Tross et utall runder i retten er ikke balladen om den såkalte leterefusjonssaken over. Den siste omdreiningen går ut på at DNB har rettet et såkalt regresskrav, et krav om å få dekket et beløp banken har betalt på vegne av andre, mot industrigründer Bjarne Skeie og hans selskap. Saken skal opp for Oslo tingrett til høsten, og vil vare i over to måneder.
Ingen av partene er spesielt snakkesalige om det forestående rettsmaratonet.
– Jeg har ingen kommentar, sier Skeie selv når Kapital slår på tråden.
– Vi kommenterer ikke kundesaker i mediene. Dette er dessuten en sak som er berammet for retten, sier kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen i DNB.
Ifølge avisen Fædrelandsvennen har DNB også rettet krav mot de øvrige aktørene som var innblandet i leterefusjonssaken, deriblant to tidligere eks-direktører og seismikkselskapet TGS. Sistnevntes finansdirektør, Fredrik Amundsen, avslår også å kommentere. Han henviser til en dom fra Borgarting lagmannsrett der selskapet i fjor ble frifunnet for medvirkning til grovt skattesvik.
Pengeskvis under finanskrisen
Leterefusjonssaken er kompleks og har duret og gått i en årrekke. Det hele startet da oppstrømselskapet Skeie Energy (senere E&P Holding AS), et selskap der Skeie Technology var majoritetseier, havnet i pengeskvis. Året var 2009, oljeprisen hadde stupt som følge av finanskrisen, og selskapets likviditetssituasjon var meget presset.
I den nevnte dommen beskrives det hvordan selskapet, da det viste seg vanskelig å hente penger på annet vis, endret strategi til også å satse på letevirksomhet. I mai 2009 ble det inngått en rammeavtale med TGS om mulige kjøp av seismiske data. Transaksjoner for i underkant av 400 millioner ble gjennomført senere samme år.
Kjøpene bedret Skeie Energys situasjon fordi disse i betydelig grad ble gjort på kreditt, samtidig som selskapet kunne trekke på en større lånefasilitet hos DNB, som på sin side fikk pant i leterefusjonskravet. I praksis ble kreditten hos TGS, ved hjelp av lånefasiliteten, konvertert til likviditet som holdt selskapet flytende.
Ifølge lagmannsretten ble Skeie Energy fakturert av TGS for omtrent 399 millioner kroner, men kun 144 millioner skulle i første omgang betales kontant. Det resterende ble gitt som selgerkreditt, med rett til å konvertere gjelden til aksjer. Basert på fakturaene kunne imidlertid Skeie hente ut 260 millioner hos DNB, og selskapet fikk da frigjort rundt 115 millioner til andre formål. Ved utløpet av 2010 mottok selskapet så 291 millioner i leterefusjon fra staten, hvorav mesteparten ble brukt til nedbetaling av DNB-lånet.
Leterefusjonsordningen
Anmeldelse og krav
Gjennom ordningen sikret altså Skeie Energy seg et finansielt pusterom, samtidig som TGS kunne bokføre et stort salg og DNB fikk rentebetaling for et lån med sikkerhet i et krav mot staten. Langt på vei en vinn/vinn-situasjon – inntil myndighetene satte seg på bakbena.
I 2013 gjennomførte Oljeskattekontoret et uvarslet bokettersyn i Skeie Energy, og året etter ble Skeie Energy og TGS anmeldt til Økokrim for grovt skattesvik og medvirkning til grovt skattesvik. I januar 2015 fattet Oljeskattenemnda et endringsvedtak der Skeie Energys leterefusjonsgrunnlag for 2009 og 2010 ble redusert med rundt 400 millioner.
I det store og hele var staten av den oppfatning at formålet med avtalen om kjøp av seismikk kun var å oppnå refusjon fra staten. Spørsmålet ble behandlet i lagmannsretten, som mente at behovet for likviditetstilførsel var drivkraften bak og hovedårsaken til transaksjonen. Men det ble ikke funnet bevist at strategiendringen ikke var reell og kun et skalkeskjul.
Betinget betalingsavtale
Høyesterettssaken mellom staten og Skeie Technology omhandlet et krav på omkring 325 millioner kroner, med tillegg av forsinkelsesrenter, som staten fremsatte mot selskapet under morselskapsgarantien.
I dommen fra denne saken fremgår det at staten også hadde reist et krav mot DNB, basert på rollen som långiver. Bakgrunnen er at det i skattebetalingsloven § 1-3 andre ledd fremgår at krav om tilbakebetaling av skatt kan innkreves også av panthaver. Høyesterett skriver at DNB hadde erkjent ansvar for et noe lavere beløp og inngått en betinget avtale om betaling. I avtalen forpliktet staten seg til først å søke dekning hos Skeie Technology.
Skeie vant frem i Høyesterett, som kom til at tilbakebetalingskravet ikke var omfattet av morselskapsgarantien. Dermed ser det ut til at DNB ble sittende igjen med regningen, som banken nå forsøker å velte over på Skeie, TGS og tidligere ledere i selskapene.
