DNB uten ansvar i svindelsak

Til tross for fire tapte rettsavgjørelser har 13 DNB-kunder, som for fem år siden ble utsatt for bedrageri av en annen DNB-kunde, tilsynelatende ingen plan om å gi seg i kampen om erstatningskravet mot banken.

Som forventet: – Vi har som forventet vunnet frem med vårt syn i totalt fire rettsavgjørelser i denne saken, melder DNB. Her representert ved DNB-sjef Kjerstin Braathen. Foto: Terje Bendiksby
Jus

I perioden 2014–15 skal 13 DNB-kunder ha blitt tilbudt lån fra personer som utga seg for å være formidlere av lån i næringsvirksomhet. For å få innvilget lån måtte saksøkerne overføre penger til en konto i DNB. De 13 saksøkerne overførte såkalte administrasjonsgebyrer på rundt 100.000 kroner til det de trodde var et låneformidlingsselskap. Ingen av de saksøkte fikk noen gang utbetalt lånebeløpene.

Tidligere i år møttes DNB og kundene i Oslo tingrett etter at kundene som ble svindlet hadde tatt ut 13 søksmål. I en dom fra mars gis DNB medhold fullt ut. Nå vil samtlige saksøkere anke tingrettsdommen. Det opplyser deres advokat Erling Torbjørnsson Eggen til Kapital.

DNB har ikke bestridt at saksøkerne er utsatt for bedrageri i form av falsk låneformidling, men anførte i retten at saksøkerne selv har utført betalingene av egen fri vilje, med egne midler, og således tok en bevisst risiko. Dette har ikke sammenheng med bankens plikter etter hvitvaskingsloven, heter det i et tilsvar til retten. DNB trekker også frem at det ikke er opplyst om saksøkerne har forfulgt den bedragerske låneformidleren rettslig for å få tilbake overført beløp, eller anmeldt saken til politiet.

Gruppesøksmål avvist

I 2018, etter at det omsider ble klart for de 13 kundene at de var blitt lurt, reiste de først gruppesøksmål mot DNB for å få erstattet pengene som gikk tapt.

Saksøkerne mente DNB ikke har overholdt hvitvaskingsregelverket, og banken skal, etter deres mening, ha utvist uaktsomhet og påført saksøkerne tap. Kravene oppstod etter at DNB “lot kunden” motta overførsler fra saksøkerne til det de omtaler som en ulovlig virksomhet. Saksøkerne mener DNB videre har “latt” mottageren videreføre eller ta ut midlene, og dermed bidratt til at mottageren sikret seg utbytte av straffbar handling.

Gruppesøksmålet ble avvist av Oslo tingrett i februar 2019, og anken ble forkastet i Borgarting lagmannsrett i juni 2019. Anken til Høyesterett ble også avvist i oktober samme år. Deretter innga saksøkerne 13 stevninger den 10. oktober 2019.

Fra rettsdokumenter fremkommer det at DNB hverken mener det foreligger ansvarsgrunnlag eller årsakssammenheng med et eventuelt økonomisk tap hos saksøkerne. Banken påpeker at hvitvaskingsloven er en offentligrettslig lov som regulerer hvilke plikter en bank har, og at dette ikke er en privatrettslig lov som av private kan brukes som ansvarsgrunnlag i et erstatningssøksmål.

I en epost til Kapital har DNB følgende kommentar til spørsmål om anken:

– Vi har som forventet vunnet frem med vårt syn i totalt fire rettsavgjørelser i denne saken. Vi avventer avgjørelse om mulig anke fra motpartens side, og forholder oss til en eventuell ny rettsrunde dersom det blir aktuelt.

Inside
Jus