En av disse aktørene er det svenske selskapet Instabox. Pakkebokser – eller pakkeskap – er uten tvil et av de viktigste verktøyene som nå skal tas i bruk for å gjøre netthandelen enda mer fristende. I stedet for å måtte gå til nærbutikken eller være hjemme for å ta imot innkjøpene på nettet, kan varene eller pakken plukkes opp fra en boks på veien hjem.
Kapital skrev i forrige nummer om det norske selskapet Homeboxx, som tilbyr bokser som kan plasseres på trappen hjemme, men den store utrullingen skjer i form av bokser eller skap som settes ut på offentlige steder. Både Posten og PostNord er i full gang med tester og utrulling, og Instabox har spesialisert seg på nettopp dette segmentet. Selskapet ble i april i fjor priset til over en milliard svenske kroner.
– Selskapet ble lansert i 2015, og nå dekker Instabox rundt 90 prosent av den svenske befolkningen, sier Benjamin Dale. Han er sjef for den norske virksomheten. – Det er også blitt inngått partnerskap med en rekke store netthandelsaktører, blant annet Ikea, H&M, Varner og Boozt.
Målet for Instabox er å få plassert ut 300 bokser i løpet av året, og på den måten dekke 40 prosent av befolkningen på Østlandet, tilsvarende to millioner nordmenn.
Alle lokasjoner vi vurderer som attraktive for sluttbruker med tanke på plassering og tilgjengelighet er interessante for oss.Benjamin Dale, Instabox
– Etter å ha sett en rakettvekst i Sverige og enorm etterspørsel fra kunder etter miljøvennlige, raske og fleksible leveranser var det naturlig å ekspandere til Norge. Dette var også etterspurt av flere av våre eksisterende samarbeidspartnere i Sverige, som også opererer i Norge, sier Dale. – Coronakrisen ga oss en massiv boost i antall ordre, men den gjorde også at utrullingsplanen vår ble noe forsinket. Det skal vi ta igjen i år.
Leverer samme dag
Dale mener at vi i Norge fortsatt ligger etter våre naboland på leveranser til pakkeskap. – Men det kommer til å endre seg nå som tilbudet blir bedre. Skapene våre plasseres på steder hvor folk ferdes og hvor vi tror de ønsker å hente pakken sin. Vi har avtaler med de fleste store kjøpesenterkjedene i Norge, vi har avtaler med dagligvareaktører, kiosker og større eiendomsaktører. Alle lokasjoner vi vurderer som attraktive for sluttbruker med tanke på plassering og tilgjengelighet er interessante for oss, sier Dale.
Og han hevder også at Instabox er blant de aller raskeste i markedet. - Til forskjell fra andre leveringstjenester tilbyr vi ekspresslevering til pakkeskap samme eller neste dag. For eksempel kan du i dag bestille fra noen av våre partnere i lunsjen og få det levert til en Instabox i Oslo 15:30, eller i Fredrikstad 16:30. Noen aktører har lagrene sine i Sverige, og bestillingene blir da levert neste dag.
– Kanskje viktigst av alt bidrar vi også med en stor økning i kundeløftet fra netthandelsaktør til sluttkunde ved at vi tilbyr et presist leveringstidspunkt. Ikke “2–5 dager”, ikke innenfor et tidsintervall på noen timer, men et presist tidspunkt. På den måten kan sluttkunden planlegge leveringen etter dagen sin, istedenfor å planlegge hele dagen etter leveringen. Skulle noe endre seg, kan man enkelt endre hvilken Instabox man vil ha pakken levert til med et par tastetrykk – uten kostnad, forteller Dale.
Mangedoblet hjemlevering
Posten, eller Bring, er storebror i den norske hjemleveringen av pakker, og pressesjef Kenneth Tjønndal Pettersen forteller at selskapet i løpet av det siste året har forsert flere år av de prognosene som er blitt satt opp. Og selvfølgelig begynt utplasseringen av bokser.
– Allerede da Norge stengte ned i mars, merket vi at netthandelen løftet seg veldig raskt. I noen uker under Black Friday og jul håndterte vi to millioner pakker i uken. Vi har aldri hatt så mange leveranser som i fjor, sier Pettersen.
Til sammen leverte Posten i 2019 ut om lag 60 millioner pakker av alle slag, og 2020 endte med en økning i nettpakker på 50 prosent. – Pandemien og folks nye handlevaner på nettet var den store driveren bak veksten. Vi leverte også flere pakker hjem på døren enn noensinne. Under noen av de mest hektiske periodene i fjor hadde vi en økning på mellom 400 og 500 prosent på hjemlevering, forteller Pettersen.
Dette er noe vi har sett i andre markeder, i andre land, og vi ønsket å ta denne innovasjonen til Norge.Kenneth Pettersen, Posten
Posten har rundt 1.700 utleveringssteder i Norge, og i løpet av dette året har selskapet som mål å øke tallet til 3.000. En del av denne økningen er knyttet til det alternativet som i fjor kom på plass i form av såkalte pakkebokser. – Dette er noe vi har sett i andre markeder, i andre land, og vi ønsket å ta denne innovasjonen til Norge.
For temmelig nøyaktig et år siden utplasserte Posten de første knapt hundre pakkeboksene i Stor-Oslo, og i løpet av 2021 skal det settes ut ytterligere 3.000 bokser på 1.000 ulike steder i resten av landet. – De plasseres ut der det er mange mennesker, gjerne ved kollektivknutepunkt eller lignende, og de er tilgjengelige hele døgnet.
Bane Nor har stilt noen av sine stasjoner til disposisjon, og Posten har nå også inngått samarbeid med Obos for å teste hvordan boksene fungerer i borettslag og kjøpesentre. Eksempler på dette er Fornebu og Kværnerbyen. Det danske selskapet SwipBox er leverandør av selve boksen.
Beskjed og kode på mobilen
– I den første testperioden i Oslo leverte vi ut ca. 23.000 pakker på de 20–25 lokasjonene vi hadde tilgjengelige. Det kom flere lokasjoner til etter hvert, så volumet økte suksessivt. Vi ser også at 50 prosent av pakkene blir hentet innen tolv timer, gjerne på vei hjem fra jobb eller skole, som er raskere enn for betjente hentepunkter, sier Pettersen.
Rent praktisk ligger det nå en app tilgjengelig på App Store og Google Play der brukerne kan få beskjed om at pakken er levert ut, og her kommer det også en kode som brukes til å åpne luken i boksen. – Pakkeboks går på batteri og kommuniserer med mottagerens telefon via Bluetooth. Etter hvert skal pakkeboks også kunne benyttes til retur til nettbutikk og til å sende pakker til privatpersoner.
– Kjenner de som handler i nettbutikker til dette alternativet?
– Du får det som alternativ for levering når du er inne i butikken.
– Har alle nettbutikker nå den muligheten?
– Vi jobber aktivt med å spre budskapet, informere om alternativet, sier Pettersen. – Ved å knytte seg til Postens nettløsning får nettbutikkene tilgang til alle Postens hentepunkter, deriblant pakkeboks, og de gir dermed kundene mulighet til selv å velge hvor de ønsker å hente pakken sin.
De yngste ønsker hjemlevering
Postnord har gjerne plass ved siden av Posten i mange kjøpesentre og butikker. Selskapet, som er eid av den svenske og den danske staten, er også blitt en betydelig aktør på den norske netthandelsarenaen, og selvfølgelig eksploderte det i mars i fjor.
– I andre kvartal økte distribusjonen av pakker med 55 prosent. Over sommeren og ferien var aktivitetene stort sett tilbake til normalen, men så kom høsten, og da økte pakkeleveringen igjen med nesten 40 prosent, sier Victoria Rummelhoff, netthandelsekspert i Postnord.
– Kan du telle opp antall pakker som ble levert gjennom hele året?
– Det kan jeg dessverre ikke si noe om, sier Rummelhoff, – men vi hadde en vekst på 157 prosent for hjemlevering i fjerde kvartal i 2020 sammenlignet med 2019.
Postnord har nesten 1.600 utleveringssteder i Norge, det store flertallet ute i butikker, men selskapet har også sine helt egne.
Flesteparten av Postnords kunder ønsker fortsatt å få levert ut pakkene i butikken, men Rummelhoff har registrert store holdningsendringer knyttet til fremtidig levering av pakker.
I fremtiden kommer fokus på hjemlevering til å bli enda sterkere enn det vi ser nå.Victoria Rummelhoff, Postnord
– Jeg lager Netthandelsbarometeret, som publiseres hvert kvartal, og der kom det frem at 50 prosent av aldersgruppen 15 til 30 år vil ha pakkene levert hjem hvis det er mulig. I fremtiden kommer fokus på hjemlevering til å bli enda sterkere enn det vi ser nå.
– Hva med de aller eldste?
– Gruppen fra 50 år og oppover ønsker i hovedsak å få pakken levert i butikken. Det er noe de er blitt vant til.
Postnord er selvfølgelig også i gang med å plassere ut pakkebokser – eller pakkeautomater. – Vi er nå i etableringsfasen for å utvide tjenestene våre, sier Rummelhoff.
De første 40 boksene testes nå ut i Oslo-området, men målet er at det skal etableres et landsdekkende nettverk. Totalt skal det settes ut 1.500 pakkeautomater i løpet av året.
– Når skal tjenesten bli public?
– I midten av mars, svarer Rummelhoff. – Vi holder nå på med den siste delen av brukertestingen. Det er også meningen at pakkeboksene skal kunne brukes til å returnere pakker og i neste omgang også sende pakker til andre.
– Nettbutikkene er fulle av leveringsalternativer. Det begynner å bli veldig mange nå?
– Ja, men det er poenget med forbrukerdreven logistikk, kundene skal kunne velge hva som er best for dem.
Samarbeid på gang?
Valgmulighetene på nettet øker, det samme ser ut til å skje hvis alle også skal sette ut bokser eller skap. I Danmark går man kanskje mot en annen modell, med mer samarbeid. Der er også pakkebokser langt mer utbredt. Geografi og befolkningstetthet er langt mer gunstig. Postnords søsterselskap har som mål å komme opp i 10.000 “Nærbokser”, som skal plasseres ut i borettslag, ved trafikknutepunkter, i det lokale supermarkedet eller ved bensinstasjoner. Når alle disse kommer på plass, skal 98 prosent av danskene ha mindre enn 300 meter til nærmeste boks.
Nærboks presenteres også som et åpent pakkenettverk. Ambisjonen er at alle dansker skal kunne hente sine pakker i en slik Nærboks, uansett hvilken leverandør som leverer pakken. I tillegg til PostNord utleverer også DHL pakker i Nærboksene, og flere aktører skal være på vei.
Når det gjelder samarbeid rundt pakkeautomater i Norge, så holder vi mulighetene åpne, og det er også noe forskningsprosjektet vil se nærmere på.Victoria Rummelhoff, Postnord
I Norge er PostNord med i et prosjekt i regi av Norges Forskningsråd, som blant annet skal måle effekten av å sette opp smarte pakkeautomater i Oslo-området. – Her skal det testes ut hvilke miljøeffekter slike bokser og signaturløs hjemlevering kan ha, samt hvordan de nye tjenestene kan redusere kostnadene ved levering av pakker fra netthandelen.
Men Rummelhoff har også en god nyhet til alle som er redd for at pakkeboksene til alle aktørene vil stå i kø på bensin- og T-banestasjoner.
– Når det gjelder samarbeid rundt pakkeautomater i Norge, så holder vi mulighetene åpne, og det er også noe forskningsprosjektet vil se nærmere på.
To millioner husstander
Hva gjør man når salget og distribusjonen av magasiner og aviser synker? Og man har et landsdekkende nettverk med bud som også kan ta med seg pakker i alle former og størrelser?
– Helthjem Netthandel startet for snart seks år siden med utgangspunkt i redusert distribusjon av aviser – og som et samarbeid mellom Schibsted , Polaris Media og Amedia, sier kommunikasjonssjef Marius Husebø-Evensen i Helthjem. – Våre bud når over to millioner husstander i Norge hver natt, også lørdager, og alliansepartnerne ville se på nye muligheter for hvordan dette nettverket kunne utnyttes.
Helthjem tester stadig nye former for levering, men har ingen umiddelbare planer om å sette ut hverken bokser eller skap i stor skala. Til gjengjeld har selskapet en usedvanlig stor bredde i sin leveringsportefølje. – I fjor leverte vi like i underkant av 12 millioner pakker. 2,8 millioner av disse var matleveranser for Morgenlevering. Husebø-Evensen anslår selskapets andel av markedet for pakkeleveringer til cirka 15 prosent etter en vekst i pakkeleveringen på 127 prosent i 2020.
Gjenbruk og sirkulærøkonomi
Morgenlevering er matlevering. – I første rekke dreier det seg om frokost og lunsjmat. Under coronaen har denne tjenesten blitt flittig brukt av folk som vil glede andre, gjerne med ferske bakevarer og en blomsterhilsen. Morgenlevering har også økt veldig i bedriftsmarkedet.
Dette har virkelig vært et behov, det handler jo om gjenbruk, om sirkulærøkonomi.Marius Husebø-Evensen, Helthjem
– Hverken du eller dine kolleger står for bakingen?
– Nei, vi har avtaler med forskjellige lokale bakerier, for eksempel Nærbakst og Godt Brød, som har blitt større sammen med Morgenlevering, sier Husebø-Evensen. – Den faste kundebasen økte i fjor med 220.000 til 400.000 kunder.
For omtrent tre år siden begynte Helthjem også med levering fra person til person. – Dette har virkelig vært et behov, det handler jo om gjenbruk, om sirkulærøkonomi.
Her har jo også Schibsted hele verdikjeden. Brukerne starter på Finn.no og sender varene med Helthjem. – Hvis Jens har solgt noe han vil sende til Petter, skriver han en sekssifret kode, gjerne på et hvitt ark, og klistrer det på pakken. Denne legger han på dørmatten eller i postkassen, og så kommer vi og henter – og leverer.
– Hva koster det?
– Det kommer litt an på størrelsen, men vanligvis ligger det på 80 kroner.
– Dette kan ikke ha blitt lønnsomt ennå?
– Her er vi i en vekstfase hvor lønnsomheten ikke er det sentrale målet, men det er innen rekkevidde, istemmer Husebø-Evensen.
Landsdekkende butikknettverk
– Det dukker også stadig opp nye spennende konsepter som vi kan få en god synergieffekt sammen med. Som utleie av klær via Fjong, enklere reparasjon av brukte klær gjennom Repairable og miljøvennlig emballasje via Packorang. Dette er eksempel på selskaper vi er i dialog med for å legge til rette for miljøvennlig handel, fortsetter Husebø-Evensen.
I tillegg ser Helthjem hele tiden etter nye aktører og løsninger som kan forbedre hjemleveringen ytterligere. – For eksempel samarbeider vi med Unloc, som jobber for flere digitale låser, og som gjør det enklere og raskere for budene våre å komme inn i for eksempel blokker.
Helthjem er heller ikke helt uten bokser. – Vi ser på smarte løsninger via Homeboxx, pakkeboksen du kan ha hjemme stående på utsiden av døren, og der vi kan levere både avisen, maten og nettbestillingen.
Posten og Postnord har utleveringssteder over hele Norge, og Helthjem er også i ferd med å bygge opp et tilsvarende nett. – Vi har nå et butikknettverk med over 600 utleveringssteder på Øst- og Vestlandet. I løpet av 2020 skal dette utvides til hele landet, forteller Husebø-Evensen.
