At brønnbåtnæringen har vært lønnsom over tid er det liten tvil om. Siden begynnelsen av 2000-tallet har bransjen hatt en årlig vekst på 27 prosent. Rederiet som startet hele eventyret, Sølvtrans, er fremdeles den ledende aktøren.
– Det går ikke an å si annet enn at man føler litt stolthet over at man har bygget et selskap fra ingenting. All standard du ser på en brønnbåt er det vi som har utviklet, forteller gründer Roger Halsebakk.
Det går ikke an å si annet enn at man føler litt stolthet over at man har bygget et selskap fra ingenting.Roger Halsebakk, Sølvtrans-gründer
Sølvtrans har i dag 1.000 ansatte og en flåte som innen et par år vil telle hele 49 båter. Kapital anslo nylig rederens formue til 2,6 milliarder kroner. Gjennom Ronja Capital eier familien 15 prosent av livsverket, i tillegg til en rekke investeringer knyttet til sjømatnæringen.
– Penger har aldri betydd så mye. Det som er givende, er at vi har klart å skape arbeidsplasser for så mange. Det skaper store positive ringvirkninger i et lite samfunn.
Lånte penger
Roger Halsebakk tråkket sine barnesko på en liten øy utenfor Ålesund. Allerede som liten gutt jobbet han på fiskemottak. Der skar han tunge, tredde torskehoder og hengte fisk. Og sammen med bestefaren fisket han laks med kilegarn og dorg. Lesing og skriving så han på som bortkastet tid. Etter ungdomsskolen bar det derfor til sjøs, og der ble han, med unntak av et år i militæret. På Kystartilleriet på Hysnes Fort skaffet han seg sertifikat. Og da han kom hjem, startet han sin egen bedrift. Først var han skipper, så maskinist og siden altmuligmann.
– Vi var fire stykker til å begynne med. Alt var finansiert med lånte penger. Etter noen år solgte to av dem seg ut. Og noen år senere gjorde faren min det samme. Siden dro jeg alt alene, sier Halsebakk.
Etter hvert vokste Sølvtrans seg så stor at gründeren så seg nødt til å gå i land. Det var aldri planen.
– Nei. Du kan vel si at det ene tok det andre, og så ballet det på seg. Det har aldri vært mitt mål å være størst, men derimot best!
Større kapital
På et tidspunkt ble Sølvtrans børsnotert. Siden fikk gründeren med seg hedgefondet Oaktree Capital og tok selskapet av børs igjen. I dag sitter familien på en eierandel på om lag 15 prosent. Det britiske infrastrukturfondet Antin eier 82 prosent. Tidligere Pareto-partner Anders Hvide eier de siste tre prosentene.
– Jeg har aldri vært redd for å la meg utvanne. Det er viktig å få inn større kapital for å sikre videre vekst og trygge selskapet, sier Halsebakk.
Rederen er positiv til utsiktene fremover.
– Jeg tenker at markedet vil fortsette å være bra. Endringer i regler og regelverk for hva slags type båter du kan ha vil nok gjøre at noen av de eldre båtene vil dette av, men vi har bare fremtidens båter.
– Frykter du at det kan bli for mange skip?
– Det er alltid noe en kan frykte, men jeg kan si så mye som at om en båt skal ligge til kai, så skal vi eie den båten.
Grunn til bekymring
Brønnbåtnæringens langsiktige planer bygger på fremtidig laksevekst. Nyheten om at regjeringen vil innføre grunnrenteskatt har fått mange av rederiene til å tråkke på bremsen.
– Sølvtrans skal ha 20 nybygde brønnbåter på plass innen 2025. Hvordan påvirker det nye skatteforslaget disse planene?
– Vi er nesten i mål med alle båtene. Vi har kun to opsjoner igjen. Hva som skjer med disse har vi blitt enige med verftet om å beslutte over nyttår. Hvis laksenæringen blir totalt skattlagt, så er det klart at det vil gå utover alt som er av underleverandører også. Har man ikke penger i lommeboken, kan man ikke kjøpe noe. Så enkelt er det.
– Er du bekymret?
– Det er absolutt grunn til bekymring. Jeg håper regjeringen modererer seg og lager noe som er forutsigbart. Heldigvis har jeg vært i gamet i snart 40 år. Jeg har sett veldig trange tider mange ganger.
Heldigvis har jeg vært i gamet i snart 40 år. Jeg har sett veldig trange tider mange ganger.Roger Halsebakk, Sølvtrans-gründer
Roger Halsebakk overlot i fjor roret som daglig leder i Sølvtrans til sønnen Robin. Selv gikk senior inn i rollen som styreleder.
– Var det vemodig å tre til side?
– Nei, egentlig ikke. Dette er en plan jeg har hatt over lang tid. Han fikk ikke overta før jeg følte han var klar. Dessuten er han dedikert og sulten, og så er det fint å få inn neste generasjon mens jeg ennå er i stand til å følge opp.
