<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Vant i retten – kan likevel måtte punge ut

Datterselskapet til børsnoterte Nordic Mining tok første stikk i striden om verdiene som befinner seg i Engebøfjellet. Men i dommen fremgår det at motparten kan ha krav på et ikke ubetydelig vederlag fra produksjonen.

Omstridt: Det skal etter planene bli gruvedrift i Engebøfjellet i Vevring, noe som har skapt konflikt mellom selskapet som står bak, grunneiere og miljøvernere. Foto: Marit Hommedal/NTB
Næringsliv

– Dommen var som ventet, men vi er veldig glade for å ha vunnet saken på alle punkter. Dommeren bekrefter at vi har rett til å ta ut alle mineralene i Engebø-forekomsten, og det er en viktig avklaring for oss, sier administrerende direktør Ivar Fossum i Nordic Mining   til Kapital.

Nylig ble det kjent at Nordic Minings datterselskap, Nordic Rutile, vant frem mot utfordreren Arctic Mineral Resources (AMR) i Oslo tingrett. Saken gjaldt rettighetene til å lete etter og utnytte mineraler som befinner seg i Engebøfjellet ved Førdefjorden.

Dette fremgår i en børsmelding som selskapet sendte ut. Men det som ikke står i meldingen, er at dommen også inneholder en avklaring som vil kunne få betydning for lønnsomheten i det børsnoterte foretakets prosjekt.

Grunneiers mineral

Engebøfjellet inneholder både rutil, som blant annet benyttes som fargepigment, og industrimineralet granat, som eksempelvis kan brukes til sandblåsing. Nordic Mining har fått konsesjon for det som i utgangspunktet var et rutilprosjekt i Engebø, mens AMR har en avtale med grunneiere i området om granat.

Som tidligere omtalt i Kapital har et av stridstemaene i saken vært hva som er statens mineraler, og hva som er grunneiernes. I dommen finner man en relativt lang og kronglete vurdering av dette, før det konkluderes med at granat er grunneiers mineral, også når det inngår i en sammensatt forekomst med rutil.

Dette er vesentlig fordi grunneierne da kan ha krav ikke bare på tonnøre, en årlig avgift på 0,5 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes, men også ytterligere vederlag dersom deres mineral kan utnyttes selvstendig.

“Grunneieren, eller den som utleder sin rett fra vedkommende, har i slike tilfeller rett til enten å overta mineralforekomstene mot å betale utvinneren (...) et vederlag, eller å overlate utnyttelsen til utvinneren av forekomst av statens mineraler mot at denne betaler et vederlag,” står det i mineralloven.

Lavere erstatning

I dommen kan man lese at Nordic Rutile vant frem “i det vesentlige”. Men erstatningsansvaret ble avkortet med rundt 500.000 til 3,5 millioner kroner, fordi dommeren mener det var god grunn til å få prøvd spørsmålet om eierskapet til granaten.

– Vi er selvfølgelig skuffet over resultatet, selv om vi hele tiden har regnet med at saken må avgjøres høyere opp i rettssystemet, sannsynligvis av Høyesterett, sier advokat Nils-Henrik Pettersson i advokatfirmaet Glittertind, som representerte AMR.

– Når det er sagt, synes vi det er positivt og viktig at retten forkaster Nordic Rutiles prinsipale påstand om at de hadde retten til å utnytte granat. Det betyr at Mineraldirektoratet har lagt en gal tolkning av loven til grunn for sitt vedtak om driftskonsesjon, og at Nordic Rutile må betale erstatning for den granaten de tar ut på Vevring-siden. Det er snakk om verdier i milliardklassen, sier advokaten, som varsler at dommen vil bli anket.

Hans arbeidsgiver mener det er granat verdt omtrent 1,7 milliarder kroner på deres side av fjellet.

– På siden

Administrerende direktør Ivar Fossum i Nordic Mining påpeker at vurderingen av hva som er statens og grunneiernes mineraler, ikke var en del av søksmålssaken. Han mener at dommeren “har gjort en vurdering litt på siden av selve domsavsigelsen”, og kommet til en helt annen konklusjon enn de norske fagmyndighetene har gjort i to runder.

– Vi har et gyldig vedtak fra Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon, og her berøres også dette temaet. Det slår fast at granaten er en del av titanmalmen, og da skal man betale den vanlige avgiften for å ta ut grunneiers mineraler (tonnøre). Så registrerer vi at dommeren har vurdert at granat er grunneiers mineral også i denne forekomsten. Det er vi helt uenige i, og det noterer vi at myndighetene også er uenige i, sier han.

Han viser ellers til at spørsmål om vederlag og tonnøre reguleres av mineralloven, som nevnes i deres børsmelding.

– Dette kan utløse vederlag utover tonnøre?

– Det står i loven, men det sier ikke dommeren noe om. Hun tar ikke stilling til vederlaget.

– Motparten mener det kan være snakk om store penger?

– Vi registrerer at de spekulerer om dette, men vi er innvilget en driftskonsesjon som sier noe helt annet, og det er verdt å slå fast.