<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Å lese økonomiske data i coronaens tid

Det er ikke lett å skaffe seg et enkelt helhetsbilde av coronakrisens effekt på norsk økonomi. Vi vet at aktiviteten dundret ned helt i starten av krisen, før den begynte å stige igjen fra slutten av april. Den påfølgende vekstperioden har imidlertid vært preget av voldsomme sprik i de ulike nøkkeltallene vi normalt følger.

Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom, Handelsbanken. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Lise Åserud

Dette gjør det utfordrende å tolke den reelle oppgangen for økonomien som helhet. Vi vet blant annet at detalj- og varehandelen har opplevd ekstremt sterk vekst de siste månedene. Men mye av dette har skjedd på bekostning av tjenestekonsumet, som fortsatt ligger langt nede. Alle som har vært ute av døren i det siste har nok observert at ja, både barer og kjøkkener holder nå åpent. Men man ser samtidig at kapasiteten er langt lavere enn før krisen. Videre viser tall fra SSB at antall overnattinger i Norge var hele 45 prosent lavere denne sommeren enn på samme tid i fjor. Og kikker vi til industrien, kan lederne melde om heller dystre utsikter, forklart av lav global etterspørsel og fallende petroleumsinvesteringer. Men i boligmarkedet er det full fres: Både transaksjonsvolumer, og priser, har steget raskt igjen de siste månedene.

Stor divergens

Det er med andre ord stor divergens i norsk økonomi for øyeblikket. I realtid er det da ikke lett å vite om man skal legge mest vekt på de siste detaljomsetningstallene, gjøre implisitte antagelser om utviklingen i tjenestekonsumet (hvis tall publiseres på et senere tidspunkt) eller konkludere utifra de siste industrimålingene. For ikke å glemme prisutviklingen på ettertraktede leiligheter i sentrumsnære områder.

Derfor trenger vi heller et godt og bredt mål på aktiviteten i norsk økonomi. Her er nok arbeidsmarkedsstatistikken fra NAV det beste vi har for øyeblikket. De gunstige permitteringsordningene som ble innført under coronakrisen, gjorde at bedriftene raskt kunne redusere timeverksbruken. I arbeidsmarkedet så vi dette med en gang, nettopp ved en skarp økning i den registrerte ledigheten. Tilsvarende har vi, i etterkant av den gradvise gjenåpningen av økonomien, sett at flere av de permitterte har vendt tilbake igjen: Ledigheten har allerede falt et godt stykke fra toppen. Etter dette å bedømme har veksten i norsk økonomi vært forholdsvis sterk gjennom forsommeren.

Noe avtagende momentum

Men dette er raskt historie, og i senere tid ser heller den positive utviklingen ut til å ha mistet noe momentum. Arbeidsledigheten falt nemlig ikke videre i juli, men gikk heller litt opp igjen; i hvert fall blant de som regnes som helt arbeidsledige. Noe av dette kan nok tilskrives et normalt sesongmønster, ettersom antallet helt ledige vanligvis øker fra juni til juli. Men ifølge NAV har ledighetsøkningen fra juni til juli vært lavere enn normalt i år. Dessuten skulle man nok tro at ledighetsutviklingen uansett ville domineres av at ytterligere flere permitterte vendte tilbake igjen. Vi tar imidlertid med at det brede ledighetsmålet, som omfatter helt og delvis ledige samt personer på arbeidsmarkedstiltak, falt videre i juli. Men nedgangen var mindre enn i foregående måneder, og nivået er fortsatt skyhøyt.

Disse tallene er nok en påminnelse om at norsk økonomi er langt fra friskmeldt, selv om enkelte sektorer opplever riktig så frisk vekst for øyeblikket. Veien tilbake vil ta tid for økonomien som helhet, og trolig vil de neste månedene være mer ruglete enn hva vi opplevde gjennom forsommeren. Usikkerheten vil også kunne øke i takt med nye lokale smitteutbrudd, slik som vi har sett i det siste. Kikker vi enda lenger frem, kan det fort ta noen år før arbeidsledigheten er helt nede igjen på de samme lave nivåene som før krisen. I dette bildet ser ikke vi i Handelsbanken for oss noen renteoppgang fra Norges Bank med det første, til tross for at boligmarkedet ser hett ut for øyeblikket.