Millioner av mennesker verden over kan komme til å merke effektene av gassmangel denne vinteren. På flere kontinenter hamstres det nå for harde livet, men det kan likevel vise seg å bli for knapt når vinteren kommer.
Ringvirkningene er allerede store. Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg er de europeiske gassprisene nær femdoblet det siste året, med kutt i kraftkrevende industri som konsekvens. Dette kan igjen kan føre til prishopp på varer som stål og aluminium. Det vil også kunne ramme forbrukernes mulighet til å holde varmen, og treffe dem i lommeboken med så stor kraft at det påvirker deres generelle kjøpekraft.
Kostnaden for gass og strøm henger tett sammen, ettersom man normalt kan øke strømkapasiteten ved hjelp av mer gassbruk, og i europeiske stikkontakter har prisene steget til det høyeste nivået på over et tiår. Både i Storbritannia og EU hasteplanlegges det tiltak som skal hjelpe selskaper og husholdninger gjennom de kalde månedene vi har foran oss. Da kan situasjonen nemlig bli enda mer prekær.
– Sånn det ser ut nå er det få indikatorer som støtter at det vil bedre seg til vinteren, men været er den største usikkerheten. Man kan si at en varm eller kald vinter kan utgjøre en forskjell på fem til ti prosent i gassetterspørselen på den nordlige halvkule. Om vi får en veldig kald vinter, kan det bli mye verre enn det vi ser i dag, sier Sindre Knutsson, senioranalytiker og leder for gassanalyse i Rystad Energy.
Man kan si at en varm eller kald vinter kan utgjøre en forskjell på fem til ti prosent i gassetterspørselen på den nordlige halvkule. Om vi får en veldig kald vinter, kan det bli mye verre enn det vi ser i dag.Senioranalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy
Svingkapasitet
I annerledeslandet Norge kan gassknappheten isolert sett få positive konsekvenser. Vel merker vi den på strømregningen – ettersom vårt kraftnett er knyttet til kontinentet, påvirker prisene ute også prisene her hjemme. I en situasjon med slunkne vannmagasiner er dette definitivt noe Norges Bank holder øye med.
Men samtidig drar Norge nytte av økende eksportpriser, og ikke minst løftes gassens betydning frem i rampelyset. Dagens situasjon er drevet av en nærmest “perfekt storm”, der gjeninnhenting i forbruket, værmessige forhold og øvrig bortfall av produksjon spiller inn. Men den speiler også strukturelle endringer som følger av at Europa har gjort seg mer avhengig av fornybar energi. Dette skaper et behov for såkalt svingkapasitet.
– Det er noe som har vist seg verden over den siste tiden. Utviklingen har vært drevet av spesielt Storbritannia, som har installert ganske mye vindkapasitet. Her har produksjonen av strøm fra vind den siste måneden ligget på mellom en tredjedel og halvparten av det som er normalt for perioden. Dette har ført til et ekstra behov for noe som kan fylle opp, og da kommer typisk gass inn i bildet, sier Knutsson.
Det strukturelle behovet gjør seg heller ikke gjeldende kun i spesielle perioder, som den vi nå er inne i, men også på kortere sikt.
– Dersom man ser nærmere på balansen mellom tilbud og etterspørsel i løpet av én dag, ser man at solcellepaneler genererer mye strøm midt på dagen. Når solen skinner, har gjerne endel land overskudd. Men på natten, og også på morgenen og ettermiddagen, når behovet og etterspørselen stiger som følge av at folk lager middag og varmer opp, kan man få et underskudd. Dermed spiller gass en viktig rolle i å møte behovet intradag, i tillegg til i lengre perioder hvor det er lite vind.
Større utfordring
Rystad-analytikeren trekker frem utviklingen i California som et eksempel. Den amerikanske delstaten har et mål om å nå karbonnøytralitet innen 2045, og er langt fremme når det gjelder å erstatte fossil med fornybar energi. Men i høst søkte californierne likevel om å få øke gasskapasiteten i strømsektoren.
– For å kunne unngå strømbrudd vil de bygge opp mot fem nye gasskraftverk. Vi ser at det er behov for å ha gasskapasitet i bakhånd også i land, og i stater som California, som har kommet ganske langt og har store planer i den fornybare omstillingen, sier han.
Hos Rystad tror man at andelen fornybar i den europeiske energimiksen vil kunne dobles frem mot 2040.
– På lang sikt ser vi at bruken av gass som primærkilde, som kjører jevnt og trutt døgnet gjennom, vil bli mindre. Men utfordringen med avbrudd i den fornybare strømproduksjonen vil bare bli større, ettersom man blir mer avhengig av vind og kan oppleve lengre perioder der det plutselig blir behov for å erstatte vindkraften, sier Knutsson.
Høyere svingninger
Helge Haugane, leder for gass- og krafthandel i Equinor , mener dagens situasjon kan bli en gjenganger i fremtiden. Det norske energiselskapet forutså alt i 2019 at gassmarkedet ville bli mer volatilt, og endret da sin strategi for å reflektere dette.
– Vi så at markedet ville bli preget av flere korte prishopp, og at det ville komme vedvarende perioder med høyere priser. Hovedgrunnen var at vi så at det kom mye mer fornybar i energimiksen, samtidig som man tok bort noe av den gamle basiskapasiteten, i hovedsak kull- og atomkraft, sier Haugane.
Han forteller at etterspørselen etter strøm og gass alltid har vært veldig varierende – den har svingt med vær og vind, årstidene og tid på døgnet. Men i større og større grad varierer også tilbudet, som følge av at sol- og vindkraft blir stadig mer utberedt. Pristoppene vil dermed bli høyere og -bunnene lavere.
– At det kommer mer fornybar kapasitet inn gjør at man, alt annet likt, kan vente lavere strømpriser. Men når man samtidig fjerner gammel kapasitet, er det fortsatt uvisst hva basisprisen vil være, og man vil få større svingninger. Dette har vi sett effekten av de siste månedene, da mindre fornybarproduksjon fra vind har vært med på å dra opp gassprisen.
Tynne lagre
Haugane har lang erfaring fra gassmarkedet, men aldri opplevd at tilstanden er så ekstrem som nå. Ekstra spesielt er det at prisene har vært såpass høye i sommersesongen – stort sett inntreffer eventuelle prishopp i løpet av kalde vintre.
Equinor-toppen forteller at den foregående vinteren var usedvanlig lang, hvilket medførte at det ble trukket på de europeiske gasslagrene godt ut på vårparten. Han viser i tillegg til sterkere etterspørsel etter flytende naturgass (LNG) fra Asia, som følge av høyere aktivitetsnivå idet pandemien begynte å slippe taket. Europa har også behov for LNG, men valgte å ikke konkurrere på pris med de asiatiske kjøperne.
Kombinert med usedvanlig lav vindproduksjon har dette skapt en situasjon der gasslagerbeholdningen er tynnere enn den normalt sett ville vært. Lagrene i Europa er nå omtrent 65 prosent fulle, og Equinor venter at de kun vil være 70–75 prosent fylt opp idet vi går inn i vinteren. Det gjør situasjonen sårbar.
– En kald vinter kan gi mye høyere priser, en varm vinter vil normalisere situasjonen, og det ser vi i markedets forventninger. Priskurven viser nå en høy pris hele vinteren, før det så vil kunne roe seg frem mot neste sommer. Men prisen for neste sommer er også betydelig høyere enn det som har vært vanlig, sier Haugane.
Full gass
For å møte situasjonen vil Equinor på kort sikt levere så mye gass som overhodet mulig. Selskapet har hatt noe planlagt vedlikehold på sine felter gjennom sommeren, men forventer å nå tilnærmet full produksjon veldig snart. Nylig ble det kunngjort at Olje- og energidepartementet har gitt tillatelse til å øke produksjonen fra Oseberg og Troll med én milliard kubikkmeter pr. felt.
– I tillegg snur vi hver stein for å finne felter som kan produsere mer gass enn de vanligvis ville gjort. Tommelfingerregelen har vært at hvis gass er verdt halvparten så mye som olje, så er det en ganske god gasspris. Det er hva vi har vært vant til å tenke gjennom hele organisasjonen, fra reservoar til prosessanlegg og til marked. Nå har vi en gasspris på over 150 dollar fatet, hvilket vil si at gass er verdt omtrent dobbelt så mye som oljen. Da må vi tenke nytt, sier Haugane.
Nå har vi en gasspris på over 150 dollar fatet, hvilket vil si at gass er verdt omtrent dobbelt så mye som oljen. Da må vi tenke nytt.Helge Haugane, leder for gass- og krafthandel i Equinor
Et eksempel på slik nytenkning er at Equinor vurderer om ulike typer hydrokarboner kan blandes med metanen, som er hovedkomponenten i tørrgass. De ser også på andre prosjekter som kan øke produksjonen av naturgass.
– På lengre sikt handler det om gassens rolle i Europa. Når mer og mer fornybar kommer inn i energimiksen, vil man få flere perioder med store prissvingninger, dersom man ikke gjør noe. Det er spesielle forhold som har drevet prisene denne sommeren, men man vil nok erfare at vintrene fremover kan føre med seg veldig volatile og tidvis veldig høye gasspriser, sier Haugane.
Det er spesielle forhold som har drevet prisene denne sommeren, men man vil nok erfare at vintrene fremover kan bli veldig volatile og føre med seg tidvis veldig høye gasspriser.Helge Haugane, leder for gass- og krafthandel i Equinor
Gass som “batteri”
Dersom man skal kunne fase ut fossil energi i fremtidens energisystem, er energilagring et helt sentralt element. Bedre batteriteknologi vil, om ikke løse, så i hvert fall kunne avhjelpe situasjonen, ved at fornybar overskuddsproduksjon kan holdes igjen til perioder hvor det er vindstille og mangel på sol. Det snakkes også om såkalte super grids, kraftnett som kan knytte flere kontinenter sammen og jevne ut tilgangen og etterspørselen. Men foreløpig ligger dette frem i tid.
– Vi ser egentlig at Europa, i ethvert scenario, kommer til å trenge mye gass de neste tiårene. Spørsmålet er hvordan gassen vil bli brukt, men den må være der – det er det eneste “batteriet” som virkelig monner, sier Haugane.
Gassen kan komme til å spille en viktig rolle innen energilagring. Den kan brennes direkte i kraftsektoren, på samme måte som kull, eventuelt med løsninger for karbonfangst og -lagring lagt på i etterkant. Men den kan også benyttes til såkalt kjemisk lagring.
– Det vi mener er mest fremtidsrettet, er å omdanne gassen til hydrogen. Da fjerner man CO2 før forbrenningen og lagrer det. Vi ser at vi kan klare å gjøre dette til mellom 1,5 og to ganger kostnaden av å brenne gassen. Det er selvfølgelig dyrere å omforme gassen enn å bare brenne den, men ikke så veldig mye, og da kan vi også hjelpe til med å avkarbonisere industrier som trenger molekyler i sine prosesser.
Blått og grønt hydrogen
Hydrogen fremstilt av gass, der det også er gjennomført karbonfangst og -lagring, omtales gjerne som blått hydrogen. Haugane mener det ligger et stort potensial i dette.
– Dersom blått hydrogen virkelig ble populært, kunne det dannet grunnlaget for en effektiv strategi for Europa. Man kunne fått bukt med CO2-problematikken og samtidig dempet prissvingningene som konsumentene og industrien ellers ville endt opp med. Gassen er Europas batteri – det har den alltid vært, og det kommer den til å være også fremover. Spørsmålet er om det skal være et batteri med eller uten CO2, sier han.
Et alternativ til blått hydrogen er grønt hydrogen, som fremstilles ved hjelp av fornybare energikilder. Equinor er involvert i både grønne og blå hydrogenprosjekter, og mener at det ikke bør være et spørsmål om det ene eller det andre. Haugane argumenterer med at det vil kreve ekstremt mange og store fornybarprosjekter for å dekke behovet, dersom man kun skal basere seg på grønt hydrogen.
– Det er fullt mulig å gjøre begge, og det må til om det virkelig skal monne. Den store fordelen med blått, i tillegg til å være billigere, er at man kan gjøre store prosjekter på ganske kort tid. Om en kunde ville betalt for det, kunne vi ganske fort, i hvert fall i løpet av ti år, hatt betydelig produksjon av blått hydrogen.
Øyeåpner
Denne tematikken spiller rett inn i debatten i EU, som for tiden arbeider med sitt klassifiseringssystem for fornybar aktivitet, oftest omtalt som EU-taksonomien . Her pågår det en dragkamp om gassens status som overgangsenergikilde, og nøyaktig hva man vil lande på er fortsatt uavklart.
Hvordan dagens energisituasjon vil påvirke EUs videre arbeid med bærekraft er også usikkert. En del av EUs strategi er å gjøre fossilt dyrere, hvilket kan være vanskelig å selge til innbyggerne i medlemslandene dersom strømprisene løper løpsk.
EU-kommisjonær Frans Timmermans, som har ansvaret for unionens grønne strategi, er blant dem som har tatt til orde for at situasjonen viser behovet for at Europa må gjøre seg mindre avhengig av fossil energi. Helge Haugane i Equinor tror imidlertid at den kan fungere som en øyeåpner for EU.
– Vi fryktet at dette skulle skje gjennom vintrene fremover, og det er spesielt at det nå skjer om sommeren. Så det korte svaret er ja. Det er en spesiell cocktail av faktorer som har gitt prisene vi har nå, men det er en energirealitet der ute, og man trenger energi også når solen ikke skinner og det ikke blåser. Da må man slutte å sette det ene opp mot det andre, det må fungere sammen, sier han.
Mer kull
Et av kronargumentene til gassens forkjempere er at forurensende kull fortsatt er et reelt alternativ. Dette resonnementet har fått økt tyngde i dagens diskusjon, da hoppet i gasspriser har ført til at strømprodusenter i en rekke land har tydd til kullet for å få dekket sine behov. I likhet med gassprisene har kullprisene også skutt i været.
– Det som skjer nå, er at man i Storbritannia og Tyskland kjører i gang kullkraftverkene. Da kan man ende opp med en energimiks som både er ganske dyr, og som – selv når alt det fornybare er lagt inn – medfører ganske høye utslipp av CO2, sier Haugane.
Også Sindre Knutsson hos Rystad Energy mener at det vil være smart å ha gass i energimiksen for å kunne bruke den som reservekapasitet. Han viser også til at gass ikke kun brukes i strømsektoren, men også til oppvarming av bygninger og i industrien.
Europa vil nok ha behov for norsk gass de neste 20–30 årene.Senioranalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy
På sikt venter Rystad at andelen gass i den europeiske kraftmiksen vil falle fra rundt 19 prosent i 2020 til omtrent ti prosent i 2040. Om man ser på energien som genereres, sto gass for omtrent 650 terawattimer i fjor, et tall analysebyrået tror vil falle til noe under 500 terawattimer over de neste tiårene.
– Det vil også være en nedgang i den absolutte verdien, men man vil bruke gassen annerledes. Den vil heller komme inn og erstatte fornybargenereringen av strømproduksjon når vi ikke har den tilgjengelig. Europa vil nok ha behov for norsk gass de neste 20–30 årene, sier Knutsson.
