Etter en utbyttejustert opptur siden årsskiftet på godt over ti prosent handles S&P 500 til en P/E neste tolv måneder på over 30. Det er på nivåer som det er vanskelig å se for seg kan være utgangspunkt for attraktive årlige snittavkastningsrater, med et platå av aksjer som altså nå er så stivt priset som de er. Men vi har argumentert for det i lang tid – investorenes risikoappetitt på Wall Street ledsages fullt og helt av en amerikansk sentralbank som fortsatt varsler en mild pengepolitikk – og det i flere år fremover.
På den finanspolitiske arena nærmer det seg imidlertid et ubehagelig oppgjør, melder en rekke amerikanske investeringsbanker nå i sine løpende strategirapporter: Den økte selskapsskatten som nå er under utarbeidelse i forbindelse med finansieringen av de enorme stimulanspakkene, vil kunne sende neste års fortjeneste pr. aksje (EPS) notert innunder S&P 500-indeksen ned med i snitt om lag ni prosent, prognostiserer for eksempel Goldman Sachs. I mellomtiden stikker altså verdens mest toneangivende børsindeks mot nye rekordnivåer.
Teknologiaksjer særlig utsatt
For dette vet vi: Biden-administrasjonen, med landets finansminister Janet Yellen i spissen, går nå i bresjen for å øke den amerikanske selskapskatten fra 21 til 28 prosent for å finansiere de nye reformprogrammene. I 2017 fikk president Donald Trump Kongressens velsignelse til å redusere selskapsskatten fra 35 til 21 prosent, og påfølgende år medførte dette kuttet isolert sett til at EPS-nivået blant S&P 500-selskapene økte med i snitt ti prosent.
Men ifølge amerikanske børsmyndigheter var den effektive skattesatsen i enkelte perioder under Trumps regjeringsperiode, som i tredjekvartal 2020, enda lavere: Et S&P 500-selskap ble da underlagt en effektiv selskapsskatt på i snitt 17,5 prosent, mens teknologiselskapene betalte enda mindre i skatt – helt ned mot 14,8 prosent, først og fremst på grunn av at mange av dem har en fleksibel internasjonal forretningsmodell som gir rom for flere skattereduserende initiativer.
De varslede økningene mener altså banker som Goldman Sachs nå vil slå hardt innunder neste års EPS-nivåer på S&P 500-indeksen, og der særlig teknologiselskapenes bunnlinjer er utsatt for de nye skatteøkningene – nettopp hensyntatt deres jevnt over lave effektive skattebelastninger siste år. Bank of America påpeker også dette, og registrerer at siden årsskiftet har en rekke toneangivende teknologiselskaper i USA opplevd økte innlånskostnader. Renteinvestorene krever altså nå mer i påslag for å yte denne type selskaper ytterligere fremmedkapital, hvilket umiddelbart sender nåverdien av selskapenes fremtidige kontantstrømmer ned. Likevel, kursene til tech-giganter som Facebook og Amazon går dag for dag mot nye høyder.
Skattefrykten uteblir, enn så lenge ...
Så hvorfor neglisjerer Wall Street skatteøkningene, det i en tid der markedet er så høyt priset som det er og der S&P 500-indeksen ligger rett i underkant av 4.200 poeng, faktisk høyere enn det nivået aksjestrateger forventer at indeksen skal ligge på ved årsslutt, ifølge Bloomberg?
Jo – markedet spekulerer åpenbart i at skatteforslaget ikke får politisk flertall – eller at selskapene vil fortsette å generere en topplinjevekst som, i kombinasjon med nye margindrivende produktivitetstiltak, vil demme opp for mye av de brysomme skatteøkningene. Og i kulissene gjør sentralbanken hva den kan for å gi sitt bidrag til å holde rentene nede. Likevel – på Wall Street er det risk on – og det med store bokstaver!
