<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Stille før stormen?

Følg nøye med på utviklingen i lange amerikanske renter. Fra bunnen tidligere i sommer er mange av dem klart høyere.

Holder kruttet tørt: Den amerikanske sentralbanksjefen, Jerome Powell, har enn så lenge ingen intensjoner om å dra i gang en mer innskrenkende penge- og kredittpolitikk. Dette gir seg utslag også i svært så lave lange amerikanske statsobligasjonsrenter. Foto: NTB
Investornytt

Den startet altså året på 1,87 prosent. I dag ligger den på rundt 0,75 prosent. Et havari, avkastningsmessig sett, altså. Så, hva snakker vi om? Jo, utviklingen til den amerikanske statsobligasjonsrenten med ti års løpetid. 

Og hvorfor vie den særlig oppmerksomhet? For en egenkapitalinvestor på Oslo Børs får det da vitterlig holde med å være oppdatert på Norges Banks pengepolitikk, tenker kanskje noen. Det er feil, fordi en mer sentral og toneangivende rente skal man som investor lete lenge etter. En titt tilbake til høsten 2018 vitner nettopp om akkurat det.

For nøyaktig to år siden begynte langrenten i USA å skyte voldsom fart, i dette tilfelle tuftet på utsikter til at den amerikanske sentralbanken, under ledelse av den relativt nytiltrådte topplederen Jerome Powell, måtte se seg nødt til å legge om pengepolitikken i en enda mer offensiv retning i frykt for en klart høyere inflasjonstakt. Renten vi her snakker om nådde godt over tre prosent. Responsen uteble da heller ikke på Oslo Børs, som på forholdsvis kort tid dundret ned nærmere 20 prosent, ledsaget i første rekke av sykliske og oljerelaterte aksjer. 

Spørsmålet er om 2021 byr på tilsvarende rentesjokk.

10 årsstatsobligasjonsrente i USA

Inflasjonstrykket må opp

– 10 års statsobligasjonsrente i USA er, i likhet med resten av verden, på et rekordlavt nivå. Siden rentene begynte å falle tidlig på 80-tallet har investorer og analytikere argumentert med at bunnen er nådd. Japan, som faktisk har vært en god ledende indikator på rentenivået i den vestlige verden, har blitt sett på som et særtilfelle. Min holdning er, og har alltid vært, at renten – dessverre – er upredikerbar, forteller Gunnar Torgersen, porteføljeforvalter renter i Holberg Fondene, til Kapital.

Han peker videre på at de siste ti års aggressive sentralbankpolitikk er uten sidestykke, historisk sett.

– De langsiktige konsekvensene av den er dermed også umulige å mene noe sikkert om. Med renter nær null kan vi med sikkerhet fastslå at avkastningen ved å eie lange statsobligasjoner de neste tiårene blir svært lav, ja, til og med negativ, som følge av kurstap, hvis rentene skulle begynne å stige.

Så hva vil i første rekke kunne trigge en utvikling med økte amerikanske langrenter?

– Hoveddriveren for eventuelt høyere renter vil være høyere inflasjon. Når, eller hvis, sentralbankene en gang skal reversere sine støttekjøp, med andre ord selge statsobligasjoner, vil det alt annet likt legge føringer for høyere obligasjonsrenter, mener Torgersen.

– Hoveddriveren for eventuelt høyere renter vil være høyere inflasjon
Gunnar Torgersen, porteføljeforvalter renter Holberg Fondene

Volatilt 2021?

For kort tid siden påpekte Finansavisen at flere lange renter har beveget seg i en retning som typisk regnes som negativt for aksjer – og viste blant annet til at i USA har den 30-årige statsobligasjonsrenten kommet klart opp målt mot nivåene ved utgangen av juli. Den amerikanske valgkampen pågår for fullt – sittende president Donald Trump ba nylig republikanerne “go big” når det gjaldt å vedta ytterligere finanspolitiske stimulanser – som tradisjonelt sett har bidratt til å trekke de lange rentene opp. Nettstedet www.MarketWatch.com refererte 9. oktober til at den amerikanske ti-åringen hadde tilbakelagt en uke med rentehopp (målt i basispunkter) man ikke hadde observert siden august – nettopp i ly av den omfattende finanspolitiske støttepakken som er under oppseiling i USA. Også de korte rentene fulgte i samme fotspor som ti-åringen. 

Analysesjef for kredittobligasjoner i SpareBank 1 Markets, Pål Ringholm, mener utfallsrommet er stort vedrørende utviklingen til den amerikanske ti-åringen.

– Ja, ingen vet jo med sikkerhet hvor dette ender. Men skal den kraftig opp, må det skje noe med inflasjonen, eller med den økonomiske veksttakten. En høyere rente via infrastrukturprosjekter med Joe Biden ved rattet, og med hele Kongressen med seg, er en vei til høyere renter, sier han til Kapital.

En høyere rente via infrastrukturprosjekter med Joe Biden ved rattet, og med hele Kongressen med seg, er en vei til høyere renter
Pål Ringholm, Sparebank 1 Markets

Kan ramme børsene

I slutten av juli ble renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner notert til litt over 0,5 prosent. Rentefallet har kommet som en kombinasjon av svake børser, særlig frem mot sommeren, preget av usikre investorer som søker seg til såkalte trygge havner – nettopp i form av å kjøpe seg inn i lange amerikanske statsobligasjoner. 

Sentralbankens egne renter, de såkalte Fed funds, gir også rammer for utviklingen til statsobligasjonsrentene. Den amerikanske styringsrenten, Fed funds, har i løpet av de siste 40 årene vært igjennom rundt seks rentesykluser, der hver topp og bunn blir stadig lavere. 

Men ti-åringens seneste oppgang er enn så lenge av kun marginal art. Retningen, derimot, kan likevel være en indikasjon på hva som kan vente børsinvestorene som i år har badet i ultralave renter. For strammer rentemarkedene seg til i 2021, blir det alt annet enn lett å navigere på børsene, inkludert på Oslo Børs.