På jakt- og fisketurer kan businessdealer inngått i det lukkede fellesskap bli større enn både utbyttet og fangsten. Så skjedde da en spesiell avtale ble spikret mellom milliardæren Trond Mohn og galleristen Arve Opdahl for snart ni år siden.
Hva skulle en industriherre, som også er en kjent filantrop, og en gallerist snakke om? Det måtte jo bli kunst. Mens laksen nøt godt av skravlet til de to bergenserne og kunne smette unna, ble en gentleman’s agreement om å finanserie en kunstsamling inngått.
Nå er samlingen på 62 verk gitt til Stavanger kunstmuseum. Kunsten vises i utstillingen “Blunk Trond Mohns samling” frem til oktober.
– Mindreverdighetskomplekser
– Jeg måtte jo gi bort samlingen, sier Trond Mohn til Kapital.
At valget falt på nabostorbyen Stavanger virker kanskje underlig når det er snakk om en ihuga bergenser, men det har sine forklaringer.
– Arve har hatt virksomhet der i mange år med Galleri Opdahl. Museet har brukt mitt navn i utstillingen. Det skulle ha stått “gave fra Bergen til Stavanger”. Det er symbolikk. Stavanger lider av litt mindreverdighetskomplekser, det har jeg opplevd i business. Vi byene må bli flinkere til å snakke sammen. Det var hensikten.
– Har gaven lykkes med å bøte på mindreverdighetskompleksene?
– Det har jeg ikke forutsetninger for å si, sier 80-åringen.
Mohn er kjent som en av de største velgjørerne i Norge og har opp gjennom årene gitt flere milliarder kroner i pengegaver til forskjellige formål innen utdannelse, forskning og idrett. Men gaver til kunst er nytt.
“Taler ikke om penger”
Arve Opdahl, som nå har pensjonert seg, også fra galleriet, sier til Kapital at Mohn har vært veldig generøs.
– Hvordan er samlingen bygget opp?
– Det er litt komplisert, jeg ringer deg tilbake senere, sier han.
Kapital hører ikke noe mer fra Opdahl.
Penger taler man ikke om. Det er noe man haver.Trond Mohn
Men Mohn forteller villig at samlingen ble ansett som ferdig da pengene var brukt opp.
– Hvor mye har du gitt i gave til denne samlingen?
– Penger taler man ikke om. Det er noe man haver, sier Mohn.
– Har noen klassikere
– Er du interessert i kunst selv?
– Jeg har noen klassikere. Munch på kontoret og noe Askevold og Normann hjemme. Jeg hadde en kone som var kunstinteressert. Hun døde for lenge siden, sier Mohn, som har ny kjæreste.
– Hva sysler du med om dagen?
– Jeg nyter mitt otium, som man sier. Det er litt skip og eiendom som jeg beskjeftiger meg med.
– Har du også nye prosjekter du planlegger å støtte?
– Jeg sier som så, jeg er ikke ferdig med å gi. Men jeg tar prosjektene som de kommer. Det er stort sett breddeidrett og forskning. Men man må sørge for å tjene penger for å kunne gi, da, sier Mohn.
Donasjonene fases gjennom Trond Mohn Stiftelse, som i fjor byttet navn fra Bergens forskningsstiftelse.
I vinter har Finansavisen blant annet skrevet at Mohn har tatt ut en gevinst i hundremillionersklassen ved å selge tre produkttanksskip som var gjeldfrie. Det er også kjent at han spytter inn et tresifret millionbeløp i det kriserammede helseselskapet Bergenbio.
– Stolt på restaurant
I fjor ble bergenseren notert med en formue på 8,7 milliarder kroner i Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste.
– Har du også blitt fristet til å flytte til Sveits?
– Det har jeg ingen kommentar til, sier Mohn.
Kapital når ham riktignok på telefon fra utlandet, nærmere bestemt det sentrale Italia.
– Jeg solgte pumper i 30 år i Italia og har vært rundt kysten. Jeg er glad i kulturen og menneskene. Italienernes gavmildhet er underkjent. De er flinke til å ta vare på hverandre. Det er ikke noen Rinkeby’er eller Marseille’r her, mener Mohn.
Han refererer til forstaden til Stockholm og havnebyen sør i Frankrike, hvor det er store sosiale problemer.
– Snakker du italiensk?
– Nei, men jeg er stolt når jeg er på restaurant. Når glasset mitt er tomt, sier jeg: Il mio bicchiere è vuoto. Det pleier å gjøre stor lykke hver gang.
Når glasset mitt er tomt, sier jeg: Il mio bicchiere è vuoto. Det pleier å gjøre stor lykke hver gang.Trond Mohn
– Har du noen favorittviner?
– Nå er jeg i Umbria, og her er det mye god vin. Det gir en ekstra dimensjon å drikke vin herfra. Vi holder kontakten. Ha det godt, ciao, avslutter Mohn, som har hus nettopp i Umbria.
Representerer ny generasjon
Stavanger kunstmuseum skriver på sine nettsider at Mohn-samlingen er bygget opp rundt et prinsipp om å inkludere ett verk av hver kunstner. Flere av kunstnerne i samlingen er født på 80-tallet og representerer en generasjon av nylig etablerte kunstnere som fanger opp tendenser i sin samtid. Mediemessig spenner samlingen vidt, her er både malerier, skulpturer, installasjoner, videoverk, tekstil og fotografi.
Nylig skrev Kapital en liten notis om ett av verkene, en skulptur av Iliya Wyller, som var formidlet via Galleri Brandstrup i Oslo. Flere av kunstnerne er representert via Galleri Opdahl, deriblant britiske Dickon Drury. Et annet ungt navn er Liv Ertzeid, som Kapital tidligere har skrevet at er et kunstnerskap med investeringspotensial.
I Mohn-samlingen er også “veteraner” som Per Inge Bjørlo, Dag Erik Elgin og Sverre Wyller.
