De beste alternativene til dyr Burgund-vin

– Smertegrensen er for lengst passert når man bruker 3.000 kroner og mer for en flaske vin på en fredagskveld hjemme. Burgund-vin er i ferd med å bli kun et investeringsobjekt, forteller vinsamler og restauranteier Pontus Dahlstrøm ved Kolonialen Bislett i Oslo til Kapital.

En annen årsak er begrenset tilgjengelighet. Grunnen til dette er klimaet. Burgund har et lite areal egnet for vinproduksjon, og det er ikke plass til å gjøre noen betydelig økning i produksjonen. Vinen kan dermed bli vanskeligere å få tak i når etterpørselen øker. Og dermed øker prisene. Dahlstrøm erfarer selv dette ved Kolonialen Bislett. 

– For 10 år siden kunne du kjøpe 24 flasker av en kjent produsent i Burgund. I dag får du kanskje tildelt to flasker fra samme produsent. Det blir en daglig kamp å holde seg oppdatert på hvor den neste stjerneprodusenten kommer fra. 

Det er ingen tvil om at klimaendringer også har hatt en rekke negative effekter på vinproduksjon over hele verden. Inkludert i Burgund. Enkelte år har høyere temperaturer, økt tørke og mer ekstreme værforhold ført til lavere avlinger og dårligere kvalitet på druene. Disse forholdene kan også øke risikoen for skader på vinstokkene, for eksempel som følge av frostskader eller sykdommer. 

Både rødt og hvitt

“Vin fra Burgund” refererer til både røde og hvite viner – naturligvis produsert i regionen Burgund i Frankrike, med sine fire hovedområder: Chablis, Côte d'Or, Côte Chalonnaise og Mâconnais. 

Det produseres hovedsakelig produkter av druesortene Chardonnay og Pinot noir — kjent for sin kompleksitet og finesse. Vinmarkedet her er nokså komplisert, med mange ulike produsenter, områder og kvalitetsnivåer. 

Burgund-viner rangerer fra de mest luksuriøse og dyre grand cru-flaskene, til litt rimelige premier cru- og village-vinene. Regionen er som skapt for å nerde for de spesielt interesserte, om man da vil være med på prisgaloppen.

De gode alternativene

To druesorter er verdt å ta en nærmere smak på når en Burgunder velges vekk. Spesielt på hvitvinssiden. På rødvin er det stor tilgang på attraktive flasker laget på Pinot noir fra Østerrike, California, Tyskland og Sør-Afrika. For å nevne noen. Vi trekker spesielt frem to som det lages svært gode hvitviner av: Chenin blanc og Semillon. 

Produkter laget på disse druetypene har alle sine egne, unike kvaliteter og vil utfordre hvitvin fra Burgund på ulike måter. La det være sagt: Det smaker selvsagt ikke det samme. Men kvaliteten er høy, og prisen og tilgjengeligheten er lettere å leve med. 

Semillon

Først ut er en druesort som produserer viner med høy syre, fruktighet og aromaer av gress og sitron. Semillon brukes til hvitvin og er mest kjent fra Bordeaux-regionen (hvor den har en lang historie, helt tilbake til 1100-tallet, som en av de viktigste sortene), men den dyrkes også i andre områder rundt om i verden, inkludert Australia og California. Vinene kan ha en kremaktig tekstur og kan bli bedre med alderen, samt utvikle komplekse smaker av honning, nøtter og tørket frukt. Populariteten har økt de siste årene, og mange produsenter benytter seg nå av Semillon, både alene eller i blanding med andre sorter. 

Chenin blanc 

Nummer to er en druesort kjennetegnet av høy syre og et bredt spekter av aromaer, blant annet honning, blomster og frukt. Chenin blanc benyttes til hvitvin, mest kjent fra Loire-dalen. Der har den blitt dyrket i over 1.000 år. Produktene er ofte fruktige og friske. I likhet med Semillon-druen kan vinene også ha en kremaktig tekstur og utvikle komplekse smaker når de lagres over lengre tid. Chenin blanc dyrkes også rundt om i verden, inkludert California og Australia. I Sør-Afrika har druen spilt en viktig rolle for landets økte vinkvalitet. 

Som druesort er den svært allsidig og kan produsere alt fra søte dessertviner til mer kraftige og fyldige varianter. Brukes ofte som komponent i blandede hvitviner. 

Gode matviner

Unge, enkle og rimelige viner laget på både Semillon og Chenin blanc er i utgangspunktet ypperlig til sjømatretter som østers, scampi og hummer. Samt hvitfisk med grillede eller stekte grønnsaker. Spesielt asparges og artisjokker. 

Velger man vin med mer kompleksitet og fatbruk i en dyrere prisklasse, fordrer det gjerne noe smørgrillet fisk. Slik som piggvar, kveite eller torsk. Samt skalldyr som hummer, sjøkreps og kongekrabbe.