Det er voldsomme forskjeller i avkastningen til norske bransjefond, og på generell basis indikerer dette høy risiko. Eller, for å si det på en annen måte: Bransjefond kan gå fantastisk bra, men de kan også gå forferdelig dårlig. Betyr dette at man bør styre unna bransjefond, eller er det visse forholdsregler man bør ta?
De fleste bransjefondene som tilbys av norske forvaltere er aktivt forvaltede fond.
Aktivt vs. passivt forvaltede fond
Aktivt forvaltede fond er fond som forvaltes av et team av spesialister som vurderer hver enkelt investering nøye. Litt forenklet er målsetningen å gjøre det bedre enn en referanseindeks – etter kostnader. Alternativet til aktivt forvaltede fond er passivt forvaltede fond, eller såkalte indeksfond, hvor investeringene gjøres automatisk for å “matche” en indeks. Det er lave kostnader ved å forvalte på denne måten, mye lavere enn for aktivt forvaltede fond (selv om kostnadene for sistnevnte riktignok har kommet ned).
Det har blitt rettet endel kritikk mot aktivt forvaltede fond. Argumentasjonen går i hovedsak ut på at forvalterne ikke klarer å slå markedet, og fordi det ikke er noen sammenheng mellom historisk og fremtidig avkastning slik at kundene kan finne gode forvaltere, må dette nødvendigvis bli en dårlig “deal” for kundene, i hovedsak fordi forvalterne skal ha betalt for jobben. Dersom man er enig i kritikken, har aktivt forvaltede bransjefond neppe mye for seg.
Endel industrier går igjen i tabellen, og det er ikke tilfeldig. På sikt vil trolig teknologi, helse, bioteknologi og fornybar energi vokse fortere enn resten av økonomien, så da virker det kanskje logisk å putte endel sparepenger i disse sektorene. Samtidig er det endel bransjefond som har forsvunnet, blant annet energi- og shippingfokuserte fond. Dette er sykliske bransjer, hvor man til stadighet opplever “boom and bust”. Kanskje blir disse industriene for volatile for bransjefond – vi kommer inn på dette senere.
I tillegg er endel industrier svært krevende å sette seg inn i. For eksempel har få av oss forutsetninger for å sette seg inn i hva bioteknologiselskaper jobber med, og da blir det ofte for risikofylt å investere i enkeltaksjer. Den opplagte løsningen blir da å investere i et bioteknologifond.
En annen fordel med bransjefond er at det er lettere å investere med “hjertet” – hvis man vil det. Eksempler kan være å investere sparepengene i fond som investerer i fornybar energi, bioteknologi eller helsesektoren. Her bør det legges til at endel forvaltere nå tilbyr fond som fokuserer på “konsepter” slik som for eksempel det grønne skiftet. Dette gir forvalter et noe bredere mandat, hvilket trolig er en fordel.
Flere argumenter for bransjefond
Morningstar er en ledende leverandør av investorinformasjon, og selskapet er spesielt kjent for analyser og ratinger av fond. Matias Möttölä er Director innen Manager Research og forteller om to variabler som bidrar til diversifisering av en aksjeportefølje:
– For at en portefølje skal være godt diversifisert, og dermed gi best mulig risikojustert avkastning, er det to dimensjoner man kan se på: “størrelse” og “stil”. “Størrelse” betyr at man er investert i både store og små selskaper – dette gir en god diversifiseringseffekt. Den andre dimensjonen, “stil”, betyr at man bør ha en blanding av både vekst- og verdiaksjer, forteller Möttölä.
– Norge har flere tunge råvare- og energiselskaper, men det er én ting som mangler: tunge vekstaksjer. Nettopp derfor kan for eksempel et teknologifond gi god mening for endel norske investorer. Her får man jo nettopp tunge vekstaksjer.
Forvaltere av bransjefond sitter med mye spisskompetanse, og Möttölä mener denne kompetansen har verdi:
– Forvaltere av bransjefond er mer spesialiserte enn forvaltere av for eksempel globale aksjefond, og denne spisskompetansen kan potensielt gi meravkastning for kunden. I tillegg er det en annen fordel som kanskje ikke er så intuitiv: Dersom en forvalter ønsker å påvirke et selskap, er dybdeforståelse av bransjen en fordel, kanskje til tider en forutsetning. Dette har en forvalter av et bransjefond, og derfor har han eller hun også større sjanse for å få gehør for sine synspunkter.
For smale fond kan være farlige
Fondseksperten fra Morningstar ser imidlertid også utfordringer med bransjefond, og man bør spesielt være oppmerksom på hvor bredt investeringsmandatet til fondet er.
– Pr. definisjon har et bransjefond et temmelig begrenset investeringsmandat. Samtidig er det viktig at mandatet ikke er for snevert. Da har forvalter få aksjer å velge i, og det blir vanskelig å skape meravkastning for kunden.
– En annen grunn til at mandatet ikke bør være for snevert, er at dersom en forvalter identifiserer store utfordringer i en industri, bør man ha fleksibilitet og kunne tilpasse seg. Hvis mandatet er for snevert, ender selv den beste forvalter i en “nowhere to run, nowhere to hide”-situasjon, sier Möttölä før han fortsetter:
– Derfor, hvis du investerer i bransjefond, bør du følge litt ekstra med. Det kan ha skjedd store endringer i både bransjen og fondet fra du investerte, og det kan selvfølgelig ha skjedd endringer i resten av porteføljen din også.
Man er sin egen verste fiende
Som vi ser av avkastningstallene i tabellen, kan bransjefond gå veldig bra, men de kan også gå virkelig dårlig. Mye av grunnen til dette er at det jo alltid vil være noen sektorer som gjør det bedre enn resten av markedet.
– Vi begynner nå å nærme oss kjernen i det med bransjefond, sier Möttölä, før han utdyper:
– Det er pr. definisjon en god del risiko tilknyttet bransjefond, og selv om det absolutt er ting som taler for bransjefond, anbefaler vi kun mindre poster i denne typen fond. Vi mener en god tommelfingerregel er at man maksimalt bør ha 5 prosent av porteføljen i hvert bransjefond.
– Så det er altså mer risiko i bransjefond enn et vanlig aksjefond? Det betyr vel at man bør ha en lengre investeringshorisont hvis man har pengene sine i et bransjefond? Samtidig skal man følge litt med, slik at man potensielt kan ta grep – dette tror jeg er forvirrende for mange.
– Ja, i teorien har du rett i at man skal ha en lengre investeringshorisont. Og som du er inne på, er det et krevende område, og det står ikke skrevet i sten hvordan man skal forholde seg til dette, sier Möttölä.
– Vi observerer faktisk endel uheldig investoradferd når det gjelder bransjefond, og årsaken er at de er mer volatile enn for eksempel globale aksjefond. Ofte blir investorer blendet av avkastningen til de bransjefondene som har gjort det best, men innen de har investert, er mye av oppgangen tilbakelagt. Og når fondskursene begynner å falle, blir investorene stresset og selger seg ut. Dette er en kostbar strategi, og på mange måter blir man sin egen verste fiende, sier Möttölä.
Vi observerer endel uheldig investoradferd når det gjelder bransjefond.Matias Möttölä, Morningstar
Har tro på spesialisering
DNB Asset Management er en av Norges største tilbydere av aktivt forvaltede bransjefond. Kapitalforvalteren har hele fem bransjefond med over 20 års historikk, og mest kjent er suksessfondet DNB Teknologi, som har rundt 40 milliarder i forvaltningskapital. Knut Hellandsvik er leder for aksjeforvaltning i DNB Asset Management og forteller hvorfor bransjefond i mange år har vært et satsingsområde hos dem.
– Vårt fremste mål er selvfølgelig å gi kundene god risikojustert avkastning. Vi har lang erfaring med bransjefond, og de fleste har gitt solid avkastning. DNB Teknologi, for eksempel, har gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på hele 17 prosent siden oppstart. Vi har tro på spesialisering og at dette bidrar til gode resultater over tid, sier Hellandsvik.
DNB Teknologi har gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på hele 17 prosent siden oppstart.Knut Hellandsvik, DNB
– Men det er jo ikke bare kundene det er bra for? Bransjefond er jo vesentlig dyrere enn for eksempel indeksfond?
– Et fond som er satt opp for å mekanisk følge en indeks, vil naturlig nok koste mindre enn et fond som forvaltes aktivt. Et aktivt forvaltet aksjefond gir muligheten til høyere avkastning enn indeks, noe et indeksfond ikke vil gi, sier Hellandsvik, før han fortsetter:
– Våre aktivt forvaltede bransjefond koster for øvrig det samme som våre aktivt forvaltede brede fond. Aktivt forvaltede aksjefond koster mer enn indeksfond, men prisene har falt betydelig de siste årene. Vi har satt ned våre priser i flere omganger, senest nå i vinter.
I samtalen med Morningstar ble det påpekt at forvaltere av bransjefond er langt mer spesialiserte enn forvaltere av bredere aksjefond, og denne spisskompetansen har en viss verdi. Hellandsvik er inne på noe av det samme:
– I dag ser vi endel viktige trender som det kan være krevende å sette seg inn i, for eksempel kunstig intelligens eller genterapi. Det kan være krevende for en forvalter med et bredt mandat å sette seg inn i dette, men med et spesialisert team har man mye bedre forutsetning for å forstå slike trender og dermed investere i selskaper som drar nytte av utviklingen. Derfor er vi veldig opptatt av å legge til rette for et tett samarbeid mellom våre bransjespesialister og våre forvaltere med brede mandater.
Det gikk bra i mange år
ODIN Forvaltning hadde i mange år stor suksess med bransjefondene ODIN Maritim og ODIN Offshore. Årene 2013 til 2015 ble imidlertid utfordrende, spesielt for ODIN Offshore, og fondene ble fusjonert i 2015, og ODIN Energi så dagens lys.
På grunn av en fallende oljepris var imidlertid dette ingen god periode for energifond, og ODIN Energi ble ingen suksess. Kundene mistet interessen, og i 2019 ble fondet fusjonert inn i ODIN Global, som for øvrig har gjort det godt i etterkant.
Martin Graftås er spare- og investeringsøkonom og leder for distribusjon i SpareBank 1, eier av ODIN Forvaltning. Han forteller om deres tilnærming til bransjefond:
– ODIN Maritim og ODIN Offshore gikk veldig godt i mange år, og det var en bra reise for kundene. For mange ble nok svingningene imidlertid for store, og endel kunder trakk seg ut, forteller Graftås.
– Vi har sett nøye på det fenomenet at investorer søker det som på kort sikt har gitt god avkastning, og selger seg ut av det som har gått dårlig. Vår konklusjon er at “å time” når man skal kjøpe eller selge fond er en umulig øvelse, og medfører at mange kunder kommer for sent inn i det som går bra, og de selger seg for sent ut i det som går dårlig. Til syvende og sist taper de på denne dynamikken. Fra vårt ståsted er det derfor bedre å ha et langsiktig perspektiv og investere i fond med bredere eksponering slik at man ikke er avhengig av å treffe det som er “på moten” akkurat nå.
– Er det derfor dere nesten ikke har bransjefond i dag?
– Det stemmer. Med unntak av et eiendomsfond har vi gått helt bort fra bransjefond. I dag har vi aksjefond som har kvalitetsorientert investeringsstil og geografiske mandater. I tillegg har vi et bærekraftfond med relativt bredt mandat. Vi mener dette er det beste for kundene.
Med unntak av et eiendomsfond har vi gått helt bort fra bransjefond.Martin Graftås, SpareBank 1
– Så det frister ikke med bransjefond?
– Nei, på nåværende tidspunkt har vi ingen ambisjoner om å etablere bransjefond. Vi tror at for de fleste av kundene våre passer det bedre med en bredere eksponering. Det ser vi at våre institusjonelle kunder også ønsker. Det at vi har beholdt eiendomsfondet skyldes at eiendom har gitt god avkastning over tid. I tillegg tror vi genuint på at det er bedre å kjøpe børsnotert eiendom i stedet for eiendomssyndikater. For mange av våre kunder er dette det eneste alternativet til eiendomseksponering utover å kjøpe fast eiendom på egen hånd. Ulempen i eiendom er at det svinger mye. Derfor er vi opptatt av at dette skal være krydder i en portefølje.
Kritisk risikoekspert
Risikoekspert Halvor Hoddevik har lang fartstid som rådgiver innen finansiell og kvantitativ risikostyring. Han er i dag arbeidende styreformann i rådgivningsselskapet Rann, og har de siste årene blant annet fått oppmerksomhet for å ha rettet et kritisk søkelys på Statkrafts egenhandel og Oljefondets aktive forvaltning.
– Det viktigste å se på når man evaluerer verdien av bransjefond, er om dette er noe som kan forbedre forholdet mellom risiko og avkastning i porteføljen din. Svaret er at i forhold til et globalt indeksfond er det ikke det, og derfor er bransjefond heller ikke et godt valg når man skal investere. Kort fortalt kan du ikke forvente at bransjefond gir meravkastning, og du pådrar deg unødvendig risiko, sier Hoddevik.
– Hva bunner dette i? Er det mye risiko tilknyttet bransjefond?
– Ja, pr. definisjon er det det i forhold til et globalt indeksfond. Det er begrenset diversifisering i et bransjefond, og man er samtidig prisgitt aksjeplukkers dyktighet. Sistnevnte kan jo slå begge veier, og det eneste som er sikkert, er at dette er god butikk for forvaltningsselskapet.
Du kan ikke forvente at bransjefond gir meravkastning, og du pådrar deg unødvendig risiko.Halvor Hoddevik, Rann Rådgivning
– Så det er bare å styre unna mener du?
– Nei, så kategorisk skal jeg ikke være. Forskning viser at det kan være bedre å spre seg over bransjefond enn over ulike land. Med en stadig mer integrert verdensøkonomi, hvor ulike land typisk spesialiserer seg på bestemte teknologier, kan man oppnå større risikospredning ved å spre seg over ulike bransjer enn over ulike land. Men det er uansett mindre effektivt enn et globalt indeksfond, hvor vektingen mot land og bransjer varierer over tid i takt med relative verdsettelser. Investorer kan dessuten ha bestemte grunner til å ønske å investere i gitte bransjer, og hvis dette er et premiss som ligger i bunn, kan bransjefond ha noe for seg. Men hvis det er risikojustert avkastning på investeringen isolert sett som er kriteriet, skal man huske på at det er vanskelig å forutse hvilke industrier som vil gi best risikojustert avkastning fremover, sier Hoddevik før han fortsetter:
– Bransjefond starter dessuten i motbakke fordi de typisk koster mer enn fire ganger så mye som et tilsvarende indeksfond.
– Betyr dette at vi kun skal investere i indeksfond?
– Indeksfond er det beste utgangspunktet. Det er andre fond man kan supplere med som det er dokumentert at skaper forventet meravkastning, men det er ikke bransjefond. Eksempler på fond som kan bidra til en forbedret avveining mellom risiko og avkastning er faktorfond, som momentum-, verdi- og lavvolatilitetsfond. Slike fond tilbys etter hvert også av norske kapitalforvaltere.
Vurderingene
Det er opplagte fordeler med indeksfond, og derfor virker Halvor Hoddeviks råd om at dette bør være grunnmuren i enhver aksjeportefølje fornuftig. Samtidig har både aktiv forvaltning og bransjefond en god del for seg.
Matias Möttöläs råd om å følge med på hva man har investert i er også verd å ta med seg. Den enkleste måten å gjøre dette på, er trolig å følge med på “ratinger” fra Morningstar eller lignende aktører. Matias Möttölä hadde mange gode refleksjoner rundt bransjefond, men hans tommelfingerregel om at man maksimalt bør ha 5 prosent i hvert enkelt bransjefond bør nok tas med en klype salt. Mange av oss kan trolig fint kan ha mer, men det avhenger selvfølgelig av ens livssituasjon.
For de som vil gå mer i dybden, ligger det mye informasjon i rapportene og den faktiske kurshistorikken til fondene. Eksempelvis har flere bransjefond rettet mot teknologi og fornybar energi gjort det bra de siste årene. Hvordan avkastningen har blitt oppnådd er oppløftende: Kursene steg mindre enn referanseindeksen da markedet var brennhett, men etter at boblene sprakk, har fondene gjort det mye bedre enn referanseindeksen. Årsaken er trolig en kombinasjon av at forvalterne har unngått de mest opplagte landminene samtidig som de har investert mer i selskaper med gode kontantstrømmer. Dette vitner om godt håndverk.
