<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Slik har det gått Ill.: Kapital

Utpekt som stjernegründere – slik gikk det

I ti år delte Innovasjon Norge ut gründerprisen for kvinner. Alle selskapene lever i en eller annen form fortsatt videre i dag, men der noen har gjort stor økonomisk suksess, ble andre en økonomisk katastrofe. 

Tre av ti som etablerer selskaper i Norge er kvinner. Dette lave tallet skulle Innovasjon Norge få bukt med ved å kåre Årets kvinnelige gründer. Ved å løfte frem og sette et positivt fokus på kvinnelige gründere skulle man bidra til å avle frem flere dyktige entreprenører av det fagre kjønn.

Men i 2019, etter ti år, ble den siste prisen for Årets kvinnegründer delt ut. Hvorfor?

– Det handler om prioritering av midler. Vi har ikke øremerket midler til dette, men det betyr ikke at vi ikke er opptatt av det. Faktisk er det slik at vi er opptatt av integrert kvinnesatsing, men det må skje langs aktivitetene vi har, sier Hjørdis Vik, avdelingsleder ved Vekst- og innovasjonssenteret til Innovasjon Norge i Førde.

I 2020 var 38 prosent av nyetableringene i Norge gjort av kvinner. Likevel gikk kun 0,1 prosent av investeringene til bedrifter med kun kvinnelige gründere, ifølge en rapport fra Unconventional Venture.

Det å ha bevissthet rundt finansiering, som å for eksempel stille krav i finansieringssakene om en viss kvinneandel og mangfold i blant annet styret, kan gi større effekt enn å kåre årets kvinnelige gründer.
Hjørdis Vik i Innovasjon Norge

– Vi er opptatt av å oppnå best resultat. Det å ha bevissthet rundt finansiering, som å for eksempel stille krav i finansieringssakene om en viss kvinneandel og mangfold i blant annet styret, kan gi større effekt enn å kåre årets kvinnelige gründer, mener Vik.

Hun tror også at den lave andelen kvinnelige gründere i Norge kan ha noe å gjøre med at mange av de største vekstbransjene er mannsdominerte.

Gründersenter: I 2015 etablerte Innovasjon Norge et eget nasjonalt senter for gründere i Førde. Her med hele Gründersenteret og tidligere Innovasjon Norge-topp Anita Krohn Traaseth foran i midten med Hjørdis Vik nede til venstre. Foto: Innovasjon Norge

– AS Norge er avhengig av at vi lykkes internasjonalt med flere store vekstselskaper. Vi har færre kvinner i store vekstbransjer som tech. Derfor er det viktig for oss å stimulere til å løfte frem flere kvinner innen tech, gjennom nettverk og koblinger, sier Vik.

Hun mener det er essensielt å gi synlighet til kvinnelige gründere som lykkes, for å inspirere flere kvinner til å satse på egne gründerideer.

– Vi har høy bevissthet rundt å løfte kvinner med potensial inn i de rette nettverkene og gjøre det vi kan for å koble på de riktige investormiljøene.

Kvinner er mer risikoaverse, så det handler om å bygge trygghet.
Hjørdis Vik i Innovasjon Norge

Vik tror også kvinner krever mer trygghet for å satse på entreprenørskap.

– Kvinner er mer risikoaverse, så det handler om å bygge trygghet.

Ungt Entreprenørskap, en ideell, landsomfattende organisasjon som bygger bro mellom skole og arbeidsliv, gjør en viktig jobb på dette feltet, mener Vik.

– Å få implementert deres struktur på systemnivå i skolen og bidra til kompetanse tidlig vil gi trygghet som kan stimulere flere kvinner til å ta steget inn i entreprenørskap. Hvis noen satser, gjør vi det vi kan for at de kan være i stand til å skalere. Det at vi kobler dem til et investormiljø som vil satse på dem, kan også gi den tryggheten som trengs.

Hun oppfordrer gründerspirer til å søke kompetanse, delta på kurs og søke opptak i inkubator.

Du skal ikke være ekspert på alt når du starter. Det er en læringskurve.
Hjørdis Vik i Innovasjon Norge

– Du skal ikke være ekspert på alt når du starter. Det er en læringskurve. Bygg team og sørg for å ha med komplementære fagfolk, og skaff deg nettverket som kan sikre at du lykkes. 

Hun trekker frem Connect Business Angel Network som en fin arena for å snakke med investormiljøet, og påpeker at det finnes flere slike. Hun oppfordrer også til å sjekke ut inkubatormiljøer som for eksempel Mesh i Oslo og Vis i Bergen.

– Kom i kontakt med forretningsutviklingsmiljøer som vet hvordan det fungerer. Vi har også en mentorordning, der du får inntil 30 timer med en mentor. Det er en fin ordning for bedriftene vi finansierer.

Vinnere av Innovasjon Norges pris “Årets gründerkvinne”:

  • 2019: Sigrun Syverud med bedriften Fjong Norge AS
  • 2018: Grete Sønsteby med bedriften N2 Agri
  • 2017: Nuria Espallargas med bedriften Seram Coatings
  • 2016: Kathrine Molvik med bedriften FeC AS
  • 2014: Kriss Rokkan Iversen og Kjersti Eline Tønnessen Busch med bedriften Salt Lofoten AS
  • 2013: Ragnhild Wik & Linda Walsøe med bedriften Wik & Walsøe AS
  • 2012: Siri Beate Damsleth med bedriften Comlight AS
  • 2011: Silje Vallestad med bedriften Bipper Communications AS
  • 2010: Elisabet Norderup Michelson med bedriften Elmico AS
  • 2009: Gry Cecilie Sydhagen med bedriften Metizoft AS

Under kan du lese mer om hvordan det har gått med gründerdamene og deres selskaper som i årene 2009 til 2019 mottok Innovasjon Norges gründerpris øremerket for kvinner. 

Sigrun Syverud Foto: Charlotte Wiig/Innovasjon Norge

Sigrun Syverud med Fjong (2019)

Som utdannet siviløkonom fikk Sigrun Syverud ideen til Fjong da hun jobbet i finansbransjen, der det var forventet at kvinner brukte mye tid og penger på klær. Hos Fjong kan du leie klær i stedet for å kjøpe dem. Men ideen for webplattformen hadde også et globalt perspektiv. Klesindustrien er en av de mest forurensende i verden, og Syverud ønsket å bedre utnytte ressursene ved å gi folk mulighet til å leie klær heller enn å stadig kjøpe nytt.

Fjong Norge AS, som Syverud eier snaut 27 prosent av, har hatt rød bunnlinje siden oppstarten i 2017. I 2021 var omsetningen på rundt 2,5 millioner kroner, og resultat før skatt på minus 4,4 millioner.

Det siste året har Fjong likevel hatt suksess med å lansere tjenesten i Danmark, som sitt første marked utenfor Norge, og i januar inngikk Fjong et samarbeid med danske DK Company, Danmarks nest største multimerkeselskap.

Syverud sa til Shifter i fjor sommer at selskapet hadde økt inntektene med rundt tregangeren så langt i 2022 sammenlignet med 2021, og at målet for 2022 var en omsetning på åtte millioner kroner.

Kapitalen har de siste årene hovedsakelig gått til å utvikle produktet, hvor en av de nyere lanseringene er klesmedlemskapet Fjong Everyday. Dette er et leiebasert klesabonnement, hvor du betaler en månedspris og kan ha tilgang til et visst antall kvalitetsplagg til enhver tid.

Fjong er etter det Kapital kjenner til nå i en større kapitalinnhentingsrunde, hvor pengene skal gå til ekspansjonen i Europa.

Nuria Espallargas Foto: Marion Aaserud Dahlen/European Patent Office

Nuria Espallargas med Seram Coatings (2017)

Materialforsker Nuria Espallargas vokste opp i en akademisk familie i Barcelona, og ble tidlig interessert i data og realfag. Hun tok sin mastergrad i kjemi og doktorgrad i materialteknologi der. Senere ble hun den yngste kvinnelige professoren i teknologi ved NTNU i 2012. Espallargas fikk også NTNUs startpakke for kvinnelige førsteamanuenser, og det var ved NTNU at hun fant formelen som gjorde det mulig å omdanne verdens nest hardeste materiale, silisiumkarbid, til et pulver som kan brukes i beleggindustrien. 

Teknologien fikk patent i 2012, og i samarbeid med NTNU Technology Transfer Office grunnla spanjolen selskapet Seram Coatings, som produserer SiC-pulver for termisk sprøyting, og spesialiserer seg på beskyttelsesbelegg som kan brukes på maskindeler og turbiner i flyindustrien. Det forventes at belegg basert på silisiumkarbid har overlegne egenskaper sammenlignet med konvensjonelle industribelegg.

Selskapets produkt “ThermaSiC” gjennomgår nå en kvalifiseringsprosess med et utvalg partnere, og dersom ThermaSiC fungerer etter hensikten, vil selskapet kunne tilby et belegg som er mer slitesterkt og lettere enn konkurrerende produkter på markedet i dag, noe som igjen skal gjøre det mer kostnadseffektivt og miljøvennlig enn dagens materialer. Brukstilfeller for ThermaSiC inkluderer, men er ikke begrenset til, bilindustrien, luftfart og romfart, metallurgi, prosessindustri, offshore og ulike industrielle deler og applikasjoner. De tester blant annet belegget for å se hvor godt det motstår slitasje fra sand på månen og Mars.

Seram Coatings hovedkontor er på Herøya Industripark i Porsgrunn, hvor de har en produksjonslinje med en årlig kapasitet på ca. 1.000 kilo ThermaSiC. Produksjonslinjen er skalerbar til betydelig høyere volum dersom produktet når proof of concept.

Christen Sveaas’ Kistefos er største aksjonær i Seram Coatings med 28,2 prosent av aksjekapitalen. Espallargas eide selv 21 prosent ved oppstart, men andelen er nå redusert til snaut tre prosent. 43-åringen sitter fortsatt i styret til selskapet som hun i 2017 vant Innovasjon Norges kvinnelige gründerpris for, samt er professor og forsker ved fakultet for ingeniørvitenskap på NTNU.

Kathrine Molvik Foto: FeC

Kathrine Molvik med FeC (2016)

I anledning kvinnedagen 8. mars i år delte Kathrine Molvik et innlegg på Linkedin om hvordan hun som 15-åring var den første og eneste kvinnelige lærlingen i industribedriften Frank Mohn på Vestlandet. Hun forteller at hun var “skitredd”, men gjorde det likevel, og oppfordrer flere kvinner til å gjøre det de drømmer om, selv om de er redde.

Siden lærlingtiden har Molvik jobbet i en tøff mannsdominert bransje, der hun har hatt stor suksess. I 2014 startet hun selskapet FeC, en kompetansebedrift innen sveiseprosesser og materialteknologi med avdelinger i Bergen, Stavanger, Danmark, Polen og Gran Canaria.

Selskapet leverer ingeniørtjenester innenfor sveiseprosesser og materialteknologi, samt opplæring.

Selskapets misjon fra start har vært å effektivisere sveising i store industribedrifter. Etter 15 år som prosjektleder og avdelingsleder med ansvar for rørleveranse til 21 asiatiske skipsverft, og etablering av et verksted med kvalitetsstandarder for sveising, ble det viktig for Molvik å nå ut til flere bedrifter. Hun har bred kunnskap om det å løfte de tradisjonelle sveiseprosessene inn i den digitale og robotiserte fremtiden. Molvik har fagbrev som industrirørlegger/sveiser, rørkonstruksjonsingeniør, sveiseinspektør og sveiseingeniør.

Ved oppstarten eide Molvik 25 prosent av selskapet, før FeC ble heleid av henne, men i fjor valgte 43-åringen å selge aksjemajoriteten til Larvik-selskapet iTec Holding.

– Vårt mål er at vi sammen skal effektivisere industrien. Ikke bare med maskiner og utstyr, men også innen kompetanse og rådgivning. Sammen skal vi bidra til at bedrifter har kvalifiserte medarbeidere med den kompetansen som kreves. Konkurransedyktige bedrifter må i fremtiden ha et bevisst forhold til kvalitetskrav, sa Molvik til Metal Supply i forbindelse med oppkjøpet i fjor.

Kjersti Eline Tønnesen Bush Foto: SALT

Kjersti Eline Tønnessen Busch og Kriss Rokkan Iversen med Salt Lofoten (2014)

Salt ble etablert i 2010 av gründerne Kjersti Eline Tønnessen Busch og Kriss Rokkan Iversen sammen med Akvaplan-niva.

“På et stormfullt seilas med Hurtigruten satt de to gründerne med hver sin ferske doktorgrad i marinbiologi og lurte på hvordan de kunne etablere en egen kompetansearbeidsplass for og om havet midt i verdens vakreste øyrike, Lofoten. Resultatet ble Salt,” heter det på selskapets nettside.

Ti år senere er Salt en etablert kompetansebedrift sentral i arbeidet mot marin forsøpling, og leverer banebrytende felt- og forskningsarbeid om temaet til nasjonale og internasjonale aktører. Men selskapet gjenstår å bli skikkelig god butikk, og det har gått litt opp og ned i omsetning og resultat siden oppstarten. I fjor lå omsetningen på 21 millioner kroner, og resultat før skatt på 315.000 kroner.

Selskapet leverer utredninger, kommer med faginnspill og gir kunnskapsbaserte forvaltningsråd til offentlige institusjoner i Norge og internasjonalt for å sikre en bærekraftig forvaltning av felles blå ressurser. Deres kompetanseteam utgjør mer enn 20 ansatte fordelt på åtte kontorer over hele landet. Deres kompetanse strekker seg fra marinbiologi, naturforvaltning, via pedagogikk, til psykologi, entreprenørskap og jus.

Oppdragsgivere er både offentlige myndigheter, kommuner og private selskaper.

Et av de store prosjektene er Rydd Norge-programmet, Norges første nasjonale ryddeprogram, etablert og ledet av Handelens Miljøfond. 40 prosent av ytre kyst, samt prioriterte vassdrag, skal ryddes innen utløpet av 2023.

Hvert år besøker også Salt ungdommer i nord for å inspirere dem til å skape sin egen fremtid i kystsamfunnene de kommer fra. Selskapet jobber strategisk med kystsamfunn for å bidra til stedsutvikling og stedsidentitet.

Ragnhild Wik og Linda Walsøe Foto: Tonje Kornelie/Innovasjon Norge

Ragnhild Wik og Linda Walsøe med Wik & Walsøe (2013)

I 2006 sa designerduoen Linda Svedal Walsøe og Ragnhild Wik fra Fredrikstad opp faste jobber, og satset alt på design av porselen. De tok da et valg om å produsere i et land der penger til mat på bordet ikke er en selvfølgelighet. De reiste til Bangladesh. Fra starten handlet filosofien om å ta vare på det vi har fått og forvalte det vel for fremtidige generasjoner, og den skandinaviske naturen ble inspirasjon.

Gründerbedriften deres Wik & Walsøe er mest kjent for deres populære design, Alv, som symboliserer drømmer, håp og troen på å gjøre det umulige mulig. Siden har de kommet med en rekke nye designkolleksjoner, og i dag selger selskapet porselensprodukter i inn- og utland, og har slått seg opp som en merkevare av kvalitet.

Walsøe er fortsatt engasjert som både daglig leder og styreleder i selskapet, mens medgründer Wik i 2014 etablerte et keramikkverksted i en stall i Schweigaards gate i Gamlebyen i Oslo. Wik har i dag ingen eierandeler i selskapet, mens Walsøe sitter på nesten halvparten av aksjeandelen.

Selskapet har hatt litt opp- og nedturer med hensyn til omsetning og resultater i årenes løp, men selskapet doblet nesten omsetning og resultat før skatt fra 2020 til 2021. Omsetningen var 41 millioner kroner i 2021, og resultatet før skatt endte på 9,7 millioner kroner.

Siri Beate Damsleth Foto: Morten Brakestad/Innovasjon Norge

Siri Beate Damsleth med Comlight (2012)

– I en mannsdominert teknologibransje blir mange overrasket når de innser at jeg er gründeren, sa Siri B. Damsleth til Innovasjon Norge i 2019, syv år etter at hun mottok gründerprisen for selskapet Comlight.

Damsleth har en bachelor fra BI, med spesialisering innen entreprenørskap og bedriftsutvikling, og etter mange års teknologiutvikling har selskapet Comlight etablert en internasjonal energisparingsplattform tilpasset Smart City-markedet.

Selskapet utviklet verdens første patenterte kontrollsystem for aktivitetsstyrt utendørsbelysning, og Comlight har vunnet en rekke priser for innovasjon og høstet betydelig mediedekning.

Comlights forretningsmodell er skalérbar fordi belysningsbransjen er homogen over hele verden. Sluttkundene, som i hovedsak er offentlige og private veiselskaper, har lange beslutningsprosesser og er avhengig av sertifiseringer og standarder. I tillegg til aktivitetsstyrt belysning håndterer Comlight smart city data som trafikktellinger og hastighetsmålinger. Ambisjonene var å bli globalt markedsledende av smart sensorikk og smarte data innen belysning og Smart City/IoT.

Selskapet hentet i løpet av årene etter oppstart i 2007 til 2019 inn mer enn 60 millioner kroner i privat risikokapital, i tillegg til offentlig støtte. Comlight AS har fortsatt ikke oppnådd sorte tall.

Damsleth eide 35 prosent av selskapet ved start, men sitter nå igjen med rundt en prosent eierandel gjennom selskapet Innotech Invest AS.

– Green tech er et marked i vekst. Det er meningsfullt å kunne gi verden gode løsninger for energibesparelser, sa Damsleth i 2019.

I 2021 gikk Damsleth inn som Business Development Manager i Schneider Electric, et fransk multinasjonalt konsern i Fortune Global 500-rangering som er verdensledende innen produksjon av strømstyringsprodukter, automatisering og løsninger tilpasset disse bransjene.

Silje Vallestad Foto: Thomas Haugersveen

Silje Vallestad med Bipper Communications (2011)

I 2007 hadde Silje Vallestad nettopp levert master på NHH, født sitt tredje barn og kjøpt et svært oppussingsobjekt i Bergen. Hun ble tilbudt lederjobb i PwC, men fulgte heller sin egen idé. Hun ville lage en mobil for barn som kan slå alarm og fortelle hvor de er hvis noe skulle skje. Hun kunne ingenting om mobilteknologi, men laget en forretningsplan. Med den vinner hun NHHs Venture Cup og 100.000 kroner, og selskapet Bipper blir til. Hun gir prosjektet åtte måneder på å gå fra drøm til realitet, og fra første dag er visjonen å bli størst i verden på mobil trygghet. 

Kritiske stemmer mener Bipper er et våpen for å spionere på barna. I tillegg kommer finanskrisen i 2008, og tømmer næringslivet for penger. Men Bipper får stor oppmerksomhet, og Vallestad blir Årets kvinnelige gründer i 2011. Nå har også smarttelefonen kommet, og hun utvikler appen bSafe. Høsten 2011 tar det av, og hun flytter til Silicon Valley for å få en bedre tilgang på marked og kapital.

– Det var tre lærerike år. Jeg lærte blant annet at det ikke er så farlig å gå på trynet som vi tror. I USA er det faktisk A Badge of Honour å ha erfaring med ikke å lykkes. Det gjør deg sterkere og tryggere i ditt neste prosjekt hvis du har evnen til å lære av erfaringene. Jeg erfarte også at det handler om å tørre å tenke utenfor boksen og leve for fremtiden, sa Vallestad i et intervju i Lederne.

Men fra å bli kåret til årets gründerkvinne stod Silje Vallestad plutselig i store pengeproblemer. Egenkapitalen var tapt, og styret varslet at selskapet kunne bli lagt ned. Den opprinnelige bSafe-appen ble en økonomisk fiasko, og den årlige omsetningen i eierselskapet Bipper Communication ble aldri høyere enn 1,5 millioner kroner. Samlet tap kom på 62 millioner kroner.

Tapene skremte ikke Rich Larsen, og han fikk med seg en rekke kjente investorer og rådgivere, inkludert Trond Riiber Knudsen, til å bygge opp selskapet igjen.

I 2013 ga Vallestad fra seg lederstillingen, og i 2015 trakk hun seg helt ut. I dag jobber hun blant annet som foredragsholder, investor og rådgiver for The Royal Commission for Riyadh City i Saudi-Arabia, og med det bistår hun kronprins Mohammed bin Salmans mye omtalte økonomiske utviklingsplan “Vision 2030”.

Elisabeth Norderup Michelson Foto: Privat

Elisabet Norderup Michelson med Elmico (2010)

Elisabet Norderup Michelson er utdannet polymerkjemist og har jobbet med herdeplast siden 1988. I 2003 gikk hun inn som deleier og startet opp herdeplastprodusenten Elmico, sammen med bl.a. Svein Kjennerud. Elmico utviklet herdeplastløsninger i polyurea og polyuretan til spesielt bygg- og anleggsbransjen. 

Polyurea er et herdeplastprodukt som er slitesterkt, elastisk og herder raskt. Det brukes på blant annet bruer og på dekke i parkeringshus, og kan fungere som både korrosjonsbeskyttelse og som slitelag eller vanntett membran på ulike betongkonstruksjoner.

I 2010 mottok Michelson en million kroner og prisen som Årets gründerkvinne av Innovasjon Norge.

– Elisabet Norderup Michelson viser at det er mulig å ta steget ut fra en større bedrift og satse på det hun selv ville og trodde på i en mannsdominert bransje, sa Halvard Ingebrigtsen, daværende statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, under utdelingen.

I 2017 ble Elmico solgt til Flowcrete, som er store innenfor kjemikalier til bygg- og anleggssektoren. Det betydde at Elmicos polyurea-kompetanse og -teknologi ble lansert globalt. Michelson fortsatte i flere år som daglig leder for Elmico, men fikk i 2021 ansvaret for Gjøcos herdeplastproduksjon i samme lokaler som Elmico tidligere holdt til. Men Michelson er ikke ferdig som utvikler, og deltar i et prosjekt i Gjøco som innebærer å blande nanopartikler fra trefiber i herdeplastprodukter.

Reportasjer
Næringsliv