Harald Espedal var Wonderboy allerede før begrepet var oppfunnet. Han startet tidlig, jobbet seg opp og frem og ble i ung alder sjef for Skagen Fondene. Under rogalendingens ledelse gikk bedriften fra å være et lite gründerselskap til Norges største forvaltningsselskap. Kapitalen i fondene økte fra fem til hele 125 milliarder, mens antall ansatte gikk fra 40 til 175. Etter tolv år valgte han å forlate sjefsstolen. Siden har forvaltningskapitalen til Skagen stupt, samtidig som Espedals private pengebinge har vokst gjennom ulike investeringer. I dag er han god for 1,35 milliarder kroner.
– Som investor er den kapitalen man sitter på mest av alt et arbeidsredskap. Likevel er det klart at det gir økonomisk frihet og fleksibilitet. Det er det ikke tvil om. Og det setter jeg pris på, sier han.
Ungt talent
Harald Espedal kjøpte sine første aksjer som 11-åring. Tre år senere vant han Aksje-NM og fikk jobb som aksjeanalytiker. Historien ble plukket opp av NRKs Norge Rundt. Det var imidlertid ikke bare norske TV-seere som lot seg imponere. Også nå avdøde Kristoffer Stensrud, som jobbet samme sted, bet seg merke i den uvanlig talentfulle unggutten.
– Jeg var assistenten hans. Jeg analyserte en hel del selskaper. Det var slik vi møttes, forteller Espedal.
Da Stensrud noen år senere, som en av flere, etablerte Skagen Fondene, ønsket han sin tidligere kollega med på laget. Han inviterte til et møte. Det gikk ikke helt som gründeren ønsket.
– Nei. Jeg var opptatt av å få meg en utdannelse. Så jeg dro til Bergen i stedet.
Headhuntet
De holdt imidlertid kontakten. Og da den unge analytikeren hadde fått seg revisortittel fra NHH og etter hvert opparbeidet seg litt mer erfaring fra bransjen, var han klar. Dette var høsten 2001. Stensrud, som frem til da hadde fungert som administrerende direktør, ønsket å være kun forvalter. Med det meldte behovet for en ny Skagen-sjef seg.
– De spurte meg. Og jeg sa ja, forteller den tidligere toppsjefen.
Endel vil hevde at Skagen ikke ville blitt en en like stor suksess uten Espedal ved roret. Det ønsker ikke hovedpersonen å uttale seg om. Han vedgår likevel at han bragte med seg viktige ferdigheter inn i bedriften.
– Det vil jeg si. Jeg tror mange gründerbedrifter kunne hatt god nytte av eksterne sjefer.
Jeg tror mange gründerbedrifter kunne hatt god nytte av eksterne sjefer.Harald Espedal
Slapp til
Da Espedal kom inn, var Skagen fremdeles en gründerbedrift. Den nye lederens oppgave ble å bevare det unike, samtidig som han skulle bygge en stor organisasjon.
– Å være for avhengig av enkeltpersoner hemmer vekst. Døgnet har bare et visst antall timer. For å lykkes videre må man bygge et bredere lag.
– Fikk du frie tøyler?
– Ja, det vil jeg si. Mange entreprenører vil gjerne ha en ekstern leder, men de vil ikke at vedkommende skal være sjef. Der var gründerne i Skagen forbilledlige. De slapp meg virkelig til.
Mange entreprenører vil gjerne ha en ekstern leder, men de vil ikke at vedkommende skal være sjef.Harald Espedal
Partnereid
Espedal ble ikke medeier med det samme. Det skjedde noen år senere.
– Jeg kjøpte meg inn i to omganger. Jeg mener det var i 2005 og 2007, forteller investoren.
Dette fordi gründerne ønsket et partnereid system. Hvilket må kunne sies å ha hatt et heldig utfall for toppsjefen.
– Absolutt, men medeierskap er bare ett av mange virkemidler man kan ta i bruk for å sørge for at folk er motiverte.
– Det medfører vel likevel riktighet at du kanskje ikke hadde vært der du er i dag uten aksjene i Skagen?
– Det sier historien ingenting om. Det sagt er det klart at jeg hadde ganske betydelige utbytter i endel år. Og siden har jeg siden lagt vekt på å videreutvikle og ta vare på dette.
Jeg hadde ganske betydelige utbytter i endel år.Harald Espedal
