Stridens kjerne er våtgassproduktet C5+, som Equinor Energy selger til morselskapet Equinor ASA. Førstnevnte er et heleid datterselskap som sitter på Equinor-konsernets utvinningstillatelser på norsk sokkel, samt fungerer som operatør på de norske olje- og gassfeltene.
C5+ er et biprodukt fra Equinor Energys virksomhet som tidligere rett og slett ble brent, før det i en periode ble blandet inn i oljen på Sture-terminalen. Etter at transport- og foredlingssystemet Vestprosess ble åpnet i 1999, har det blitt sendt til Mongstad-raffineriet for prosessering. Idet våtgassen forlater Vestprosess, skifter den eier. Ettersom C5+ på Mongstad benyttes i produkter som har salgsverdi, må den betales for internt i Equinor-systemet. Utfordringen er å finne riktig pris.
“Det finnes pr. i dag ikke noe kommersielt marked for C5+, og internprisen fastsettes derfor etter en formel. Equinor mener at internprisingen som er lagt til grunn mellom Equinor Energy og Equinor ASA er markedsmessig, og at uavhengige parter også ville benyttet en lignende formel,” skriver Rikke Høistad Sjøberg, talsperson for finansiell kommunikasjon i Equinor, i en e-post til Kapital.
Equinor mener at internprisingen som er lagt til grunn mellom Equinor Energy og Equinor ASA er markedsmessig, og at uavhengige parter også ville benyttet en lignende formel.Talsperson Rikke Høistad Sjøberg i Equinor
Skattesmell
Selskapet og myndighetene er enige om at prisen på C5+ må fastsettes ved bruk av en type formel, men de er uenige om hvordan denne skal være utformet. Equinor mener selskapet frem til 2012 betalte systematisk overpris for C5+, før de da byttet ut den gjeldende prisingsmekanismen med en egenutviklet formel, omtalt som “utbytteformelen”.
Denne kom først i stand da Equinor skulle kjøpe C5+ fra en uavhengig aktør, Centrica, og tar utgangspunkt i prisene på andre underliggende produkter enn den tidligere formelen gjorde. I tillegg gjøres det fradrag for kostnader knyttet til prosessering, energiforbruk og frakt. Dette gir gjennomgående lavere pris enn tidligere.
Prisen har betydning for skatteregningen til Equinor. Equinor Energy er underlagt petroleumsskatteloven, og har dermed hatt en samlet skattesats på 78 prosent. Morselskapet i Equinor-konsernet er underlagt alminnelig inntektsskatt, som i den aktuelle perioden var 27 og 28 prosent.
Skattemyndighetene godtar ikke den nye formelen, og mener prisen som ble betalt etter omleggingen ikke var markedsmessig. I oktober 2019 besluttet Klagenemnda for petroleumsskatt å økte Equinor Energys inntekt fra salg av C5+ med omtrent 382 millioner i perioden 2012–2014. Det er dette Equinor nå utfordrer i retten.
– Nødvendig justering
I sitt sluttinnlegg til Oslo tingrett skriver selskapets advokater at det er flere svakheter ved den gamle formelen, og at det derfor var nødvendig å bytte den ut, mens den nye er bygget på enklere og riktigere metodikk. Det vises til at Equinor senere har inngått nye avtaler om kjøp av C5+ med uavhengige produsenter, samt med staten, til de nye vilkårene.
“Innføringen av utbytteformelen var en nødvendig og korrekt justering,” skriver Andreas Bullen og Morten Goller i Wiersholm.
Advokatene mener at også uavhengige parter ville lent seg på utbytteformelen, men ikke akseptert å kjøpe til en pris beregnet etter den tidligere modellen, hvilket underbygger at internavtalen er markedsmessig. Samtidig avvises det at Equinor var i en monopolsituasjon da Centrica-avtalen ble inngått, noe Klagenemnda ga uttrykk for, men heller i en situasjon der begge partene måtte bli enige.
“Equinor Energys inntekter fra salg av C5+ er derfor ikke redusert på grunn av interessefellesskapet med Equinor ASA,” skriver Bullen og Goller.
Selskapet ber om at Klagenemndas vedtak oppheves, grunnet feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Subsidiært anføres det at Klagenemndas skjønn er ugyldig.
– Utnyttet monopolsituasjon
Staten står i det store og hele fast på vedtaket fra Klagenemnda. Oljeskattekontoret mener det er grunn til å tro at Equinor har kunnet diktere vilkårene i kontrakten med Centrica, og peker på flere elementer som skal gjøre den uegnet som sammenligningsgrunnlag.
Staten mener heller ikke at de senere avtalene skal tillegges særlig vekt, men at det er mer riktig å sammenligne med kontraktene som gjaldt for alle de øvrige rettighetshaverne i de samme årene.
“Equinor Energy AS solgte tilnærmet samme volum til Equinor ASA som samtlige øvrige rettighetshavere til sammen (...). Likevel var det bare Centrica og Equinor Energy som oppnådde en lavere pris for inntektsårene 2012–14. Dersom Equinor Energy hadde fortsatt å få den samme prisen som de øvrige rettighetshaverne for inntektsårene 2012–14, ville Equinor Energy oppnådd ca. 382 millioner kroner høyere pris,” skriver advokatene Kaare Andreas Shetelig og Andres Myklebust i Wikborg Rein, som representerer staten.
Oljeskattekontoret mener uansett ikke at utbytteformelen gir markedsmessig pris, fordi den ikke tar utgangspunkt i verdien av produktene som faktisk blir produsert, men i all hovedsak for nafta. Det innrømmes at heller ikke den tidligere modellen var perfekt, men at den har den styrken at den er fremforhandlet av uavhengige parter med ulike interesser.
“Dette i motsetning til utbytteformelen for C5+, hvor Equinor ASA har utarbeidet en ny formel og utnyttet sin monopolsituasjon til å avtale denne med en ny aktør på sokkelen.”
Omfattende rettsrunde
På bakgrunn av det ovennevnte anfører staten at vilkårene for fastsettelse av skjønn etter lovverket som omhandler interessefellesskap er oppfylt, og fastholder at Klagenemnda ikke har gått utenfor rammene av sin skjønnsmessige kompetanse.
Hvem som får rett vil avgjøres i en omfattende runde i tingretten. Det er satt av hele 15 dager til rettsbehandlingen, som etter planen avsluttes den 26. mars.
