Høy sigarføring i sosiale medier kan lett gi boomerangeffekt i kommentarfeltet, noe Telenor har fått merke til fulle på sin kommunikasjon. Etter at det militære overtok makten i Myanmar ved et ulovlig kupp den 1. februar i år, og siden har drept minst 738 sivile, har Telenor – i hvert fall i det offentlige rom – forsøkt å distansere seg fra de militære kuppmakerne i landet, som de har satset stort i siden 2014. Eller som Telenor og konsernsjef Sigve Brekke skrev på Twitter:
“Telenor førdømmer bruken av vold mot demonstranter og sivile i Myanmar. Vi er dypt lei oss og bekymret over den voldelige responsen fra militæret, og våre tanker går til folket i Myanmar som har mistet sine kjære.”
Denne tweeten har utløst et skred av kritikk mot selskapet fra fortvilte Twitter-brukere som lider, fordi Telenor og de andre teleoperatørene i Myanmar nettopp har valgt å følge de militære kuppmakernes ønsker og ordre om å stenge ned internett i landet, noe FN i flere rapporter har pekt på at er i strid med grunnleggende menneskerettigheter som informasjons- og ytringsfrihet fordi innbyggerne ikke får tilgang til kritisk informasjon om kuppet og coronasituasjonen og ei heller får gitt livsviktige beskjeder til hverandre.
– Vær så snill å ikke adlyde terrorgruppen. Mange mennesker dør og fortsetter å dø. Stå ved ofrene, ber en bruker som har merket meldingen med hashtaggene #WhatsHappeningInMyanmar og #Mar14Coup.
– Hvorfor ikke følge opp med handling i stedet for ord og tanker? skriver en annen Twitter-bruker og legger til: – Et norsk statlig selskap som følger militærregimets instrukser og begrenser folks tilgang til informasjon i Myanmar er ikke i tråd med Norges grunnleggende prinsipper.
En tredje bruker henvender seg direkte til Sigve Brekke: – Virker litt hyklersk siden dine handlinger er katalysatorer for at militærregimet kan manifestere sin makt.
– Hvis du mener dette seriøst, kan du ikke opprettholde kveldens nedstengelse av internett da sikkerhetsstyrker har fanget hundrevis av unge mennesker i Sanchaung, skriver en fjerde bruker, mens en femte twitrer dette:
– Etter nedstengingen av internett får vi ikke vite hva som skjer, og vi kan ikke kommunisere med hverandre. Vi vet ikke engang hva sikkerhetsstyrkene prøver å gjøre mot våre sivile.
En sjette bruker skriver dette:
– Folket i Myanmar har blitt holdt i mørket på grunn av at du overholder den morderiske juntaen. Du bør hjelpe folk slik at de kan kommunisere med sine nærmeste. Vær så snill, gjenopprett mobilt internett.
Blokkerte Telenor-kritiske medier
Etter militærkuppet den 1. februar i år, da væpnede generaler og deres undersåtter tilranet seg makten i landet, satte landets demokratisk valgte leder Aung San Suu Kyi i husarrest, arresterte regjeringsmedlemmer og innførte et års unntakstilstand, har Telenor havnet i en etisk hengemyr i Myanmar.
Selskapet har selv oppgitt at det ved en rekke anledninger har vært nødt til å skru av telenettet etter direktiver fra militærjuntaen, og Telenor besluttet etter militærkuppet – stikk i strid med sine egne vedtatte prinsipper om åpenhet og transparens om viktige forhold – at de ikke lenger vil publisere meldinger om når de stenger nettet i Myanmar, hvor de er en av flere telekomoperatører.
Nedstengningen har skapt enorme problemer for innbyggerne i Myanmar, som under coronapandemien ikke har hatt tilgang til vital informasjon om spredningen av viruset og aktuelle smitteverntiltak, ei heller har vært i stand til å kommunisere med kjente og kjære for å mobilisere seg og advare hverandre om de militære kuppmakernes planer. Hundrevis av demokratiforkjempere og protestanter har blitt arrestert mens nettet har vært nede.
Som Kapital omtalte i artikkelen “Telenors blodige Myanmar-mareritt”, har den norske telegiganten tidligere også stengt ned IP-adresser til viktige nyhetsmedier som har skrevet kritisk om Telenor og kuppmakerne.
Folkemord
Blant annet utgav Kaladan Press Network i november 2018 rapporten “The Killing Fields of Alethankyaw”. Her omtaler Kaladan Press Network hvordan det burmesiske militæret i perioden etter 25. august 2017, da rohingya-militsen ARSA gikk til angrep på 30 politiposter, etter å ha følt seg forfulgt i lang tid drepte 50 sivile i en hindulandsby i delstaten Rakhine.
Myanmarske regjeringsstyrker viste ingen nåde og slo tilbake. Ikke bare mot ARSA, men mot hele den muslimske minoriteten, hvorpå 50 rohingya-landsbyer skal ha blitt angrepet og brent ned til grunnen.
Leger Uten Grenser har anslått at flere enn 6.700 rohingyaer ble drept i løpet av den påfølgende måneden, og FN har i ettertid anklaget Myanmar for å drive etnisk rensing. Totalt regner man med at cirka 10.000 rohingyaer ble drept av de militær-kontrollerte styrkene. Massedrapene og forfølgelsen av rohingyaene utløste en flyktningestrøm verden knapt har sett maken til. I løpet av få uker flyktet rundt 720.000 rohingyaer til fots over grensen til Bangladesh.
I Kaladan Press Networks rapport “The Killing Fields of Alethankyaw” hevdes det at snikskyttere fra militærets Light Infantry Division 99 brukte en Telenor-mast i fiskerlandsbyen Alethankyaw i Rakhine-staten til å drepe flyktende rohingyaer. Norske Bistandsaktuelt har behørig omtalt saken, og henviser til en FN-rapport av 5. mars 2019:
“... Dagen etter [ARSAs angrep] ble snikskyttere [fra militærets divisjon] plassert på hustak, et Myanmar Post- og telekommunikasjonstårn og et Telenor-tårn, og skjøt landsbybeboere mens de flyktet. Troppene skal angivelig ha kvittet seg med de døde kroppene i brønner og under Telenor-tårnet.”
Klaget inn til OECD-organ
– Det er åpenbart at Telelor ikke kunne ha hindret militæret i å klatre opp i tårnet deres i Alethankyaw, og de kunne heller ikke forutsi hva som kom til å skje, men mange følte nok at Telenor ikke tok saken alvorlig nok, uttalte sjefen for Burma Campaign UK, Mark Farmaner, til Kapital i mars. Farmaner, og mange med ham i Myanmar, har stilt spørsmål ved om Telenor i det hele tatt burde ha bygget infrastruktur, som telemaster, i et så konfliktfylt område. Noen mener det er bra de bygget ut så innbyggerne fikk tilgang til mobiltelefon og internett, mens andre mener utbyggingen var ulovlig siden det er mange konflikter om eierforhold og kontroll i området.
En rettighetsgruppe kalt Committee Seeking Justice for Alethankyaw hevder Telenor har brutt OECDs retningslinjer ved å bygge ut telekom-infrastruktur i et konfliktområde, og saken er klaget inn til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, som behandler klager på manglende etterlevelse av OECDs retningslinjer.
Blokkerte Telenor-kritiske medier
For Telenors vedkommende er det vel så alvorlig at det av en annen FN-rapport fremgår at myanmarske myndigheter i mars 2020, som allerede da i stor grad var kontrollert av det militære, ønsket å blokkere 221 nyhetssider tilhørende den etniske befolkningen i Rakhine-staten, noe de også gjorde.
Blant de rammede mediebedriftene var BNI Multimedia Group, også kjent som Burma News International – sammenslutningen av 16 mediehus som Kaladan Press Network er en del av.
Etter å ha publisert den alvorlige rapporten “The Killing Fields of Alethankyaw”, som omhandler nedslaktningen av rohingyaene, angivelig fra et Telenor-tårn, opplevde altså Burma News International å få tre av nyhetsnettstedene sine blokkert. Av blant annet norske Telenor, sammen med Myanmar Post and Communication og Mytel, selskaper med tette bånd til militærregimet.
Betaler penger til kuppmakerne
Dette er noe av bakteppet for kritikken mot Telenor i Myanmar, men journalist Espen Røst i Bistandsaktuelt har også omtalt at Telenor også etter kuppet betaler en årlig lisensavgift til det illegitime militærregimet. Bistandsaktuelt har dessuten nylig avslørt at bl.a. Telenor har leid fasjonable kontorer i forretningsbygget Sule Square, på en militæreid tomt, og at Telenor visste hvem tomteeieren var da avtalen ble inngått, noe Telenor selv har innrømmet.
Kapital har stilt konkrete spørsmål til Telenor om hvem i konsernet som var klar over at Telenor betalte leie til militæret i Myanmar, og hvem som tok beslutningen om å ignorere rådene om å betale penger til militæret. Ingen i Telenor har ønsket å svare på dette.
Kritiske røster hevder at det å gjøre business med kuppmakere som har tilrøvet seg makten på ulovlig måte i Myanmar, på mange måter kan sammenlignes med å gjøre business med nazistene i Norge under 2. verdenskrig.
Andre røster mener det er viktig at Telenor er til stede i landet fordi de mener Telenor tross alt er det minst regimevennlige av telekomselskapene i landet, at Telenor så langt som mulig motsetter seg å utgi sensitive kundedata til kuppmakerne og at det norske teleselskapet offentlig uttrykker at det tar avstand fra militærregimet.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, oppfordrer i midten av april FNs medlemsland til å iverksette umiddelbare tiltak for å presse militærjuntaen. Hun mener situasjonen i Myanmar minner om den vi så i Syria i 2011. Rådet til FNs ekspertgruppe om å stoppe pengestrømmen til militæret går ifølge Bistandsaktuelt til alle selskaper som har engasjert seg i landet der man bør “utvise spesielt høy aktsomhet”. At Telenor leier lokaler på militæreid grunn skal være i strid med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
Og det er nettopp denne dobbeltkommunikasjonen fra Telenors side som ligger bak den enorme misnøyen med det norske teleselskapets virksomhet i Myanmar i sosiale medier. Der Telenor på den ene siden stadig adlyder det ulovlige regimets ordre om å stenge ned nettet i landet, driver business med militærregimet og bidrar til å finansiere det, samtidig som de altså i offentligheten tar avstand fra militærregimet.
Eller som en Twitter-bruker skriver:
– Denne dobbeltmoralen er skammelig.
– Telenor er svært bekymret
Kapital har stilt Telenor syv konkrete spørsmål til saken:
1. Hva er Telenors kommentarer til kritikken mot selskapet på Twitter?
2. Har Telenor vurdert andre måter å tilby sine tjenester til folket i Myanmar på, for eksempel via satellitt, slik Twitter-brukere har bedt om?
3. Har Telenor vurdert å kompensere kundene som har kjøpt Telenor-abonnement, for tjenester de ikke får? I så fall, hva vil dette koste?
4. Har dere vurdert å saksøke militærjuntaen for avtalebrudd?
5. Vurderer Telenor å ikke adlyde militærjuntaens ordre og holde nettet oppe slik at folket får ivaretatt grunnleggende menneskerettigheter som ytrings- og informasjonsfrihet og demokratiforkjemperne får organisert seg?
6. Vurderer Telenor å trekke seg ut av Myanmar?
7. Hvem i Telenor visste at dere betalte leie til militæret i Myanmar? Og hvem tok beslutningen om å ignorere rådene om å betale penger til militæret?
Telenor har ikke ønsket å svare på noen av spørsmålene, men via informasjonssjef Tormod Sandstø svarer telegiganten generelt dette:
– Telenor er svært bekymret for tilbakeskrittene i Myanmar, ikke minst fordi vi har sett hvilken positiv betydning mobil- og internettjenester kan ha for å utjevne forskjeller og bidra til inkluderende økonomisk vekst.
Vi har gjennom de siste månedene ved flere anledninger protestert til myndighetene om nedstenginger av nettet, og har også som et av få selskaper hatt en stemme utad i denne situasjonen, både ved oppdateringer om status på nettverket og ved deling av protester i sosiale medier (senest på Twitter i forrige uke)
Det har vært et svært stort engasjement og mange tilbakemeldinger på dette, og vi ønsker at folk skal lese, dele og være engasjert i forholdene rundt Myanmar.
I Myanmar står vi midt i en uregelmessig og vanskelig situasjon, og som et hvert selskap må Telenor forholde seg til lokale lover og reguleringer. Vårt ønske er selvfølgelig å tilby kundene våre de tjenestene de har behov for, og vi gjør det vi kan for å tilby dem best mulige tjenester ut ifra situasjonen i landet. Nesten alle Telenors kunder i Myanmar er kontantkortkunder (prepaid) som kan bruke tjenester når de er tilgjengelige, men som de ellers ikke betaler for. Telenor Myanmar har justert tilbudet til kundene slik at pakker med inkludert data kan benyttes til tale og SMS i stedet. Kundene har også fått pakker med lenger varighet samt mer inkludert tale og SMS. Til kunder som betaler for å være fast oppkoblet har vi gitt betydelige avslag på fakturaen i denne perioden.
Telenor Myanmars hovedkontor ligger i Sule Square i Yangon, et kontorbygg for flere internasjonale selskaper, inkludert Verdensbanken som også holder til der. Det ble gjort grundige undersøkelser og vurderinger før Telenor inngikk leiekontrakten med utleier i 2018. Vi ble da klar over at militæret eier en del av tomten under kontorbygget, og flere alternative steder ble derfor vurdert. Men når ansattes helse og sikkerhet ble lagt til grunn ble Sule Square vurdert å være det beste alternativet.
Telenor står oppe i vanskelig dilemmaer i Myanmar, og vi forstår at mange har synpunkter på hvordan vi bør håndtere situasjonen. Vi må imidlertid balansere sikkerheten til våre ansatte med ønske om å være åpen og tilby tjenester til kundene våre. Vi har et stort ansvar for å ta vare på ansatte, kunder, leverandørkjeden som avhenger av oss og et samfunn som trenger tilgjengelige kommunikasjonstjenester for den videre utviklingen av landet. Og nettopp derfor ønsker Telenor å fortsette å være til stede for alle våre 16 millioner kunder i Myanmar.
