Med sin idylliske beliggenhet ved Heggelivann i Krokskogen er Heggelia godt kjent for mange markatravere på Østlandet.
Stedet drives av ekteparet Randi og John Eystein Willoch, som kjøpte eiendommen for 20 millioner i 2017. Det populære turmålet hadde frem til da vært i Gunvor Grenis eie i 28 år, etter at hun kjøpte Heggeliplassen av Løvenskiold for 500.000 kroner i 1989.
Den gang inngikk Greni og Løvenskiold en avtale om bruksrett av skogsbilveien til Heggelia. Det er denne avtalen skogseieren og ekteparet Willoch har kranglet om i flere år.
Ønsker ellevill prisøkning
Krangelen har vært på runddans i rettsapparatet, inkludert to ganger i Høyesterett. Kapital skrev i fjor at Løvenskiold ønsker å si opp den opprinnelige avtalen, som blant annet inneholdt en årlig fastpris på 2.500 kroner for sommervedlikehold, og erstatte denne med to årlige avgifter på inntil 70.000 kroner – en økning på opptil 2.700 prosent. Begrunnelsen var at bruken og vedlikeholdet av veiene avviker vesentlig fra situasjonen i 1989.
Dette godtar ikke ekteparet, som ønsker å betale et indeksregulert beløp. I henhold til endring i konsumprisindeksen fra 1989 beløper Willochs veiavgift seg til cirka 5.000 kroner i dag.
Sist gang saken var oppe for retten fikk Løvenskiold tingrettens medhold i at oppsigelsen av avtalen var gyldig, men han kunne ikke øke veiavgiftene mer enn konsumprisindeksen. Partene måtte stå for egne saksomkostninger.
Begge partene anket saken: Willoch anket spørsmålet om den opprinnelige avtalen er sagt opp eller ikke, mens Løvenskiold anket punktet om det er han som bestemmer avgiftsnivået i Nordmarka.
Ikke grunnlag for oppsigelse
Tidligere i august falt dommen i lagmannsretten, som har kommet til en annen konklusjon enn tingretten og gir fullt medhold til ekteparet. Lagmannsretten mener det ikke er grunnlag for oppsigelse av den opprinnelige veiavtalen fra 1989. Det innebærer at Løvenskiolds krav om at han kan fastsette veiavgiften bortfaller.
Et sentralt spørsmål i rettssaken dreide seg om kostnadsfordelingen i forbindelse med vedlikehold av veien, blant annet snøbrøyting. For å svare på det tok lagmannsretten stilling til om Willoch var forpliktet til å betale for å kjøre på veier som Løvenskiold har brøytet. Ut ifra avtalen fra 1989 konkluderte retten med at ingen av partene har plikt til å brøyte for hverandre, og at hver part brøyter for egen regning.
“Lagmannsretten mener at avtalen verken er vag eller tvetydig på dette punktet, og har kommet til at kostnader til snøbrøyting ikke skal inngå i veiavgiften for Heggelia,” står det.
Må betale ekteparet 1,4 mill.
Ekteparets anke førte dermed frem, med fullt medhold fra samtlige dommere. Løvenskiold er dømt til å betale Willochs saksomkostninger for lagmannsretten, samt tingretten. Totalt beløper det seg til drøyt 1,4 millioner kroner.
Kapital har vært i kontakt med Carl Otto Løvenskiold, som ikke ønsker å gi noen kommentar til saken.
