Ap-nei til arveavgift
Eigil Knutsen (Ap) Foto: Vidar Ruud/NTB
Det er blitt litt fart på debatten om arveavgift etter at SV fremmet forslag om en arveavgift på 70 prosent på formuer over 100 millioner kroner, og 30 prosent på formuer under 100 millioner kroner, med et bunnfradrag på fem millioner kroner.
Vi mener det bare er idioter som kan fremme et så dumt forslag, fordi det i praksis vil umuliggjøre ethvert generasjonsskifte i det private næringsliv. Og det er i det private næringsliv, med små og mellomstore bedrifter, de fleste arbeidsplassene skapes.
Samtidig med SVs arveutspill kom også OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) med en rapport som viser til at en arveavgift kan være viktig i et likhetsperspektiv.
OECD har 34 medlemsland, hvorav 24 har en eller annen form for arveavgift, og 10 land har hatt arveavgift, men siden fjernet den (som Norge i 2014).
Vi vet at både SV og Rødt vil gjeninnføre arveavgiften, mens Arbeiderpartiet sier nei.
Aps finanspolitiske talsperson, som ikke er Hadia Tajik, men stortingsrepresentant Eigil Knutsen, er logisk og klar. Han sier at “forskjellen mellom Norge og resten av OECD er at vi i Norge har en formuesskatt som Arbeiderpartiet går til valg på å forbedre og øke for de største formuene. Da får du økt beskatningen av de store formuene år for år, og ikke bare en gang hver generasjon.”
Knutsen viser til at man i det gamle systemet beskattet vanlige folks hus og hjem, mens de store formuene klarte å organisere seg ut av det. “Det vil de jo klare denne gangen også.”
Derfor vil Knutsen og Ap “prioritere formuesskatt og en mer progressiv inntektsskatt, fordi det er gjennomførbart”.
Er man imot formuesskatten, og det er vel de fleste av våre lesere, så er det ingen hjelp å få fra Knutsen. Men vi kan krysse fingrene for arveavgiften.
Vi kan krysse fingrene for arveavgiften.
Han sier at hadde Aps budsjett for 2021 vært vedtatt, ville formuesskatten ha økt med over 50 prosent, og skulle det vært arveavgift, må man huske at “verdiene i unoterte selskaper ikke blir prisa riktig”.
Rene skatteeksperten, han.
En annen som er opptatt av arveavgiften, er professor Kalle Moene, som begrunner den med at de som arver, allerede er svært rike (det viser Kapitals 400-liste), og arv forsterker ulikheter som er der allerede. “Det er en skatt som først og fremst skal hindre voldsom konsentrasjon av formue på toppen,” sier Moene.
Han vil ha et stort skattefritt bunnfradrag og høy skatt på toppen.
Professor Moene viser seg også som en praktisk mann, for når han blir konfrontert med at eldre mennesker kanskje må flytte fra sine eiendommer på grunn av formuesskatt eller arveavgift eller forskudd på arv, så svarer han bare at det kan de gamle løse lett ved å alliere seg med en bank (“lage en ordning”) som gjør at hun (bestemoren) kan låne pengene. “Det betyr at formuen til de som arver denne bestemora på Bygdøy bare blir mindre og mindre.”
Norsk venstreside er helt bakpå, sier økonomiprofessoren.
Vi i Kapital mener fortsatt at både formuesskatt og arveavgift er til skade for nyskapning og sparing og norsk kapital i næringslivet.
Der har vi vært prinsipielle i 50 år.