfor ikke bare egenhandel, presiserer han.

Men selv om omsetningstallene til aktører som Goldman Sachs og Bank of America Securities også skyldes reelle kundeordre, også fra andre eksterne meglerhus, er hovedmotoren bak deres høye markedsandeler på Oslo Børs etter alle solemerker likevel knyttet til omfattende egenhandel. Spørsmålet er jo således om egenhandel – kombinert med den mer og mer omseggripende algoritmetradingen – egentlig er noe å bry seg om for den jevne privatinvestor, eller for fondsforvalterne som skal sikre sine fondskunder aksjer til en best mulig kurs? 

Ja, mener vi.

Må løpe etter kursene

Det massive innrykket all algoritmehandel og egenhandler nå har gjort på Oslo Børs, gjør at en stadig mindre andel av de volumene som ligger fremme ved de enkelte kursnivåene i en aksje, er knyttet til reelle kjøps- eller salgsordre. Problem? Ja, eksemplifisert ved siste ukers festkalas i for eksempel Norsk Hydro Nhy. I løpet av den siste måneden har selskapets aksjekurs steget med rundt 40 prosent, en utvikling i løpet av et såpass kort tidsrom ikke vi kan huske å ha sett før. Vi tror ikke oppturen har blitt drevet frem av et kollektivt norsk og internasjonalt fondsmiljø som på nær sagt samme tidspunkt har funnet ut at det nå er smart å gå tungt inn i Norsk Hydro-aksjen. Men i et godt underliggende børsklima har tilsiget av mer og mer algoritme- og egenhandel sendt kjøps- og salgskursene i Norsk Hydro  gradvis høyere. 

For husk: For algoritmer og tradere på jakt etter ørsmå kursgevinster spiller det ingen rolle om en kurs ligger i spennet mellom 30 og 31, eller mellom 40 og 41. Men gjør det det for de som skal forvalte dine og mine fondspenger? Ja, naturligvis! 

Med andre ord: Fondsforvalterne som ønsker å gå inn i Norsk Hydro Nhy, blir på grunn av all støyen algoritmene og egenhandelen gir nødt til å jage aksjen til stadig høyere kurser. Fondskundene taper direkte i form av høyere kurser, som i sum gir dem milliarder av kroner i høyere innkjøpskostnader.

Mer egenhandel i ly av indeksordre?

Porteføljeforvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand Asset Management kjenner det historiske handelsmønsteret på Oslo Børs bedre enn de fleste.

– I år har likviditeten på Oslo Børs vært veldig god. Selv i midten av mars gikk det greit å handle de fleste aksjene notert på Hovedindeksen. Men aktører du refererer til (Instinet, Goldman Sachs, Bank of America Securities og XTX, red. anm.) hevder det gamle argumentet om at de tilfører likviditet til markedet. Det høres positivt ut, men er vanskelig å måle i praksis.

Storebrand-forvalteren peker også på at Oslo Børs fortsatt ikke vil vise megleridentiteten bak de enkelte aksjehandlene.

– Det er synd, for vi ser jevnlig at kursbildet hopper litt når vi legger inn selv små ordre. I den grad dette er frontrunning satt i system på grunn av mer egenhandel, vil kostnaden ved generell handel øke for investorene, sier Thrane Nielsen. 

I den grad dette er frontrunning satt i system på grunn av mer egenhandel, vil kostnaden ved generell handel øke for investorene.
Porteføljeforvalter Hans Thrane Nielsen, Storebrand Asset Management

Han peker også på at andelen penger til indekserte porteføljer har økt betydelig de siste årene.

– Og hvem ser denne flyten og hva brukes denne informasjonen til? Vi vet jo ikke svaret på dette, men det er nok grunn til å grave litt hos de finanskonsernene globalt som både har et megleri og store indeksfond.

– Teslas kurshopp på over ti prosent da aksjen ble meldt klar for S&P500 er jo bare smått absurd, sier Thrane Nielsen til slutt.

Teslas kurshopp på over ti prosent da aksjen ble meldt klar for S&P500 er jo bare smått absurd.
Porteføljeforvalter Hans Thrane Nielsen, Storebrand Asset Management

Norske fondssparere får regningen

Så hva blir moralen: På 90-tallet ble børskursene daglig publisert på radio rundt kl. 12.45 av kjente og kjære børsstemmer. Og nådde den totale dagsomsetningen rundt 300 millioner kroner, var aktørene enige om at dette hadde vært en herlig børsdag. Men i motsetning til i dag var omsetningen da mer eller mindre helt basert på kundedrevne kjøps- og salgsordre. Nå ligger den daglige snittomsetningen på mange milliarder kroner – hvorav en stadig større andel skyldes omfattende, og for all del helt lovlig, algoritme- og egenhandel. 

Men norske fondssparere sitter altså igjen med regningen – i milliardklassen.

børs
aksjer
Investor
Investornytt