Rik på andres rygg
Ti personer har greid å kvalifisere seg til Kapitals siste liste over landets 400 rikeste i kraft av å være ansatte som leder suksessbedrifter. Det overrasker ekspertene.
Skal man lykkes i å innta den reelle formuestoppen i Norge, bør man helst være arving, gründer eller investor. Det er lærdommen etter mange års arbeid med å snuse opp og måle norske formuer. Men en liten andel nådde altså hele 1,2 milliarder kroner og fjorårets cut på 400-listen gjennom sitt virke som toppledere – naturligvis med en honorarpakke som inkluderer eierandeler.
– Med tanke på at godt betalte ledere i Norge mottar 15–20 millioner kroner i lønn og bonuser pr. år, er det kanskje litt overraskende at et tosifret antall ledere har greid å komme inn på denne listen, sier professor Bård Kuvaas ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. På den annen side forteller Kuvaas at den klare trenden går mot å binde ledere til bedrifter nettopp gjennom eierandeler – og da blir det gjerne noen verdimessige drømmetreff.
Langsiktig ledelse: Ifølge BI-forsker Bård Kuvaas går trenden mot å binde ledere til bedriften med eierandeler. Det kan resultere i store verdier for de som lykkes i å skape suksessbedrifter. Foto: Handelshøyskolen BI
– Det gode rådet både fra ledelsesforskere og økonomer har etter hvert blitt å gi ledere det man kaller langsiktige incentiver. Det virker som om flere og flere styrer har fanget opp dette og bruker det som alternativ til opsjoner, som var mer vanlig før. For det er jo unektelig mer forpliktende med eierskap enn muligheter for eierskap, påpeker BI-professoren.
Det gode rådet både fra ledelsesforskere og økonomer har etter hvert blitt å gi ledere det man kaller langsiktige incentiver.Bård Kuvaas, BI-professor
Dessuten har opsjoner ingen nedside, det innebærer kun en mulighet til å kjøpe aksjer på et visst tidspunkt, og kan gi kortsiktige incentiveffekter ved at ledere kan bli fristet til å prøve å time aksjekursen med tanke på når man skal “inn og ut”.
– Hvis det lønner seg at aksjekursen er lav når du skal inn, så kan du komme med dårlige nyheter og motsatt kan man “pynte brura” når en aksje skal utløses, forklarer Kuvaas. Og slike taktiske disposisjoner er naturligvis ikke bra for selskapet.
Fire som har gjort suksess på andres ideer:
Midt på treet i Norden
Ifølge Trond Randøy, professor i Corporate Governance ved Copenhagen Business School (CBS), ligger Norge midt på treet i Norden hva gjelder sjanser for å bli skikkelig rik som leder. Og det henger sammen med antall børsnoteringer.
– Å skape store verdier er som regel knyttet til børsnoterte selskaper, og det er særlig i Sverige hvor mulighetene for å ta sånne gevinster har oppstått. Børsen i Stockholm har vært delaktig i å skape veldig mange verdifulle selskaper, forteller Randøy. Han viser til at Danmark har relativt få børsselskaper – og få nye børsselskaper – mens Norge slik sett ligger midt mellom våre naboland. Skal man bli søkkrik som leder, må man imidlertid se langt vestover.
– I USA har man hatt enorme muligheter til å skape store verdier gjennom å være leder i børsnoterte selskaper. De siste 20 årene har vi i Norge blitt mer “amerikanske” i vår avlønning. Mange flere av topplederne har betydelig mer incentivbasert lønn, gjerne aksjeopsjoner og dermed betydelig større muligheter for en stor gevinst, sier Randøy, som tidligere har forsket på lønnsforhold i norsk næringsliv.
De siste 20 årene har vi i Norge blitt mer ‘amerikanske’ i vår avlønning. Mange flere av topplederne har betydelig mer incentivbasert lønn.Trond Randøy, professor CBS
Varierer med bransje
Randøy mener lønnsutviklingen for toppledere i Norge har vært relativt flat de siste årene.
– Det varierer jo ekstremt med bransjer og hvilke bransjer som til enhver tid går godt eller dårlig. De som jobber som ledere i de statseide, eller statsinfluerte, selskaper som Hydro og Yara har hatt ganske god lønnsutvikling i mange år, men nå er det politisk press for å holde igjen. Lakseselskaper har naturlige utfordringer for tiden med skattepress, mens olje og gass kommer tilbake nå, sier Randøy, som minner om at Norge fortsatt betaler toppledere lavere enn de aller fleste andre land.
Ser mot vest: Trond Randøy, professor ved Copenhagen Business School (CBS), mener Norge de siste 20 årene har blitt mer “amerikanske” i vår avlønning av ledere. Foto: Anna Holte
– Det man sier er at skal man bli rik i Norge, så skal man starte egen butikk, mens som ansatt er det de færreste som greier å bli rike. Men skillet mellom en gründer og en ansatt leder kan være vanskelig å definere. Ofte vil en gründer ha med seg medinvestorer, og det kan være gråsoner der, sier professoren.
– Skal man bli skikkelig rik i Norge, bør man altså droppe en tradisjonell lederkarriere?
– Ja, det er helt klart. Som leder er man jo ansatt, og en del av en konkurranse hvor styrer vil passe på at du ikke overbetales, så de holder kontroll på det. Sånn sett har vi et moderat system, hvor betalingen ligger på et nivå hvor eierne i større grad enn topplederen sitter igjen med gevinsten, avslutter Randøy.
Sære gründere
På de neste sidene kan du lese om ti ledere som likevel greide å bli milliardærer. De kom tidlig inn i bedriften, stod på gjennom opp- og nedturer og fikk klekkelig betalt for innsatsen, og ikke minst for utholdenheten. Å stå nær en gründertype i årevis er nemlig ikke for alle. Hør bare hva Salmar-topp Leif Inge Nordhammer sier om entreprenøren og kompisen Gustav Witzøe:
– Gustav er som gründere flest: litt sær, egenrådig, og handling kan gå foran planer.