Ikke flørt med tilbakekjøpene

Mange investorer har nok opplevd å få en inngående telefon fra meglere og analytikere der mantraet er: – Kjøp denne aksjen nå, det har nemlig kommet meldinger om at selskapet setter opp et tilbakekjøpsprogram av egne aksjer. Slike programmer har som hovedmål å støtte opp under egen aksjekurs – ikke bare ligger det i det minste finansielt sett positive signaler fra selskapsledelsen og dets styre når slike initiativ dras i gang, aksjekursen skal også, teoretisk sett, få et løft ettersom det blir færre egne aksjer i omløp. Og færre aksjer betyr alt annet likt at fortjenesten pr. aksje skyter fart – dermed blir selskapene også billigere, ved at P/E-multiplene blir redusert. Og tilbakekjøpsaktiviteten er det ikke noe å si på. Ifølge analyser fra kapitalforvaltingsforetaktet Janus Henderson kjøpte de 1.200 største globale børsselskapene i fjor tilbake egne aksjer i et volum som representerer en tredobling på ti år. 

Men aksjonærene har gjennomgående ingen grunn til å juble.

Innsidere – flere selger på tilbakekjøpsprogrammer 

For hypotesen om at tilbakekjøp er ensbetydende med kursoppganger, står på tynn grunn: Det amerikanske kapitalforvaltningsselskapet Invesco har satt opp en ETF (Exchange Traded Fund) som investerer i selskaper som har kjøpt tilbake fem prosent eller mer av sine egne utestående aksjer. Dette skulle altså gitt ekstra gode kursoppganger, ifølge teorien, men resultatet viser derimot, ifølge Financial Times, at disse selskapene i snitt har gjort det svakere sammenlignet med den brede amerikanske børsindeksen S&P 500, både i 2023, men også i løpet av den siste tiårsperioden. Riktignok får kursene et løft umiddelbart etter annonseringen av tilbakekjøpene, men over tid viskes de umiddelbare tilbakekjøpsfordelene ut. Hva skyldes så dette? En mulig forklaring kan knyttes til investorenes snikende frykt for at tilbakekjøpene avslører at selskapene ikke finner nok interessante eksterne investerings- eller oppkjøpsmuligheter, i neste omgang hemmende for mer langsiktige, robuste aksjekursoppganger. Og investorene, særlig på Wall Street, merker seg nok også funnene til de amerikanske tilsynsmyndigheter, SEC, som viser at i 2018 ble det observert en betraktelig økning i innsidesalg ganske så raskt etter selskapene meldte om et tilbakekjøpsprogram. SEC har endelig kommet på banen, og denne måneden har det blitt introdusert langt tøffere rapporteringskrav for amerikanske børsselskaper knyttet til tidspunkt for når et tilbakekjøpsprogram sjøsettes og når et innsidesalg finner sted. 

Nye rekordtilbakekjøp venter  

Mens tilbakekjøpsprogrammene ruller og går, fases det parallelt ut rekordhøye dividender. I løpet av førstekvartal utbetalte de 1.200 største globale børsselskapene 325 milliarder dollar, tilsvarende rundt 3.575 milliarder kroner, i kontantdividende. Dette er en økning på tolv prosent målt mot samme periode i 2022. Og i USA, isolert sett, forventer Goldman Sachs at tilbakekjøp blant selskaper notert innunder S&P 500-indeksen i inneværende år vil nå om lag 800 milliarder dollar, vel 8.800 milliarder kroner – men at dette kommer ytterligere opp i 2024. På Wall Street er altså tilbakekjøp fortsatt i vinden – ikke bare blant olje- og finansforetak, men også blant aktører som Apple og Microsoft. Amerikanske teknologiselskaper har typisk over tid vært mer innstilt på fleksible tilbakekjøpsordninger fremfor store utbytteprogrammer. Dette fordi man helst vil unngå å skape forventninger blant egne eiere om at rause utbyttegrader er av permanent art. 

Men data viser altså at selskaper med offensive tilbakekjøpsprogrammer over tid ikke gjør det bedre kursmessig sett, målt mot S&P 500-indeksen, og vitner om en økende investorskepsis mot tilbakekjøp som sådan. Dette er lærdom som også er relevant for investorene på Oslo Børs, da historien viser at ikke alle i utgangspunktet aksjonærvennlige grep fører frem.