I rask rekkefølge sendte Emiratene, Kina og selvfølgelig også USA opp hvert sitt romfartøy i retning Mars i slutten av juli. Planen er at de skal komme frem i februar/mars neste år. Og det er ikke tilfeldig at utskytningen har skjedd akkurat nå. Avstanden til Mars er nemlig langt fra konstant. På sommeren annethvert år er den "bare" på 55 millioner kilometer, på det mest ekstreme er den 400 millioner kilometer.
I Dubai snakkes det om etablering av menneskelig bosetning i 2117
Container med kjøretøy
Det heter Al-Amal på arabisk, eller Hope på engelsk, det første av de tre romfartøyene som ble skutt opp – fra Tanegashima Space Center i Japan. Fartøyet skal komme frem i mars neste år, og i det ambisiøse romprosjektet med hovedkvarter i Dubai snakkes det om etablering av menneskelig bosetning i 2117 – om temmelig nøyaktig hundre år.
Noen dager etter oppskytingen til Emiratene fulgte kineserne etter. Og for ordens skyld, her er det ikke snakk om de tradisjonelle satellittene vi er vant til å følge. For det første er romfartøyene ubemannede, og de er egentlig en slags container for rovere – det vil si for kjøretøy med hjul som skal kunne forflytte seg og gjøre undersøkelser på Mars.
Tianwen-1 er navnet på kinesernes romfartøy, som ble skutt opp fra Hainan-øya og skal komme frem i februar neste år. Da er planen å gå i bane et par måneder, før roveren vil forsøke å lande.
Retur om seks år
Amerikanernes Mars 2020 Perseverance (Percy) løftet av fra Cape Canaveral i Florida 30. juli, og for dette romfartøyet er det lagt opp svært detaljerte og nøyaktige planer. Roveren – det vil si kjøretøyet – skal lande i Jezero-krateret den 18. februar neste år for å starte på en serie med undersøkelser. Det er også med et helikopter på reisen – som skal forsøke å fly i den tynne atmosfæren på Mars.
Inkludert operasjonene på den røde planeten er de totale kostnadene på om lag 2,7 milliarder dollar.
Med på Percy-roveren er det syv vitenskapelige instrumenter, et av dem er en norsk georadar utviklet av FFI (Forsvarets Forskningsinstitutt). Roveren skal også samle inn prøver fra planeten, og disse skal etter planen sendes tilbake med et nytt romfartøy – Mars Sample Retrieval Lander – som er planlagt i 2026.
Ifølge NASAs egne tall har det kostet 2,4 milliarder dollar å få Perseverance i luften. Inkludert operasjonene på den røde planeten er de totale kostnadene på om lag 2,7 milliarder dollar. Budsjettet for Emiratenes Hope er langt mer beskjedent, her er det snakk om et par hundre millioner dollar.
Halvparten amerikansk
Amerikanerne er de mest erfarne oppdagelsesreisende også til Mars, så langt har NASA sendt opp 22 av de til sammen 45 forsøkene på å nå planeten. Russsiske Roscosmos, ESA (Europan Space Agency) og India har også hatt vellykkede Mars-prosjekter, mens Japan og Kina har vært med på de mislykkede.
På grunn av tidslukene med avstander vil de neste oppskytingene finne sted på sommeren annethvert år fra nå.
I følge Wirtschaftswoche ble det i perioden 2010 til 2019 brukt 11 milliarder dollar på reiser til Mars, mens de prosjektene som er planlagt de neste ti årene skal koste 16 milliarder dollar.
På grunn av tidslukene med avstander vil de neste oppskytingene finne sted på sommeren annethvert år fra nå. I 2022 planlegger USA, Japan og et ESA/Russland-samarbeid å skyte opp fartøy, to år senere kommer det to nye fra Japan og et fra India, før NASA og ESA følger etter i 2026.
