Eksklusiv P-plass for fritidsbåt i urbane strøk koster flesk. Og når antallet båtplasser stadig krymper, presses prisene ytterligere opp. I Norge kjemper eiere av over en million fritidsbåter om anslagsvis 500.000 båtplasser, inkludert private, kommunale og ideelle plasser. Trusselen mot båtforeninger og -lag er kommuner og utbyggere som vil bruke indrefileten av sjønære arealer til bolig- og næringsutvikling. Men båtfolket gir ikke fra seg retten til båtplasser til overkommelige priser uten kamp, og legger stadig hyppigere tvister på dommernes bord i håp om å beholde tilgang til sjøen.
– Vi går stadig oftere i retten for å beholde båtplasser, minst et par ganger i året, sier Stig Hvide Smith, generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF), som er Norges største båteierorganisasjon med 43.000 medlemmer og over 400 båtforeninger kysten rundt. I skrivende stund kjemper generalsekretæren for Tørvikbygd båtlag i Gulating lagmannsrett etter at båtlaget i tingretten ble dømt til å flytte og redusere en 93 meter lang brygge med 49 båtplasser samt ilagt saksomkostninger på 800.000 kroner. Motparten er 12 grunneiere i Kvam kommune i Vestland fylke. Samtidig ruster KNBF til et stort slag om 1.700 båtplasser og opplagsplasser i Bestumkilen på Skøyen i Oslo. Advokatfirmaet Dalan, med partner Christian Bugge i spissen, er engasjert som juridisk våpendrager, ifølge Hvide Smith.
Vi går stadig oftere i retten for å beholde båtplasser.Stig Hvide Smith, generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF)
– Hvis ikke byrådet i Oslo tar seg sammen, så havner dette i retten. Vi har ikke noe imot utvikling av Bestumkilen, men det er bare hårreisende at kommunen ikke tar oss med på laget. Hele 44 prosent av befolkningen nyter deltakelse i fritidsbåtlivet, så dette er ikke bare for noen få, sier generalsekretæren, som mener mange kommuner tror båt bare er for de aller rikeste og handler deretter.
– Vår hypotese er at politikere har et totalt forvrengt bilde av hva båtlivet i Norge er. Den norske gjennomsnittsbåten er 23 fot og har en verdi på moderate 161.000 kroner. Det flyter noen “gin-tonic-palasser“ på Aker Brygge, men disse er ikke på noen måte representative. Vi fortviler over at båtfolk blir stigmatisert på en måte som ikke harmonerer med virkeligheten, sier Hvide Smith.
Det flyter noen ‘gin-tonic-palasser’ på Aker Brygge, men disse er ikke på noen måte representative. Vi fortviler over at båtfolk blir stigmatisert.Stig Hvide Smith, generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF)
– I hvilke geografiske områder er båtplassene mest under press?
– Presset er over hele landet fra nord til sør. Det er naturligvis verst i Oslo, hvilket fører til at oslofolk trekker sydover i fjorden og skaper nye utfordringer der. Men problemet er ikke unikt for storbyer. Dette har blitt et generelt problem over hele landet, fordi kommuner og landeiere har interesser i nærings- og boligutvikling. Vi tror dette er en eskalerende krise, og vi ser at indrefileten av eiendommer i større og større grad blir kommersielt utnyttet. Det er en utvikling vi frykter, sier KNBF-toppen.
– Noen mener fremtiden inkluderer ulike båtdelingsordninger hvor man unngår at noen få båtbrukere legger beslag på mye areal?
– Det er knallbra – og selvfølgelig en vei å gå. Og det kommer vi til å se mye mer av i fremtiden. Men det endrer ikke behovet for båtplasser, som er stort. Det er så fryktelig mange som gjerne vil ha båt og som gjerne vil ha båtplass, sier Hvide Smith.
– Ifølge Finn.no faller interessen for båt dramatisk i år sammenlignet med de siste årene. Vil det avhjelpe presset på båtplasser? At mange ikke lenger har råd til båt og båtplass og selger?
– Nei, det påvirker ikke presset i det hele tatt. Det har vært en boom i båtsalget i noen år, men det selges fortsatt båter. Nå er vi over i et normalår. Det er helt naturlig at det er litt roligere, sier generalsekretæren.
Aker Brygge på pristoppen
Geir O. Hegerroll er daglig leder på Aker Brygge Marina, som ligger på pristoppen for utleie av private båtplasser i Oslo. De har totalt 175 plasser i sentrum og er eid av eiendomsselskapet Norwegian Property. Marinaen tar 1.260 kroner pr. fot av båtens lengde. Det innebærer at en plass til en 40-foter koster 50.400 for en kort sommersesong, mens man må ut med 37.800 for en 30-foter og 25.000 for en 20-foter. Omlag 60 plasser er korttidsplasser som leies ut til drop in-båter og en dagplass (kl. 08–18) koster 200 kroner.
– Vi har ikke tatt noen jafs i prisen, men har prøvd å følge prisindeksen. Våre priser baserer seg på prisene som Steff Herbern brukte i tiden før hans leieperiode løp ut for 8–9 år siden. Da fant vi ut at vi skulle drive havnen selv.
– Likevel; ganske stiv pris hvis man har en stor båt?
– Joda, det er det.
– Hvor lett er det å få leid ut?
– Det går greit.
– Hvordan tror du prisene på båtplasser kommer til å utvikle seg fremover i den indre del av Oslofjorden?
– Det kommer helt an på hva politikerne i Oslo kommune får gjennomført av planer – de ønsker jo å flytte plasser sydover mot Kambo og Moss. Hvis det blir færre plasser innerst i Oslofjorden, så vil prisene drives ytterligere opp, sier Hegerroll.
Hvis det blir færre plasser innerst i Oslofjorden så vil prisene drives ytterligere opp.Geir O. Hegerroll, daglig leder Aker Brygge Marina
Stor pågang hver sommer
Litt lenger syd, ved Asker Marina i Leangbukta, pleier man å få leid ut alle de drøyt 470 private båtplassene for sesongen. Når vi skriver april, står fortsatt 10–15 mindre båtplasser ledige, og det er omtrent slik det pleier å være.
– Når folk kjøper båt, må de ha båtplass, konstaterer driftssjef Morten Groth, som melder om stabil etterspørsel de siste årene. En båtplass fra 3,5 til seks meters bredde har en leiepris fra 18.000 til 54.000 kroner for sommersesongen, hvis man kun leier for ett år. Det er noe billigere om man inngår tre- eller femårskontrakt.
– Reagerer folk på prisen?
– Nei, det er stort sett gjengs prisnivå i Indre Oslofjord. Du finner billigere plasser, men enten holder de ikke samme kvalitet som hos oss, eller så drives bryggene som en kommunal forening, sier Groth, som har selskap av mange båtrelaterte bedrifter i Leangbukta Maritime Senter.
– 15–20 prosent flere tvister
Ettersom antall båtplasser synker og prisene stiger, merker advokat Nils E. Tangedal, også kalt Båtadvokaten, en økning i tvister mellom båtforeninger og medlemmer.
– Det kan vanskelig kvantifiseres, men over de siste fem årene er det kanskje en 15–20 prosent økning, sier Tangedal, som baserer anslaget på forespørsler om rådgivning fra båtforeninger og dels fra medlemmer av slike foreninger. Mange er villige til å gå langt for å vinne frem med sitt syn.
– Basert på reelle oppståtte tvister jeg har deltatt i, eller gitt råd om, er det en økende tendens til at foreningsmedlemmer, eventuelt andre i tilsvarende situasjon, er villige til å gå langt for å “hevde sin rett“. Et særtrekk ved tvister om disse spørsmål er at de kan bli mer intense enn andre typer tvister, med mer uforsonlige standpunkter og krav enn ellers og at medlemmet det gjelder, ofte er villig til å “satse alt“ på å få sin vilje igjennom, sier Tangedal, som har drevet med båtjus i nærmere 30 år. Han mener et godt eksempel på dette er Kjerringøy-saken i Bodø, hvor fire personer mente de hadde rett til å selge sine båtplasser, men ikke vant frem med sitt syn i lagmannsretten. I stedet for å kunne profittere på medlemskapet måtte de fire medlemmene ut med totalt kr 1,3 millioner i saksomkostninger.
Ved siden av marinaen ligger også Leangbukten Båtforening med 1.200 plasser.
– Vi har stor pågang etter båtplasser hver eneste sommer. For de store plassene er det alltid høy etterspørsel og lange ventelister, mens vi i år har litt mindre trykk på plasser for båter under 30 fot, såkalte dagturbåter, sier havneadministrator Roger Rossow. Prisene i Leangbukten Båtforening er klart lavere enn hos kommersielle aktører, men krever medlemskap. Plassene kan bare selges til fast pris via båtforeningen, og omsetninger skjer etter ansiennitetsprinsippet. Etter pandemiutbruddet er det bare folk med tilknytning til Asker som har fått båtplass som følge av krav fra kommunen.
Vi har stor pågang etter båtplasser hver eneste sommer. For de store plassene er det alltid høy etterspørsel og lange ventelister.Roger Rossow, Leangbukten Båtforening
700 plasser i uvisse
I nabokommunen Bærum er imidlertid ikke båtplasser regulert på samme måte, og kan selges fritt på det åpne markedet. Ved Lakseberget i Sandvika forsvinner 700 båtplasser i noen år, mens en ny halvøy skal etableres i Sandviksbukta med gjenbruk av steinmasser fra nye E18 og Fornebubanen. Det er fortsatt ikke avklart hvor båtene som mister plassen sin skal ligge i årene arbeidet pågår, og dette skaper uro i det lokale markedet for båtplasser. Ved kjøp koster vanligvis en båtplass i Bærum rundt 100.000 kroner pr. breddemeter. Men mange selgere har håp om å gjøre en kule. På Finn.no ligger en fire meter bred båtplass på Strand båtforening til salgs for 650.000 kroner, mens en tilsvarende plass på Gyssestad båtforening har utropspris 610.000 kroner.
I landet totalt er den dyreste båtplassen på Finn.no, som ikke er naust eller husbåtplass, Sand Marina på Hvaler i Østfold, hvor selger forlanger 750.000 kroner for en plass med 5,2 meters bredde.
