Rentemarerittet forsetter

– La oss først slå fast at europeiske banker har fått juling. Big time. Men de fremstår som billige, sier analysesjef for kredittobligasjoner i SpareBank 1 Markets, Pål Ringholm, til Kapital. 

Europeiske banker har fått juling. Big time. Men de fremstår som billige.

Pål Ringholm, SpareBank 1 Markets

Den ledende europeiske bankindeksen Stoxx Europe 600 Banks nådde nylig sitt laveste nivå siden 1987. Dette skyldes svak lønnsomhetsutvikling over tid, understreker Ringholm – noe som igjen har sitt utspring i en rekke ufordelaktige forhold.

– På generell basis hadde europeiske banker for lite egenkapital før finanskrisen. Den har de måttet bygge opp – og det har kostet. Samtidig har mangel på egenkapital i perioder vært lett lammende for deres vekstmuligheter. Dessuten må man huske på at den europeiske økonomien i perioder, med alle dets regionale forskjeller, tidvis har slitt. Man har også hatt bankkriser som i Hellas, mens man i Tyskland rett og slett har hatt for mange banker. Eurokrisen har samtidig vært med på å presse prisingen av bankene, sier han.

Samtidig har bankenes inntjening, men også utlånsaktiviteten, blitt hardt presset jo lenger ned renten holdes under null.

– I sum har dette spilt seg ut i form av magre tider for europeiske bankaksjonærer.

Les også

Stille før stormen?

Følg nøye med på utviklingen i lange amerikanske renter. Fra bunnen tidligere i sommer er mange av dem klart høyere.

For lav produktivitet

Siden finanskrisen har banker over hele verden, dog med unntak av Norge, generelt gjort det svakere enn resten av aksjemarkedet.

– Det er europeiske banker som er den største taperen, og bildet er det samme i 2020, sier Gunnar Torgersen, porteføljeforvalter renter i Holberg Fondene.

En av hovedårsakene er stadig lavere renter, som altså gjør det mer krevende for banker å opprettholde sine rentemarginer.

– Negative styrings- og statsobligasjonsrenter i Europa har gjort det ekstra krevende for europeiske banker, ettersom det har vist seg å være vanskelig å operere med negative innskuddsrenter. I tillegg har makrobildet i Europa vært svakere og demografien mer krevende, noe som virker hemmende på fremtidig vekst. Et forholdsvis høyt kostnadsnivå og lav produktivitetsutvikling hjelper heller ikke på. Et svært krevende regulatorisk regime har også vært kostnadsdrivende, sier Torgersen. 

Han tilføyer: 

– Et siste poeng er at europeiske banker har mindre inntekter fra Investment Banking-aktiviteter enn sine amerikanske kolleger. Tapene for europeiske banker er også store i kjølvannet av Covid-19.

Europeiske banker handles nå i snitt på P/B rundt 0,4, noe som er historisk lavt.

Derfor mener flere analytikere, ifølge Holberg-forvalteren, at dagens bankprising begynner å bli attraktiv. Han mener en viktig driver i så måte vil være utsikter til stigende renter – men enn så lenge holder Holberg Fondene seg på armlengdes avstand:

– Vårt globale fond er for tiden ikke investert hverken i europeiske eller amerikanske banker.

Les også

Rykker tilbake til start

Jens Ulltveit-Moes formue har stupt fra 8,3 milliarder kroner på topp i 2007 til rundt 800 millioner i dag. Ulltveit-Moe sier likviditetsproblemene i konsernet hans er fikset, og vil satse videre på det grønne skiftet.

Negative prisimpulser

Bankaksjer gjør det altså ikke særlig bra når rentene er lave. Stigende renter synes derfor å være en av de viktigste katalysatorene for at investorer vil begynne å plukke inn historisk sett svært så attraktivt prisede europeiske banker. Men den europeiske sentralbanken (ECB) har åpenbart ikke noe hastverk med å revurdere sin pengepolitikk i en mer offensiv retning: Banken forventer nemlig at inflasjonen vil fortsette å være negativ de neste månedene – før den blir positiv igjen tidlig i 2021. De pengepolitiske lettelsene vil dermed fortsette, mener blant annet Nordea Markets. De ser konkret for seg at PEPP-programmet (ESBs pandemitiltak) utvides med 500 milliarder euro, og at de billige utlånene til bankene (TLTRO) utvides til enda bedre vilkår.

I dag ligger ESBs styringsrente på null prosent, mens bankens innskudds- og utlånsrenter er på henholdsvis minus 0,5 og pluss 0,25 prosent.

Lunkne til nordiske banker

Analytikere Kapital tidligere har vært i kontakt med, er jevnt over avventende med å anbefale store nordiske banker, til tross for seneste års svake kursutvikling.

– SEB skiller seg ut ved å ha en større andel av inntjeningen som er avhengig av transaksjonsnivået i økonomien, noe vi vurderer som negativt i dagens situasjon. Videre har SEB en utlånseksponering som er mer rettet mot bedriftsmarkedet, som historisk sett har gitt større tap enn boliglån ved tidligere økonomiske nedturer, uttalte nylig Christoffer Adams, analytiker i Kepler Cheuvreux, til Kapital. Han opererer nå med en salgsanbefaling på den svenske storbanken SEB. Hos Arctic Securities har man en hold-anbefaling på alle de svenske storbankene som Nordea, SEB, Handelsbanken og Swedbank.

– Vi opplever at de svenske bankene nå er relativt fair priset i forhold til forventet avkastning, og vi tror andre banker vil kunne gi investorene en bedre avkastning, uttalte Joakim Svingen for kort tid siden til Kapital. Derimot mener han det er smart å kjøpe Danske Bank.

– Dagens kursnivåer på Danske Bank-aksjen tror vi er et godt verdicase for de med lengre tidshorisont, og vi har nå en kjøpsanbefaling på aksjen med kursmål 120 danske kroner (rundt 170 norske kroner, red. anm.), uttalte han videre.

Don’t stress

Og bare så det er sagt: Amerikanske banker, notert innunder bankindeksen S&P 500 Banks Index, har også kommet klart ned i år. Men noe reversering med det første er lite trolig, om man lener seg mot konklusjonene trukket i en analysegjennomgang av de amerikanske bankene nylig publisert i den britiske næringslivsavisen Financial Times. Den har hovedtittel: US bank investors: Don’t stress. Med andre ord oppfordres investorene til å vente med å gå inn i, ved flere tilfeller, utbombede amerikanske banker.