Shorterne har tjent én mrd. på grønne aksjer

Det er ikke veldig mange år siden knapt noen hadde hørt om grønne aksjer, og det fantes få grønne selskaper på Oslo Børs. Men det siste halvannet året har det vært en voldsom utvikling innen ESG (miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold), både internasjonalt og her til lands. Investorer er ikke lenger "helt grønne" når det kommer til det relativt nye fenomenet, og i fjor tok interessen helt av, forteller finansprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole.

– 2020 var året da “alle” skulle kjøpe grønne aksjer. Det var en holdning blant investorene om at alt grønt tilsynelatende var godt, sier Johnsen til Kapital.

Martin Mølsæter, forvalter i First Fondene, mener dette har ført til uforsvarlig verdsettelse av en del av selskapene med bærekraftsprofiler.

– Mange av de grønne selskapene prises svært høyt. Det er et resultat av at det har vært for få grønne aksjer tilgjengelig, i forhold til etterspørselen etter slike aksjer. For mange har ignorert prisingen for å kunne skryte av at de eier såkalte "redde verden"-aksjer når de sitter rundt middagsbordet med venner, sier Mølsæter.

Men den eventyrlige kursoppgangen mange av de grønne aksjene opplevde i fjor bråbremset tidligere i år, og stadig flere har gått motstrøms og shortet bærekraft-selskapene. Det har kastet av seg i år, viser Kapitals gjennomgang av shortaktiviteten på Oslo Børs.

Denne saken er en del av en serie artikler om ESG-sektoren hvor Kapital belyser forskjellige aspekter ved denne voksende trenden. Les de andre sakene i artikkelserien ved å følge lenkene under: 

Shorternes favoritt

Pr. nå er 27 av selskapene på Oslo Børs shortet av 27 ulike aktører. Ni av disse er grønne, over dobbelt så mange som i 2019. Den sammenlagte verdien av alle shortposisjonene er rundt 4,7 milliarder kroner. Selv om de grønne utgjør en tredjedel av de shortede selskapene, er posisjonene verdt rundt halvparten av totalbeløpet.

Blant de shortede aksjene finner vi følgende grønne selskaper: Aker Offshore Wind, Atlantic Sapphire, Fjordkraft, Hydrogenpro, Quantafuel, Rec, Scatec, Zaptec og Nel.

Sistenevte, hydrogenselskapet Nel, er shorternes favoritt og troner på toppen som det mest shortede selskapet av alle på Oslo Børs. Etter en verdioppgang på elleville 225 prosent i fjor, har kursen tatt en annen retning i 2021. Så langt i år er aksjen ned 53,9 prosent. Det er flere grunner til at Nel har vært en attraktiv shortkandidat, mener forvalter Jan Petter Sissener.

– Selskapet har hatt en eventyrlig prising som er fjern fra realitetens verden. I tillegg har aksjen veldig høy likviditet, noe som gjør den attraktiv å shorte. Når det gjelder de andre grønne selskapene har det vært veldig luftige prisinger blant mange, og svært langt til positiv kontantstrøm, sier Sissener.

Han får støtte av Mads Johannesen, investeringøkonom i Nordnet.

– Helt siden Nel-aksjen steg fra åtte til 33 kroner i 2020, har mange ment at den er kraftig overpriset. Jeg tror mange prøvde å etablere en shortposisjon i løpet av 2020, men brant seg da aksjen steg kontinuerlig. I 2021 har markedsfokuset endret seg, fra å foretrekke grønne aksjer til mer sykliske aksjer. Dette har nok bidratt til at flere har kunnet sette shorter i Nel og skapt et salgspress, sier Johannesen.

26 grønne tilskudd i år

Vi skal ikke lengre tilbake enn til 2019 før kun et fåtall selskaper på Oslo Børs var regnet som grønne. Som oftes var det Bonheur, Borregaard, Nel, Rec, Scatec Solar, Tomra og VOW. Men siden inngangen til 2020 har det vært rekordmange grønne noteringer.

En oversikt tilsendt fra Euronext viser at det nå er 57 såkalte grønne selskaper på Oslo Børs’ markedsplasser (se tabell). I fjor var tallet 31. Bare i år har det blitt notert 26 grønne tilskudd. Men de grønne selskapene er imidlertid ikke etterprøvd, informerer kommunikasjonssjef Cathrine Lorvik Segerlund ved Oslo Børs.

– I påvente av EU taksonomien har vi ikke utviklet et eget kriteriesett for å kategorisere selskapene. Klassifiseringen er basert på hva selskapene driver med og deres egen beskrivelse av virksomheten, sier hun.

37 av selskapene befinner seg på børsens yngste markedsplass, Euronext Growth, som mange virkelig fikk opp øyene for i fjor. Her skjøt prisene i været etter at rekordmange investorer strømmet til mot slutten av året. Tresifret kursvekst var ikke uvanlig å se ved årsslutt.

De ni grønne selskapene som pr. nå er shortet var i snitt opp over 190 prosent gjennom fjoråret. Men det som stiger fort, har en tendens til å falle hardt tilbake, hvilket har vært tilfellet for mange av de grønne selskapene i år, viser Kapitals gjennomgang.

Kursfall for tre av fire grønne selskaper

Så langt i år peker pilene ned for over 75 prosent av de grønne selskapene på Oslo Børs, og den gjennomsnittlige nedgangen er på 18 prosent. Hvis vi ser på utviklingen til de ni grønne selskapene som er shortet, er det gjennomsnittlige fallet langt over dobbelt så stort, med en nedgang på 44 prosent. Hovedindeksen på Oslo børs har lagt på seg 22 prosent i år.

Fra å være en sektor som stort sett alle skulle ha gjennom 2020, har grønne aksjer som helhet slitt kraftig gjennom 2021.

– Man ser et helt klart skille mellom grønne aksjer og mer tradisjonelle aksjer i 2021. Fra å være en sektor som stort sett alle skulle ha gjennom 2020, har grønne aksjer som helhet slitt kraftig gjennom 2021, sier investeringsøkonomen i Nordnet.

Den største taperen er Hydrogenpro, der aksjekursen har stupt over 70 prosent så langt i år. Hakk i hel følger oppdrettsselskapet Atlantic Sapphire, med et kursfall på 69,6 prosent.

Dette er gode nyheter for shorterne i de grønne selskapene, som har en samlet nettogevinst på over én milliard kroner på shortposisjoner foretatt i 2021. Nel drar kraftig opp – aktører som har shortet selskapet i år har så langt en gevinst på over 800 millioner kroner. På andreplass kommer Scatec Solar, deretter følger Atlantic Sapphire.

Kapitals gjennomgang viser at shorterne har tjent på å shorte syv av de grønne selskapene. Og det er mer å hente i denne sektoren, ifølge First Fondenes forvalter Mølsæter, som fortsatt ser nedside i flere grønne aksjer.

– Jeg tror mange av de grønne selskapene fortsatt er overpriset. Bare noen få av dem vil overleve, sier han.

Fjorkraft Holding og Zaptec er de eneste grønne selskapene der shorterne har brent seg i år. Short-tapene her er på henholdsvis 2,8 og 11,8 millioner kroner. Det er imidlertid milevis unna tapene til shorterne av ikke-grønne selskaper, viser tallene Kapital har samlet inn.

Ikke-grønne tap

Så langt i år er det tatt shortposisjoner i 43 aksjer på Oslo Børs, fordelt på de ni  nevnte grønne og 34 andre selskaper. De ikke-grønne selskapene har påført shortselgerne et samlet nettotap på over en halv milliard kroner i år. Tapet skyldes spesielt kursutviklingen i Kongsberg Automotive, hvor shorterne har et tresifret milliontap på 259 millioner kroner. Bildelprodusenten har lenge vært en favoritt blant shorterne, forteller Mads Johannesen.

– Etter flere år med problematisk drift klarte selskapet å refinansiere seg i fjor. Til tross for dette kom de tidligere i oktober med nedjustert guiding for 2021, men aksjen er likevel opp 59 prosent det siste året. Kombiner dette med store svingninger både på opp- og nedsiden, og jeg tror vi har mye av forklaringen på hvorfor mange shortere har gått på et tap her, sier han.

Shorting av oppdrettsselskapene Mowi og Bakkafrost står for de nest og tredje største tapene,  på henholdsvis 160 og 82 millioner kroner. Investeringsøkonomen synes det er merkelig at flere har valgt å shorte denne sektoren.

– Fisk som helhet har, i likhet med den sykliske delen av markedet, vært veldig bra i år. Derfor synes jeg i utgangspunktet det er rart at mange har shortet selskaper som Bakkafrost og Mowi. Det er godt mulig at dette kan være et ledd i en større hedging-strategi, men lineær short på disse selskapene i 2021 har vist seg å ikke være en god idé, sier Johannesen.

I den andre enden av skalaen har vi de ikke-grønne selskapene som shorterne har tjent mest på i år. Her finner vi Yara på topp, med en gevinst på 61 millioner, etterfulgt av BW Offshore, TGS, Norwegian og PGS. De fem selskapene har gitt en samlet nettogevinst på 235 millioner kroner, noe som i stor grad kan knyttes til selskapsspesifikke hendelser.

– Norwegian, PGS og TGS er selskaper som over lengre tid har slitt med sin inntjening, og ikke minst hatt høy belåningsgrad. Dette har gjort selskapene sensitive for dårlige nyheter, og flere har nok shortet aksjene i påvente av nye kapitalinnhentinger, sier Nordnet-økonomen.

– Kan være et kjøpsignal

Kapital har gjennomgått kurshistorikken til de 339 selskapene på Oslo Børs, som fordeler seg på hovedlisten, Euronext Growth og Euronext Expand. Dersom man ser på verdiutviklingen til de shortede selskapene versus de ikke-shortede selskapene, viser tallene klart bedre avkastning for aksjene som ikke er shortet. Dette gjelder for samtlige tidsperioder, fra de tre siste månedene til de siste tre årene. I løpet av de siste 12 månedene har grønne selskaper som er shortet, i snitt falt 5,3 prosent. De grønne selskapene som ikke er shortet har hatt en gjennomsnittlig kursøkning på 62,6 prosent over samme periode.

For de ikke-grønne selskapene finner vi tilsvarende utvikling. De shortede er i snitt opp 16,6 prosent i løpet av det siste året, mens aksjene som ikke er shortet har steget hele 48,7 prosent i snitt.

– Er det et slagssignal dersom en aksje shortes?

– Hvis det er få profesjonelle investorer på aksjonærlisten, så er det et salgssignal. Ellers ville jeg vært litt forsiktig, sier Mølsæter, som presiserer at det er ulike grunner til at en aksje shortes.

– Det kan for eksempel være en hel sektor som er upopulær. Da er min erfaring at høy shortinteresse heller kan være et kjøpssignal, siden det er aksjer som må kjøpes tilbake til slutt, og proffe shortere er flinkere til å treffe på enkeltselskaper enn hele sektorer.

Få norske shortere

Når det kommer til hvem som shorter selskapene på børsen, er det en helt klar overvekt av utenlandske aktører, hovedsakelig internasjonale hedgefond. Det finnes kun to norske aksjeselskaper blant shorterne, Tycoon Industrier og Oslo Asset Management. Begge er private investeringsselskaper, eid av henholdsvis Øystein Stray Spetalen og Harald James Otterhaug.  Spetalens shortposisjoner i det grønne teknologiselskap Zaptec har så langt i år gitt investoren et tap på rundt en million kroner. Mens Otterhaugs shorting av Hydrogenpro har gitt investeringsselskapet hans en urealisert gevinst på 4,7 millioner kroner i år.

Martin Mølsæter trekker frem flere grunner til at det er så få norske aktører som shorter.

– Det er vanskeligere å markedsføre hedgefond enn vanlige long-only-fond i Norge, og det er ikke så mange selskaper å velge mellom på Oslo Børs. Hvis man shorter har man nærmest uendelig nedside, siden aksjer teoretisk kan stige til himmels, men de kan kun falle til null. Derfor må man være forsiktig og ikke ha for store shortposisjoner i ett enkelt selskap, sier Mølsæter og legger til:

– Man må heller ha flere små posisjoner, og av den grunn blir Oslo Børs for lite. Internasjonale hedgefond kan operere i flere markeder.

Thore Johnsen peker også på den høye risikoen ved å shorte en aksje.

– Jeg ville holdt meg unna, det er veldig risikabelt. Man bør ikke shorte med mindre man har et veldig kjedelig liv med alt for mye penger, og vil ha litt spenning i hverdagen, sier han.

Ikke over for den brune sektoren 

Mens 2020 var det “grønne året", har den siste tidens økning i råvarepriser gitt en fantastisk utvikling for “verstingene”, de såkalte brune selskapene på børsen, forteller finansprofessor Johnsen.

– De to siste månedene har vist at den gamle, brune økonomien kan være vel så god avkastningsmessig, som den nye grønne økonomien. Faktisk kan den være enda bedre, sier Johnsen.

Børsens desidert største selskap, Equinor, har steget over 20 prosent den siste måneden. Energiselskapets markedsverdi er nå på over 725 milliarder kroner.

Shippingselskapet Havila Shipping står for den mest imponerer utviklingen av børsens 339 selskaper den siste måneden, med en kursoppgang på 143 prosent. Flere av børsens vinnerne i denne perioden driver innen olje, gass og shipping, og kursveksten i de fossilbaserte sektorene kan fortsette, tror Johnsen.

– Vi står overfor en spennende tid når det kommer til overgangen fra en brun til en grønn økonomi. De neste 10-15 årene vil den gamle økonomien fortsatt kunne levere veldig godt avkastningsmessig, det er helt avhengig av hvor raskt vi får på plass en ikke-fossilbar, fornybar økonomi, sier Johnsen.

– Hva tenker du om utviklingen til de grønne selskapene fremover?

– Det er ingen som vet hvilke grønne selskaper som vil ha en positiv utvikling på lang sikt. Vi vet like lite om det som hvilke hester man bør vedde på på Bjerke travbane. Hvis man likevel vil investere i grønne aksjer, er det lureste man kan gjøre å kjøpe litt i alle selskapene, og på den måten lage en diversifisert portefølje, råder finansprofessoren.