<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Gir full gass

Atle Bergshaven liker ikke risiko. Likevel havnet han, ganske tilfeldig, i den mest værutsatte av alle bransjer. Der rir han bølgen.

JUBILEUM: I dag markerer Atle Bergshaven at det er 30 år siden Bergshav ble etablert som eget rederi i hjembyen Grimstad. Det skjedde ved at syv skip ble skilt ut fra Uglands Rederi. Foto: Elisabeth Grosvold
Næringsliv

Etter et par humpete år har Atle Bergshaven gjennom den siste tiden kunnet glede seg over høye rater i tankmarkedet. Dette, kombinert med høstfest i LPG, har sørget for vesentlig bedre inntjening.

– I fjor og året før fikk vi akseptable resultater. Året 2022 blir kjempebra, sier rederen til Kapital.

– Og hva med neste år?

– Alle synsere mener at 2023 og 2024 skal bli svært bra for tank, produkt og gass. Det er både lett og hyggelig å være enig i det.

– Skulle du gjerne hatt litt flere tankskip i porteføljen slik spotmarkedet er der nå?

– Selvfølgelig skulle vi gjerne ha hatt flere skip som tjener 100.000 dollar pr. dag, men ikke med den risikoen som følger av en slik spoteksponering. I lys av den eventyrlige verdiutvikling vi har sett de siste månedene på tank- og produktflåten, har vi valgt å selge oss ned.

Selvfølgelig skulle vi gjerne ha hatt flere skip som tjener 100.000 dollar pr. dag, men ikke med den risikoen som følger av en slik spoteksponering.
Atle Bergshaven, eier av Bergshav

Bitter strid

Bergshav har sitt utspring i det ærverdige Ugland-rederiet. Etter over 20 år med bitter strid og opptil flere rettssaker er Atle Bergshaven i dag eneeier. “Jeg vil gjøre hva jeg kan for å sprenge dette selskapet,” uttalte broren Herman i en av de første rettssakene. Det klarte han ikke. Hans mor forsøkte å gjøre ham arveløs. Også det fånyttes.

– Familiefeiden er historie. Om ikke annet så økte det stoltheten over å gjøre det godt og ikke minst bevisstheten om ikke å gjøre noen feil, sier rederen.

Det startet med seks skip og hundre millioner i kontanter i 1989. Vel 33 år senere eier, disponerer og drifter konsernet en flåte bestående av et offshorefartøy, ni olje- og kjemikalietankskip, i tillegg til eierskap i ti skip for transport av flytende petroleumsgass (LPG) og petrokjemiske gasser organisert gjennom datterselskapet B-Gas. Rederiet investerer også i tørrlastsegmentet i partnerskap med et tysk rederi.

– Jeg er stolt av å ha bygget en solid bedrift, basert på lav risiko uten å ha gått på akkord med vår ESG og våre kjerneverdier som langsiktighet, integritet og sikkerhet, sier rederen.

Flere ben

Shippingbransjen innebærer store svingninger. Da er det godt å ha flere ben å stå på. Bergshaven har de siste årene derfor økt investeringene i finans og i eiendom, både som utbygger og selger av boliger og som eier av næringslokaler.  Rederivirksomheten er likevel konsernspissen, og utgjør 80 prosent av aktiviteten i konsernet.

– Diversifisering reduserer risikoen, mens det meste av avkastningen har kommet fra shipping, sier Bergshaven.

– Du er ikke så glad i risiko?

– Vårt mantra er “We shall run a low risk company in a high risk industry”. Risikoen er redusert ved certepartier, lav belåning og en relativt stor kontantbeholdning. Risiko er ikke min greie. Selv ikke i Monopol! På den annen side er jeg ganske risikoimmun på tynn is og i høye trær.

Barnearbeider

Det var ikke gitt at det skulle bli shipping. Atle Bergshaven vokste mer eller mindre opp i farens bakeri i Grimstad.

– Jeg ble, som vanlig var på den tiden, “utnyttet” som barnearbeider. Som ung, og senere som student, var det ikke i mine planer å skulle jobbe i et rederi, kanskje snarere innen bank, finans eller forsikring.

Det ikke i mine planer å skulle jobbe i et rederi, kanskje snarere innen bank, finans eller forsikring.
Atle Bergshaven, eier av Bergshav

Etter endt utdannelse, med et dykk ned i skipstekniske fag, ble imidlertid siviløkonomen fristet til å jobbe for en av sine to rederonkler med finans og forretningsutvikling. Noen år senere ble Bergshaven ansatt i Uglands Rederi, hvor hans mor hadde en mindre aksjepost. – På dette tidspunkt var nok loddet kastet. Det vil si at det ble shipping og ikke finans. Reder har jeg likevel aldri ønsket å bli titulert som. Jeg er administrerende direktør og styreleder.

– Er håpet at din sønn en dag skal overta familiebedriften?

– Forventningene er at bedriften skal overleve meg, selv om jeg måtte bli 100 år, med kompetent eierskap, styre og ledelse.

– Og hvor lenge skal du holde på?

– Å spørre meg om hvor lenge jeg skal holde på er like impertinent som å spørre om alderen til en kvinne.