– Avfalls- og gjenvinningsbransjen er en bransje for fremtiden. For eksempel vil vi se økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer, altså råvarer gjenvunnet fra avfall til produksjon av nye produkter. I tillegg vil trolig nye krav gjøre produkter vi bruker lettere å resirkulere. Dette gir store muligheter.
Enorm vekst: Gunnar Grini i Norsk Industri mener utsiktene for avfallsnæringen er gode også fremover. – Avfalls- og gjenvinningsbransjen er en bransje for fremtiden, sier han. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Betydelige muligheter
Administrerende partner Reynir Indahl i Summa Equity, som eier Norsk Gjenvinning, er enig.
– Fremtiden ser veldig positiv ut. Både kunder og myndigheter stiller helt nye krav til gjenvinningsgrad og ressurseffektivitet, og det skaper betydelige muligheter fremover, sier oppkjøpstoppen.
Ifølge Indahl har imidlertid coronakrisen påvirket deler av bransjen negativt.
– Det var stor usikkerhet da pandemien inntraff. Til tross for rask og klok håndtering av krisen fra myndighetenes side er den norske gjenvinningsbransjen fortsatt delt i to. Husholdningene som betjenes av kommunene har fått mye mer å gjøre som følge av økt tidsbruk hjemme og mer nettshopping, mens industrien og bedriftene, som i hovedsak betjenes av de private, har fått mye mindre å gjøre som følge av lavere aktivitet i norsk økonomi.
Indahl forteller at Summa Equity investerer i søppelbransjen grunnet en investeringsfilosofi som går ut på å snu samfunnsproblemer til investeringsmuligheter. Han mener avfall er et godt eksempel på et slikt samfunnsproblem, som med riktig håndtering kan resirkuleres til verdifulle råvarer som selges på råvaremarkedet.
– Vi genererer 13 tonn søppel pr. person i året, og kun fem prosent blir gjenvunnet. Vi er nødt til å lage sirkulære verdikjeder skal vi ha nok ressurser for å fortsette produksjonen og livsstilen vår. Norsk Gjenvinning håndterer over to millioner tonn avfall hvert år, tilsvarende 20 prosent av alt avfall i Norge. Med slike volumer vil enhver økning i gjenvinningsgrad kunne gi store forbedringer.
Mange oppkjøp: Konsolidering i avfallsbransjen er helt nødvendig, mener managing partner Reynir Indahl i Summa Equity, som eier Norsk Gjenvinning. – Det er positivt for både kundene og kloden, sier han. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Enorm konsolidering
I tillegg til Norsk Gjenvinning har Summa Equity også vært inne som eier i Sortera. Selskapet ble nylig solgt til Nordic Capital, og ble da verdsatt på en dobbel så høy multippel som da Summa kjøpte det. Indahls investeringsfond er imidlertid ikke alene om å ha lagt ut på søppeljakt. Det siste tiåret har det skjedd en formidabel konsolidering i bransjen, der større bedrifter har kjøpt opp mindre selskaper. Helt nødvendig, mener Indahl.
– Det kreves store investeringer i nye anlegg og teknologi for å levere høykvalitets resirkulerte råvarer til industrien. For at disse investeringene skal lønne seg, er konsolidering og store avfallsvolumer avgjørende. Konsolidering av bransjen er dermed positivt for både kundene og kloden, sier han.
Gunnar Grini i Norsk Industri er langt på vei enig.
– For å kunne foreta tunge industrielle investeringer i nye løsninger og anlegg kreves det tilgang på et visst avfallsvolum.
Likevel er han ikke udelt positiv til alle oppkjøpene.
– Mange mindre bedrifter klarer seg godt i konkurransen, og har sterke markedsposisjoner lokalt og regionalt. Jeg tenker at det er positivt med et mangfold i bransjen.
Det mener også Kjetil Vikingstad i Geminor, et internasjonalt gjenvinningsselskap som leverer tjenester innen avfallsbehandling, logistikk, materialgjenvinning og avfall til energiproduksjon.
– Da jeg startet i bransjen, fantes det opptil flere bakgårdssjapper. Noen gode, og mange mindre gode. I dag står ikke mange av dem igjen alene, og det er ikke bare bra. Stordriftsfordeler er vel og bra, men jeg er tilhenger av konkurranse. Det er et tveegget sverd.
Vikingstad valgte selv nylig å selge deler av selskapet til Quantafuel, men beholder aksjemajoriteten.
– Vi ville ta Geminor til neste nivå og en grønnere linje, og da var dette en god løsning. Men jeg er fortsatt storeier, og bedriften styres som før.
Blir med videre: Quantafuel kjøpte nylig 40 prosent av Geminor, men gründer Kjetil Vikingstad er fortsatt majoritetsaksjonær. Foto: Olav Vikingstad
Mange friere
Det er imidlertid langt fra alle som lar seg kjøpe. I tillegg til allerede nevnte Geminor, Cambi og Total Holding finnes også en håndfull andre større selskaper eid og drevet av private. Blant dem Bjørn Rune Gjelsten, som har tjent gode penger på avfallshåndteringsselskapet Noah, samt storeier Odd Linnerud i Metallco, Norges ledende bedrift innen gjenvinning av jern og metall. Også Marcussen-familiens Franzefos og Trygve Jacobsens Westco Miljø er å regne for betydelige aktører. Det samme er Hokksund-bedriften Hellik Teigen. Selskapet drives i dag av andregenerasjonseier Ring Tore Teigen, som sammen med sin far og sønn har skapt en milliardformue på å skrape og resirkulere alt fra kjøleskap og mobiltelefoner til biler og oljeplattformer.
Total Holding-gründer Hans Kristian Hansen kan fortelle at også han blir nedringt av interessenter.
– Ja. Vi har hatt mange interessenter på døra. For et par måneder siden avsluttet jeg faktisk en dialog med to store svenske investeringsfond.
– Det ble ikke noe salg?
– Nei. Jeg er for sær. Jeg har drevet for meg selv så lenge at jeg ikke ville klart å sitte og rapportere til noen. I tillegg trives jeg godt med det jeg driver med. Jeg kunne jo startet noe nytt, men hva skulle det vært? Det er dette jeg kan.
Ikke til salgs: Hans Kristian Hansen i Total Holding har hatt mange friere å døren, men ønsker å beholde kontrollen selv. Foto: Gorm Kallestad/NTB
