I siste nummer av Skiforeningens medlemsmagasin Marka gir Carl Otto Løvenskiold et sjeldent intervju. Dog uten å røpe særlig mange hemmeligheter, men litt nytt får leserne vite om Nordmarkas herre. På spørsmål om han vet hvor mange kvadratmeter boligen hans – Bærums Verk hovedgård, ofte kalt “Slottet i Bærum” – er på, svarer han imidlertid avkreftende.
– Nei, men jeg vet at det er mange.
– Hvordan er strømregningen din nå?
– Den er litt ugrei, vedgår Løvenskiold, som i høst ble rangert som Norges 126. rikeste person på Kapitals 400-liste, med 3,3 milliarder kroner i estimert formue.
For å hjelpe litt på veien om boligens størrelse har vi kikket i arkivene og funnet at hovedgården, som hans tippoldefar baron Harald Wedel Jarlsberg lot bygge i tidsrommet 1840–48, i en periode etter andre verdenskrig fungerte som bolig for ansatte på Bærums Verk. Den gang var slottet innredet med 18 familieleiligheter og 24 hybler! Og det var naturligvis et yrende liv. På det meste, rett etter krigen, bodde det hele 150 mennesker der – den gang huset bygningen norske flyktninger fra et nedbrent Finnmark, har Carl Otto Løvenskiold opplyst til lokalavisen Budstikka.
Vurderte å rive
I 1960-årene vurderte man å rive slottet, som led under manglende vedlikehold og dessuten var blitt ramponert under krigen, da tyskerne bosatte seg der. Men i stedet begynte Løvenskiolds foreldre en svært omfattende restaurering av bygningen. Først i 1988 flyttet Carl Otto Løvenskiold og ektefellen Lise inn i 2. etasje. Og der har ekteparet, som har to sønner, Harald (f. 1985) og Carl Joachim (f. 1988), bodd siden.
– Jeg pleier å si at jeg bor i en leilighet med stor innpakning, uttalte Lise Løvenskiold en gang lokalavisen var på besøk.
Jeg pleier å si at jeg bor i en leilighet med stor innpakning.Lise Løvenskiold til Budstikka
Informasjon hos Kartverket viser at tomten der slottet befinner seg rommer en rekke bygninger, inkludert 12 boliger. Historisk oppgitt areal er på drøyt 1.250.525 kvadratmeter. Nøyaktig kvadratmeterantall for Løvenskiold-parets “leilighet” har vi dessverre ikke fått bragt på det rene.
Kjøpefest under pandemien
Carl Otto Løvenskiold er 13. generasjon Løvenskiold med en historie som går helt tilbake til 1649. Han er Norges største skogeier og kan ferdes rundt i til sammen 430.000 mål med egeneid skog i Nordmarka. I intervjuet med bladet Marka går det også frem at Løvenskiold i helgene har fast base på Sandungen, nord for Kikut og sør før Katnosa, hvor Løvenskiolds farfar bygde en jakthytte i 1940. 69-åringen forteller at han bruker mye tid på hvordan de driver, tar vare på skogen og hvordan de vedlikeholder alle hyttene og plassene i marka.
– Vi har en stor bygningsmasse å ta vare på. Jeg pleier å si – litt spøkefullt – at jeg driver Norges største folkemuseum, sier Løvenskiold, og oppgir antall bygninger han eier i marka til 600.
Vi har en stor bygningsmasse å ta vare på. Jeg pleier å si – litt spøkefullt – at jeg driver Norges største folkemuseum.Carl Otto Løvenskiold, gods- og skogeier
Løvenskiold er i tillegg konsernsjef og eneeier av Løvenskiold-Vækerø, som eier Maxbo-kjeden og flere andre handelsvirksomheter i hele Norge. Konsernet omsatte for 5,5 milliarder kroner i 2021, og fikk et resultat før skatt på 325 millioner kroner. Til sammen er det nå over 60 Maxbo byggvarehus, og skogeieren åpner stadig flere.
Under pandemien kunne Løvenskiold glede seg over en strøm av nordmenn som besøkte hans byggvarehus for å pusse opp både inne og ute. Men det som virkelig har gitt ham et verdiløft det siste året, er tidoblingen av resultatene til trelastleverandøren Bergene Holm i Larvik, der Nordmarkas konge nå eier halvparten av aksjene.