Detaljhandelen står foran et knalltøft år. Rammebetingelsene for detaljistene er på kort tid blitt snudd på hodet, fra et konsumorientert hjemmepublikum som i ly av pandemien og lave renter strødde om seg med handleposer, til en situasjon som nå med galopperende inflasjonsrater, skyhøye renter og press på reallønnene – med dertil færre besøk i butikkene. I 2023 vil man se flere opphørssalg på tvers av mange bransjer, spår vi, når mange detaljister møter sviktende etterspørsel med ikke-bærekraftige priskampanjer, i sin tur altså ødeleggende for deres virksomhet.
For neste år heiser vi det røde flagget for konsumrelaterte virksomheter, også når man vet at husholdningenes forbruksiver kommer under kraftig press ettersom deres gjeldsutgifter allerede er de høyeste siden 2000. Og grensehandelen vil fortsatt gi store utfordringer for hele bredden av norske detaljistforetak.
Børsen forteller hva som kommer
Og en titt på Oslo Børs gir i bunn og grunn en god indikasjon på hva de finansielle investorene tenker rundt detaljhandelssektoren i 2023. Interiørkjeden Kid har hatt et vondt år på børsen med et årsfall i selskapets aksjekurs på over 30 prosent. Tredjekvartalstallene viste et driftsresultat på 56 millioner kroner, en nedgang på 22 millioner målt mot samme periode i fjor. I 2022 har aksjonærverdier for 1,3 milliarder gått tapt i lys av det bratte kursfallet. Sportskjeden XXL handles til historisk lave kurser, der så vel operative som finansielle utfordringer fortsetter å ri selskapet og dets eiere. Kles- og interiørkjeden H&M meldte tidligere i høst at de ser seg nødt til å kutte kostnader på jakt etter bedre lønnsomhet. Konsekvensen blir at rundt 1.500 stillinger ryker.
Varehandelsindustrien er med andre ord allerede under press – Statistisk sentralbyrås tall for varehandelsomsetningen fra september til oktober viste en nedgang på 0,3 prosent. Trenden for de siste månedene er dermed nedadgående, og varehandelsomsetningen i oktober var fem prosent lavere enn på samme tid i fjor.
Omsetningsvolumet i norsk varehandel rapporteres nå å være på vei ned mot nivået før pandemien. Og ifølge en analyse av BDO, nylig gjengitt i Finansavisen, tror over 70 prosent av norske handelsbedrifter på enten flat eller fallende omsetning til neste år. Konsulentselskapet har aldri før registrert en større pessimisme.
Har realøkonomiske konsekvenser
Til neste år forventer Statistisk sentralbyrå at det private konsumet bare vil øke med 0,8 prosent, en prognose bygget på at rentetoppen ikke er nådd, og at man må stålsette seg for en reallønnsnedgang gitt de høye inflasjonstallene. I NHOs nye makroprognoser skriver man at økningen i boliglånsrentene vil redusere gjennomsnittshusholdningens kjøpekraft med minst et par prosent. Lav jobbvekst betyr også lav inntektsvekst, isolert sett. Samlet sett anslås derfor husholdningenes realdisponible inntekt å avta både i år og neste år. Imidlertid tror NHO at noe av nedgangen vil motsvares av lavere sparing, slik at privat forbruk forventes å vokse med en prosent i 2023.
Varehandelen i Norge er den viktigste arbeidsgiveren i privat sektor. Totalt sysselsetter den rundt 330.000 personer, som representerer tolv prosent av alle med jobb i Norge. Et signifikant fall i detaljhandelen, slik vi spår, hemmer altså ikke bare foretakene direkte, men også norsk økonomi som sådan.
