– Heldigvis var det ingen andre som bød på det hos Blomqvist, ellers hadde det ikke blitt mitt.
Fikk tak i en Munch: – Heldigvis var det ingen andre som bød på det hos Blomqvist, ellers hadde det ikke blitt mitt, sier Viskum om dette trykket han fikk for 100.000 kroner. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix
Har 500 Melgaard-verk
Viskum mener at særlig mye av den gamle kunsten er den flotteste.
– Men det fineste er enten tatt, eller så er det for dyrt. Det er derfor jeg har satset på samtidskunst. Jeg er flink til å få mye ut av lite, sier Viskum.
Den fineste, gamle kunsten er enten tatt, eller så er den for dyr. Derfor har jeg satset på samtidskunst.
Får mye ut av lite: Viskum har kjøpt mange verk av den litt glemte Jørgen Dobloug hvis kunst koster mellom 20.000 og 100.000 kroner. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix
Den avdøde Jørgen Dobloug er et godt eksempel. Kunsten hans ligger på mellom 20.000 og 100.000 kroner. Viskum har over 50 bilder av kunstneren, som døde i 2018 og som malte mye abstrakte motiver. Men Dobloug-samlingen kan ikke på noen måte måle seg med Melgaard-samlingen i antall, som altså er ca. 500, eller ti ganger så mange.
– Melgaard-samlingen består av alt fra barnetegninger, nittitallsarbeider og hele spekteret opp til i dag. Melgaard-samlingen min er veldig komplett, sier han.
Som kronen på verket i utstillingen er to gedigne malerier av nettopp Bjarne Melgaard. Viskum måtte ta opp lån på til sammen en million kroner for å få råd til å kjøpe bildene. De henger på en vegg som måler hele 33 meter (se oppslagsbilde).
– I mange år var dette Nord-Europas lengste utstillingsvegg uten stikkontakter, dører eller vinduer. Det er mange kunstnere som vil stille ut på en slik vegg. Nå åpner det flere gigantiske museer med like lange vegger, sier han.
– Må føles ekte
– Hva er det hos Melgaard som fenger deg?
– Det er autentisk og ekte i all sin elendighet. Melgaard er fantastisk flink med farger. Han er en god maler med relevante ting på hjertet. Det forundrer meg at endel som samler på Melgaard safer for mye. Det skal være litt ubehagelig, mener Viskum.
Melgaards kunst er autentisk og ekte i all sin elendighet.
Safer for mye: – Mange har spurt meg om å skaffe en Melgaard, men de vil ikke ha penis og ikke tekst på motivet. Da blir det ikke lett, mener Morten Viskum. Foto: Privat
Han sier at det ikke sånn at kunsten han kjøper må være ubehagelig.
– Men det må føles ekte. Det er mye jeg ser og ikke har problemer med å anbefale å kjøpe, selv om jeg ikke vil kjøpe det selv. Smaken min er veldig open. Jeg har også en stor samling Fredrik Værslev. Han lager noe helt annet, sier Viskum om Værslev, som enkelt sagt lager minimalistiske motiver.
Smaken min er veldig åpen.
De beste kjøpene
– Hva har vært de beste kjøpene dine hvis man kun tenker investering?
– Man vet jo ikke om et kjøp har vært godt eller dårlig før man har fått solgt. Jeg begynte å samle veldig tidlig på Værslev og Rose Wylie, før 2010 da prisene tok av for de to, sier han.
Man vet jo ikke om et kjøp har vært godt eller dårlig før man har fått solgt.
Værslev er også en yndling i finanskretser. I 2014 skrev Kapital om et Værslev-arbeid som tok tigangeren på to år og ble solgt på auksjon for over to millioner kroner i 2014.
Wylie maler naivistisk og er nå 86 år. Hun fikk først gjennombruddet sitt da hun hadde passert pensjonsalder og vel så det.
Åpen smak: Den internasjonalt anerkjente Paul McCarthy har laget dette verket. Det er samme kunstner som står bak Christian Ringnes' nisseskulptur ved rundkjøringen opp til Ekeberg. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix
I forrige utgave skrev vi tja til å investere i Melgaards kunst i en større artikkel om hva man bør velge hvis investering er hovedmålet med et kunstkjøp. Viskum sier at Melgaard allerede var dyr da han begynte å kjøpe verker av ham.
Viskum mener det “farlig” å tenke på verdistigning når man kjøper kunst.
– Hvis du ser deg blind på det, kommer det til å gå galt, tror jeg. Det handler om litt andre typer verdier. Jeg har ikke kjøpt for å selge. Men jeg er ikke så naiv at jeg synes det er ok å betale for mye. De kjøpene hvor jeg har tenkt minst på økonomi, er som regel de beste investeringene.
Jeg har ikke kjøpt for å selge. Men jeg er ikke så naiv at jeg synes det er ok å betale for mye.
Navn: Morten Viskum (55).
Utdannelse: Hoppet av veterinærstudier etter seks år da han var blitt tvillingpappa og begynte på Statens kunstakademi, som han fullførte.
Stilling: Utøvende kunstner og 50 prosents stilling som kunstnerisk leder på visningsstedet Vestfossen Kunstlaboratorium som åpnet i 2003, og som Viskum eier.
Samler på: Samtidskunst, mest norsk. Over 1.500 verker, en tredjedel er signert Bjarne Melgaard.
Begynte å samle: Som 21-åring.
Stolteste eie: Portrett av meg selv malt av britiske Rose Wylie. Tidligere hadde hun kun malt ett portrett, det var av hennes avdøde ektemann.
Ønsker seg: Det vil jeg ikke si, for da presser jeg prisen opp.
Investering og avkastning: Ser mer på samlingen som et stort prosjekt. Men den blir aldri verdt null, og jeg har stor glede av kunsten.
Yndling: Britiske Rose Wylie har malt portrett av Morten Viskum. Foto: Privat
Svidde av studielån
Viskum har fått samling inn med morsmelken. Morfaren var tysk og revisor. Han jobbet for endel godseiere.
– Det er kjempedyrt å ha store gods. Ofte fikk han betaling i form av kunst fra godsene. Jeg har arvet endel, alt fra døpefonter og møbler til gamle malerier, forteller Viskum.
Det er kjempedyrt å ha store gods. Ofte fikk morfar betaling i form av kunst fra godsene.
Kunst som betaling: Morfaren var revisor og hadde gods i Tyskland som kunder. Endel betalte med kunst, som Viskum har arvet. Foto: Privat
Farfaren var skolesjef i Moss og var med på å starte opp Kunst i skolen. Han var selv kunstsamler og var aktiv helt frem til han døde i en alder av 98.
Slik sett var det ikke så rart at vår Viskum begynte å kjøpe kunst som ung student, men at han satset såpass som han gjorde er kanskje oppsiktsvekkende. Unge Viskum ble nemlig så ivrig etter å få tak i et trykk av den verdenskjente russisk-franske kunstneren Marc Chagall at han bød et beløp tilsvarende 1,5 studielån som 21-åring.
– Jeg jobbet døgnet rundt en sommer for å tjene inn beløpet. Det var på det glade åttitallet og jappetiden. Alle skulle ha flytebrygger. Galvaniseringen var ikke tørr før vi kjørte ut bryggene. Det beste med å jobbe så mye var at jeg ikke fikk brukt noen penger på festing eller noe annet. Det var bare soving og jobbing, sier Viskum, som gikk seks år på veterinærstudier før han turte å satse som kunstner og gikk i gang med kunststudier da han var småbarnspappa til tvillinger.
Jeg jobbet døgnet rundt en sommer under jappetiden med å levere flytebrygger for å tjene inn beløpet.
Har samlingen i hodet
En kvinnelig, ukjent kunstner er viet plass i andre etasje på utstillingen. Det er Joronn Sitje, som døde i 1982. Viskum gjorde en oppdagelse da han skulle montere bildene hennes til utstillingen.
– Jeg oppdaget at jeg hadde to like motiver fra Afrika.
– Vet du ikke hva du har?
– Jeg har ikke samlet alt i et Excel-ark, men jeg har det i hodet, sier Viskum.
Jeg har ikke samlet alt i et Excel-ark, men jeg har det i hodet.
Hans foreløpige estimat er at at han har et sted mellom 1.500 og 2.000 kunstverk.
– Jeg har katalogisert litt her og der. Endel ble gjort i 2013 da jeg viste frem et utvalg fra samlingen min på Vestfossen i forbindelse med tiårsjubileet.
Snart blir det også “revisororden” på tallene. Senere i år skal det nemlig lanseres et system for katalogisering av kunst for både for kunstnere, samlere og gallerier og som Viskum har vært involvert i utviklingen av.
Kjøpt uten penger
– Samler du annerledes fordi du er kunstner?
– Helt sikkert. Jeg ser kanskje også hva som ligger bak på en annen måte. En skisse kan være like sterk som et ferdig verk. Det er nok lettere for meg å sette meg inn i meningen med et kunstverk enn for en som ikke har den faglige bakgrunnen og erfaringen med å lage kunst selv.
– Opererer du med grenser eller skeier du ut på auksjon?
– Jeg skeier ofte ut når jeg er på auksjon eller byr på telefon. Det går bedre på nett. Da legger jeg inn et maksbud og går ikke inn og sjekker før auksjonen er over. Men jeg handler mest i førstehåndsmarkedet. Folk vet jeg har mye plass. På godt og vondt får jeg mange tilbud om tungsolgte ting, gjerne store kunstverk. Jeg har blitt flinkere til å si nei, sier han.
Jeg skeier ofte ut når jeg er på auksjon eller byr på telefon.
Gjennomført: Café Cellulose ligger ved inngangspartiet til Vestfossen Kunstlaboratorium. Foto: Privat
Viskum mener kunstbransjen er rar. – Man kan få kjøpt noe uten å ha penger. Men det er også en fin ordning. Man henter verket når det er betalt. Bare du er ærlig på det, og sier at du kan betale da og da. Da er det opp til selger og galleriet å velge. Du blir fort svartelistet hvis du ikke betaler for deg. Det er veldig viktig.
– Har stayerevne
– Hvor mye har du brukt på Vestfossen?
– Jeg har tatt opp mye lån. I starten var driftskostnadene en salig blanding av at jeg ikke tok ut lønn og betalte for å få lov til å holde åpent. Jeg skjønte tidlig at det ikke var noe lurt å sette opp noe regnestykke. Jeg har stayerevne. Det er ingen som får til så mye for så lite som meg. Stiftelsen Vestfossen Kunstlaboratorium har til og med fått egen post på statsbudsjettet, forteller han.
For noen år siden kjøpte Viskum også nabobygget og holder på å ferdigstille et atelier på flere hundre kvadratmeter til seg selv. Han leier ut til blant andre kunstneren Fredrik Værslev. Værslev er en av få andre kunstnere han pleier kontakt med. Den andre er Unni Askeland.
Hyllest: Et maleri av avdøde Ari Behn (t.h.) henger vis-à-vis et verk av Unni Askeland. I midten står en skulptur av X. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix
– Jeg har også ti-årig kunstnerstipend, som Bjarne Melgaard har, og som Kapital skrev om, sier Viskum.
– Det er synd for norsk kunstliv at jeg ikke er rikere.
Det er synd for norsk kunstliv at jeg ikke er rikere.
– Hva mener du med det?
– Det er altfor mye viktig kunsthistorie som bare forsvinner fordi ingen kjøper det. Jeg har et ønske om at Vestfossen kunne kjøpt verker av alle de som forsvinner, men det har jeg ikke penger til. Det Tangen har gjort er forresten veldig bra, sier Viskum med henvisning til den trolig påtroppende oljefondsjefens kjøp av kunst fra en periode som var glemt.
– Du søker en rik kunstonkel?
– Ja, det kan du godt skrive. Jeg kan love dem at ingen andre ville fått så mye ut av de midlene.
– Hvor mye vil du ha i året?
– Jeg er jo en beskjeden mann og kommer veldig langt med ti millioner. Får jeg halvparten, skal jeg få til mye for det også, og for å være ærlig får vi mye ut av 500.000 kroner også.
