Det er ikke mer enn to år siden rentebanen til Norges Bank antydet at styringsrenten ville bli liggende rundt null frem til utgangen av 2022, for så å øke forsiktig. Inflasjonen var ventet å falle ned mot 1,5 prosent i løpet av dette året, fremkom det i Pengepolitisk rapport fra september 2020.
Allerede for et drøyt år siden ble styringsrenten hevet fra det rekordlave bunnivået, og gjennom 2022 har den økt seks ganger til 2,75 prosent. Og slik Norges Bank nå vurderer utsiktene og risikobildet, skal styringsrenten mest sannsynlig videre opp i første kvartal i 2023, uttalte sentralbanken på siste rentemøte i midten av desember.
Rentehevningen kommer ut fra et ønske om å få bukt med den sterke prisveksten som har løpt løpsk og overgått alle forventninger i år. De siste inflasjonstallene for november, som ble lagt frem i midten av desember, viste en prisvekst på 6,5 prosent sammenlignet med november for ett år siden. Inflasjonsmålet til Norges Bank ligger på to prosent.
Ser et omslag
Prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt, men går det som Norges Bank tror, vil styringsrenten ligge rundt tre prosent neste år. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har holdt seg svært lav.
Samtidig ser sentralbanken nå et omslag i økonomien, og høyere prisvekst bidrar til svekket kjøpekraft for husholdningene. Mindre press i økonomien vil med tiden bidra til å dempe prisveksten, håper sentralbanken.
Dersom presset i norsk økonomi skulle vedvare, og inflasjonen holder seg høy lenger enn anslått, kan det imidlertid bli behov for en høyere rente. På den andre siden kan en mer avtagende prisvekst, eller en større økning i arbeidsledigheten enn ventet, føre til at renten blir lavere enn det som nå er anslått.
Jokeren i 2023
Selv om renten er på et lavt nivå historisk sett, er dagens rentenivå ikke opprettholdbart for norsk økonomi over tid. Derfor legger vi til grunn at Norges Bank vil kutte rentene fra andre halvår 2023. En betydelig oppsiderisiko for rentene er om lønnsoppgjøret til våren blir friskere enn Norges Bank har lagt til grunn.
En annen faktor som i større grad kan spille inn på rentesettingen i 2023 er den norske kronen.
– Den norske kronen har ikke vært viktig for rentesettingen på en god stund, men dersom det blir slik at renteforskjellen mellom Norge og omgivelsene øker dramatisk, kan det føre til en markert svekkelse i kronekursen, noe som i sin tur kan gjøre det vanskeligere for Norges Bank å få inflasjonen ned igjen. Kronen kan med andre ord bli en joker for rentesettingen i 2023, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.
Undervurderte støttetiltakene
Den ville prisveksten vi har sett i år kan forklares med at et samlet analytikerkorps, sentralbankens inkludert, undervurderte inflasjonsvirkningen av myndighetenes enorme støttetiltak gjennom pandemien, mener sjeføkonomene Haugland og Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Jevnt over undervurderte man også effekten av oppsparte midler, både hos husholdninger og bedrifter, gjennom pandemien – som følge av for kraftig stimulans fra både penge- og finanspolitikken. På toppen fikk vi høy inflasjon gjennom tiltagende energipriser etter at krigen i Ukraina brøt ut, sier Martinsen.
Sett i ettertid har nok Norges Bank gjort det eneste riktige, mener sjeføkonomen. Det er i 2023 pengepolitikken virkelig kan gjøre utslag.
– Fortsatt høy inflasjon sammen med avtagende vekst og klart svakere utsikter krever en mye bedre presisjon i pengepolitikken, avslutter Martinsen.
