– Hva er grunnen til det?
– Det er få internprisingssaker i retten, og domstolen er forsiktig med å gå mot staten i disse sakene. Det krever kompetanse å forstå, sier Skaarberg Holen.
Hun trekker frem Orange Business-saken som et eksempel der hun mener domstolen gjorde en god jobb. Skaarberg Holen representerte det internasjonale telegiganten da saken gikk for norske domstoler.
– Resonnementet fra Skatteetaten var at når konsernet er globalt og går med underskudd i Norge er det gjort noe feil med internprisingen. Domstolen gikk grundigere inn i saken, og konstaterte at hele konsernet hadde underskudd i den aktuelle perioden, på grunn av markedssituasjonen og store investeringer i blant annet datakabler. Det var ikke feil ved internprisingen som gjorde at den norske virksomheten ikke gikk i pluss.
Endte I Høyesterett: Norske Shell kranglet i flere år med norske myndigheter om hvordan forsknings- og utviklingskostnadene skulle fordeles i Norge og andre land. Foto: Bloomberg
Norske Shell i Høyesterett
Et annet eksempel er en skattesak mot med Norske Shell i Høyesterett i fjor.
– Også denne dommen var grundig. Den gikk helt inn i detaljene på hvordan forskning- og utviklingskostnadene ble fordelt i Norge og andre land, og kom til at Shells forslag til kostnadsfordeling hadde mer for seg enn det Skatteetaten hadde konkludert med.
Advokatene mener interprising er blitt et politisk betent område. De viser til at politikere og utenforstående kommenterer sakene i lys av hva som er «rimelig», men konsernselskaper har lov til å handle med hverandre som de handler med andre, forutsatt at det skjer på markedsmessige vilkår.
– Tidligere i år leste jeg en sak om Starbucks i England som betaler lite skatt tross høy omsetning der. Det fremstår rart, men det trenger ikke være det. Det er komplekst og trenger dyptgående analyser, men skaper likevel overskrifter, forteller Jacobsen Hamnes.
Tidligere i år leste jeg en sak om Starbucks i England som betaler lite skatt tross høy omsetning der. Det fremstår rart, men det trenger ikke være det. Benjamin Jacobsen Hamnes, Ernst & Young Advokatfirma
Akkurat hva som er markedsmessige vilkår krever en detaljert analyse. Grunnproblemet er å definere hva som står for verdiskapningen, forklarer Skaarberg Holen.
– Det kan være produksjon, ressursene i produksjonen, markedstilgang , teknologi eller immaterielle rettigheter.
Flyttet til styrerommet
Hun forteller at USA baserer seg på nasjonalitet, altså at der hvor et selskap er registrert skal det beskattes. Derfor var det vanlig, spesielt for amerikanske selskaper, å ha eierskap til immaterielle eiendeler i skatteparadiser. Aktivitet og inntekter ble generert andre steder, men mye av inntekten ble betalt til selskapet som eide rettighetene.
I 2015, da hovedresultatene fra BEPS-prosjektet kom, ble det større fokus på at skattlegging må skje der mennesker skaper verdier og der det tas viktige beslutninger.
En tredje oppfatning er at skatt skal betales der markedstilgangen er.
– Tenk deg en amerikansk registrert bedrift som produserer noe i Norge og har markedet i et tredje land. Da vil vi tenke at selskapet skal beskattes i Norge, men USA vil tenke at det skal beskattes i USA. Hvis det er markedstilgangen som skal vektlegges er heller ikke Norge det riktige landet. Det beste en bedriftsleder kan gjøre er å ha ryddige avklaringer på hvor verdiskapningen skjer og dokumentere på en troverdig måte hvordan den er, sier Skaarberg Holen.
Ifølge EY-advokatene har beslutningene rundt internprising i mange selskaper de seneste årene blitt flyttet fra økonomiavdelingen og opp i styrerommet.
– Å ha en formening om hvor verdiskaping skjer er ikke gitt at kan håndteres på lavere nivåer alene.
Kan bli dobbeltbeskattet
Skaarberg Holen forteller at konsekvensen ofte blir dobbeltbeskatning.
– Nesten alle saker som tas opp i Norge betyr dobbeltbeskatning. Etter en rettssak er det nesten umulig å få avtale med de andre landene om at de retter tilsvarende, sier hun.
Nesten alle saker som tas opp i Norge betyr dobbeltbeskatning Hanne Skaarberg Holen, Ernst & Young Advokatfirma
– Men er det ikke helt sentralt i skatteavtalene at skattyterne skal få slippe dobbeltbeskatning?
– Når det fra Skatteetatens side brukes enkle sjablongmessige tilnærminger, klarer man ikke peke på hvilket land som egentlig skulle hatt en andel av inntekten, og man får dobbeltbeskatning, sier Skaarberg Holen.
Gjennom såkalte Mutual Agreement Procedure (MAP), kalt Gjensidig avtaleprosdyre på norsk, kan skattyterne som er blitt dobbeltbeskattet be skattemyndighetene i de to landene bli enige om hvem som har krav på skatten. Denne ordningen er ofte brukt av norske skattytere.
– Mange av de sakene vi har, som enten kommer ut fra et vedtak fra skattekontoret som ikke blir påklaget, eller fra nemnden, blir gjenstand for MAP-forhandlinger. Det fungerer godt når man har forholdsvis klare interntransaksjoner og partene i transaksjonen er identifisert . I noen tilfeller kommer ikke norske myndigheter til enighet med det andre landets myndigheter Da blir det hel eller delvis dobbeltbeskatning, sier Granheim.
Kan be om avklaring
Det er også mulig å be om avklaring av riktig internpris før man implementerer interne transaksjoner med konsernselskaper i andre land, gjennom en såkalt APA (Advanced Pricing Agreement). Dette er foreløpig ikke veldig utbredt i Norge, men er langt vanligere i mange andre land.
– I internprisingssaker bør man ta strategiske valg tidlig. Skal man klage, skal man gå til domstolen eller skal man gå til MAP. Det er veldig avhengig av saken. Det er mange avveininger som må gjøres underveis, og viktig med god oversikt over reglene, sier Skaarberg Holen.
Prioriterer internprisingssaker: Seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten. Foto: Andreas Agasøster Vatnøy
– Mest detaljert av alle saker
Seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten sier til Finansavisen at interprisingssområdet er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten.
– Dersom skattepliktige gjør feil ved prisingen av transaksjoner mellom selskap i konsern, kan det oppstå store tap i skatteinntekter for staten, sier hun og tilføyer at antallet saker som tas opp til kontroll og endring vært relativt stabilt de seneste årene.
– Endringsbeløpene vil av naturlige årsaker variere fra år til år, beroende på hvilke saker som tas opp, sier Ringså.
Hun viser til at internprisingssaker er komplekse og med store beløp involvert. At ti saker var påklaget eller i prosess med et totalt endringsbeløp på drøyt 14 milliarder kroner i 2020, er ifølge Skatteetaten helt på linje med hva som observeres internasjonalt og i andre skattejurisdiksjoner. Hun avviser at det brukes enkle sjablonger og tilnærminger.
– I internprisingssaker blir både jus og faktum blir utredet svært grundig og detaljert. Regelverket for internprising gir anvisning på en konkret vurdering av økonomisk realitet og verdiskapning i hvert enkelt tilfelle. Analysene i disse sakene er blant de mest detaljerte av alle saker som behandles.
64 prosent av MAP-saker løst
Ringså forteller at det er en kjent problematikk internasjonalt at det i enkelte interprisingssaker kan oppstå dobbeltbeskatning dersom den andre staten ikke er enig i utfallet av en rettsprosess.
Men hun avviser at dobbeltbeskatning er en vanlig konsekvens i internprisingssaker som tas opp i Norge.
– Skatteetaten har heller ikke grunnlag for å si at slik dobbeltbeskatning i større grad gjør seg gjeldende i Norge enn et sammenlignbart snitt av OECD-landene. Vi ser samtidig at en slik dobbeltbeskatning er en utfordring for de som rammes og dette er noe vi adresserer i vår dialog med andre skattejurisdiksjoner og internasjonale fora.
Ringså viser til tvisteløsningsmekanismen, MAP (Mutual Agreement Procedure), som i mange tilfeller kan forhindre dobbeltbeskatning.
– For året 2020 ble 64 prosent av MAP-sakene på internprisingsområdet der Norge var part løst ved enighet eller ensidig endring med den følge at dobbeltbeskatning ble unngått. Kun 18 prosent av MAP-sakene ble avsluttet uten oppnådd enighet, sier hun.
