Norsk storsamler bygget virtuelt galleri

– Dette er virkelig morsomt, sier Christian Bjelland, som samler på norsk samtidskunst laget etter 1945.

Han har designet og bygget sitt eget virtuelle galleri, hvor han har plukket bilder fra samlingen på rundt 275 arbeider, i hovedsak malerier.

– I denne første virtuelle presentasjonen er det med 90 verk. 16 kunstnere er representert, hvorav fem kvinner og 11 menn. Presentasjonen gir ikke et bredt og representativt bilde av norsk samtidskunst, men representerer én samlers blikk og fokus over de siste 40 årene, sier han.

Deler av Bjellands samling er tidligere vist fysisk både i Lillehammer Kunstmuseum, Stavanger Kunstmuseum og på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.

Designet eget galleri

Det første skrittet for Bjelland var å konstruere et virtuelt visningssted, før bilder av verkene i samlingen ble lastet opp med korrekte mål.

– Deretter kunne jeg “montere” bildene på veggene, og de relative størrelsene på verkene ble riktige i forhold til hverandre, sier han.

Selve visningsstedet er på 1.200 virtuelle kvadratmeter, fordelt på ti rom – noen store og noen mindre.

– Jeg har lagt vekt på god høyde under taket, og på å gi utstillingsrommene en luftig, museal følelse gjennom material- og fargevalgene på vegger, gulv og tak, forteller Bjelland.

Han forteller at det ikke var dyrt, men at han måtte betale en engangsavgift til Artland, samt en årlig vedlikeholdskostnad. Man kan selv velge om samlingen skal være offentlig synlig eller ikke.

Vise kunst fra lagre

– Hvorfor ønsker du å vise samlingen på denne måten?

– I virkelighetens verden står over 90 prosent av min samling nedpakket i magasiner. Med dette virtuelle visningsstedet blir den gjort tilgjengelig for alle som måtte være interessert, når som helst og hvor som helst i verden. For meg personlig er denne tilgjengeligheten selvfølgelig strålende, men jeg tror også den kan være nyttig for andre med interesse for den norske kunstscenen og for internasjonal promotering av norsk samtidskunst, sier Bjelland.

Han tror mange andre samlere, stiftelser og museer med stor fordel kunne tatt i bruk denne typen teknologi. 

– Nøkkelordet er å tilgjengeliggjøre, sier han.

Artland har brukt Bjellands virtuelle galleri i markedsføringen av tilbudet. Andre norske utstillere er blant andre Jo Morten Weider, som var en av seks deltagere i NRK-serien Kunstsamlarane, kunstneren og samleren Anders Sletvold Moe, Golsa-galleristen Gard Eiklid og Subjekt-redaktør Danby Choi.

Det kan også nevnes at den sveitsiske banken UBS har laget et virtuelt galleri som er helt identisk med hallen på hovedkontoret.

Ville bli kunstner selv

Bjelland var selv en ivrig kunstmaler som ung, tok utdannelse på kunstfeltet og er til og med omtalt i Norsk Kunstnerleksikon. Han har blant annet stilt ut i Stavanger Kunsthall og på Husflidskolen i Troms.

I et intervju med Kapital sommeren 2004, da han var 50 år, spurte vi hvorfor han la malerkosten på hyllen.

– Jeg kom klokelig til at jeg ikke hadde den nødvendige drivkraften og stayer-evnen som skiller de få ekstraordinære fra de mange ordinære, svarte han den gangen.

Bjelland utdannet seg til siviløkonom i USA, blant annet ved Harvard. Han har jobbet som konsulent i BCG og sittet i utallige styrer, blant annet som styreleder for Nasjonalmuseet, et verv han til slutt trakk seg fra.

Nå sysler han med egne investeringer, i selskapet som har beholdt navnet fra hermetikkeventyret Chr. Bjelland & Co, og er blant annet styreleder for Dale Fabrikker.

Sæd og krig

Bjelland kjøpte sitt første kunstverk som 21-åring, men begynte ikke å samle på norsk samtidskunst før han var 30. I mellomperioden kjøpte han litografier av store navn som Picasso, Chagall og Munch, men gikk lei av verkene som var laget av kunstnere som ikke levde lenger.

– Jeg fant ut at trykk fra de dødes hender ikke var så utfordrende, men jeg beholdt noen av de fineste, har han tidligere sagt til Kapital.

Lurt var nok det, med tanke på verdiutviklingen.

Det var galleristlegenden Haaken Christensen, som grunnla Galleri Haaken, som lærte opp Bjelland i sin tid. Samleren har knyttet tette bånd til flere av kunstnerne han har bilder av, deriblant Bjørn Carlsen og Leonard Rickhard – den ene kjent for seksuelt ladede motiver, den andre for å male motiver relatert til andre verdenskrig. Bjelland har tidligere fått spørsmål om han “aldri fikk nok av sæd og krig”.

– Det er ikke motivet jeg faller for. Det er først og fremst de maleriske elementene, svarte han den gangen.

De siste kjøpene

Siden 2004 har Bjelland kjøpt rundt 75 nye verk, litt over fire i året.

– Munch-direktør Stein Olav Henrichsen fortalte nylig i podcasten Kunstpraten, som Kapital lager sammen med Finansavisen, at du har kjøpt et Melgaard-verk til dem?

– Ja, det stemmer, men det er gammelt nytt, sier Bjelland til Kapital nå.

– Det var i forbindelse med Munch+-serien på Munchmuseet, og den utstillingen som het Melgaard+Munch i 2015. Da var det et Melgaard-maleri museet hadde lyst på, men ikke hadde penger til. Jeg kjøpte det og langtidsdeponerte det ved museet. Det var et samarbeid som jeg tenker er positivt for alle.

– Hva var det siste kunstverket du kjøpte til deg selv?

– Det var to Ida Ebklad-bilder. Du kan se dem på Artland, sier Bjelland, før han kommer på at han også har kjøpt et flott verk av Vanessa Baird hos Osl.