DNB krevde over 400 mill. – nå er saken forlikt

Kort tid før partene i den såkalte leterefusjonssaken igjen skulle møtes i rettssystemet, hadde de kommet til enighet på bakrommet. Målstreken kan dermed være i syne i en av landets mest omfattende rettsmaratoner.

Inngikk avtale: Bjarne Skeie har kommet til enighet med bankforbindelsen DNB om oppgjøret etter den såkalte leterefusjonssaken. Foto: Skagerak Maturo
Inside

Man skulle kanskje tro det markerte slutten på den årelange striden om tilbakebetaling av leterefusjon da industrigründer Bjarne Skeie i fjor vant mot staten i Høyesterett. Men det var slett ikke gitt – som Kapital tidligere har omtalt, ville DNB ha omkamp om regningen, og denne høsten skulle alle de involverte igjen møtes i retten.

Det blir imidlertid ikke bli noe av. Partene inngikk nylig et forlik. 

– Det ble oppnådd forlik i saken i forrige uke. Partene er enige om ikke å kommentere innholdet, og vi kan derfor ikke si noe utover dette, opplyser kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin i DNB til Kapital.

Også Bjarne Skeie og hans advokat, Tom Bernhard Knudsen i CLP, er sparsomme med kommentarene og viser til at innholdet er konfidensielt.

Pengeskvis

Det hele startet da Skeie Energy i etterkant av finanskrisen havnet i en pengeskvis og endret fokus fra oppstrøms- til letevirksomhet. Det ble da kjøpt inn seismiske data fra selskapene TGS og PGS for flere hundre millioner kroner.

Kjøpene bedret Skeie Energys situasjon fordi de i betydelig grad ble gjort på kreditt, samtidig som selskapet kunne trekke på en lånefasilitet hos DNB, som på sin side fikk pant i leterefusjonskravet. I praksis ble kreditten da konvertert til likviditet som holdt selskapet flytende. Ved utløpet av 2010 kom det så inn 291 millioner i leterefusjon fra staten.

Problemet oppsto da skattemyndighetene kom frem til at kjøpene ikke var fradragsberettiget, og dermed likevel ikke utløste leterefusjon. Dette ble senere stadfestet i Klagenemnda for petroleumsskatt, noe som utløste den omfattende maratonen i rettssystemet.

Frifunnet

I sakskomplekset finner man både straffe- og erstatningssaker som har involvert Skeie og hans selskaper, TGS og to tidligere direktører. Det hele nådde sitt klimaks i fjor, da Høyesterett først fant at kravet falt utenom morselskapsgarantien til Skeie Technology, før den senere frikjente direktørene, som sto tiltalt for skattesvik.

Likevel har staten greid å drive inn pengene sine. I etterkant av høyesterettsdommen gikk DNB med på å overføre drøyt 426 millioner kroner, fordi det i skattebetalingsloven fremgår at krav om tilbakebetaling av skatt også kan fremsettes mot panthaver.

I rettssaken som skulle opp i høst krevde DNB over 400 millioner kroner av Skeie, TGS og de nevnte direktørene som erstatning for sitt utlegg. Men etter forhandlinger på kammerset er det altså funnet en løsning som alle parter tilsynelatende kan leve med. Dermed kan siste ord i en lang saga være sagt.