Sør-Afrika: Det nye gamle vinlandet

Pandemien ga dog et alvorlig slag i siden til bransjen i landet da et forbud mot å kjøpe alkohol – som varte over en lengre periode – ga økonomisk hodepine for mange produsenter. Druer tar som kjent ikke hensyn til pandemi. De må stelles og høstes som om ingenting skulle ha skjedd.

Et øyeblikk så det dramatisk ut for innhøstingen, da det i den andre enden stod lagre med vin som ikke var solgt. Med begrenset plass kunne det hele stoppet opp av seg selv. I dag er imidlertid situasjonen stabilisert, forteller vinmaker Adi Badenhorst til Kapital.

– Vi kan eksportere, selge og drikke vin uten restriksjoner, men det har kostet dyrt. 

– Mange spennende prosjekter er satt på vent, unge vinmakere vegrer seg å starte, og utgiftene har skutt i været. Men vi har vært ute i hardt vær før, og også denne gangen kommer Sør-Afrika sterkere tilbake.

Kapital erfarer at Badenhorst har rett. En stadig økende kvalitet og gunstige priser kontra europeiske motkandidater får Sør-Afrika til blomstre. 

Alt er ikke rosenrødt, men beveger man seg litt opp i pris, finnes perler på rekke og rad. Både på boble-, hvit- og rødvinsiden. Ekte og delikate smaker av drue og vinmark. Uten tydelig eikepreg, med relativt lav alkohol og høy pH gir dette produkter i verdensklasse.

Fra glemt til verdensklasse

Når det gjelder kvaliteten, har Sør-Afrika to sider – på lik linje med eksempelvis Italia, Frankrike og USA. 

På den ene siden er det de kommersielle volumvinene, som her er like intetsigende som i andre land. I tiden etter apartheid har de store aktørene oversvømt markedet med markedstilpassede viner til lave priser. Sør-Afrika er på sjetteplass av verdens største vinproduserende land målt i antall liter. Mye av grunnen er enorme, solrike områder som vannes hardt, hvilket resulterer i viner som gir kvantitet fremfor kvalitet.

Sett fra den andre siden, med dagens øyne, har Sør-Afrika en lengre vinhistorie enn selv Bordeaux i Frankrike. Dyrkingen har røtter tilbake til 1600-tallet, da Cape Town var en proviantstasjon for Det nederlandske ostindiske kompani, som hadde en handelsrute mellom Nederland og dagens Indonesia.

Under det langvarige apartheidregimet og frem til 1994 led Sør-Afrika under boikotten på eksportmarkedet. Sør-Afrika ble “glemt” og ikke oppfattet som en seriøs vinnasjon før det sakte, men sikkert snudde på 2000-tallet. Den nye generasjonen, som Adi Badenhorst, Mullineux & Leeu Family Wines, Eben Sadie, Johan Reyneke, Testalonga, Johan Meyer og  Chris Alheit gjorde grep. 

Alle hadde erfaring etter studieopphold hos ikoniske vinprodusenter i Europa. Alle hadde kunnskapen om å lage vin, og de visste hvor de beste vinmarkene lå i Sør-Afrika. 

Men vinmarkene var utilgjengelige. De store aktørene hadde tilnærmet monopol på innkjøp, hvor kjemisk behandlede marker med høy produksjon og lav pris for druene satte standarden for vinen.

Dyrere druer var løsningen

Løsningen for Mullineux & Leeu Family Wines, Eben Sadie, Johan Reyneke, Testalonga og Johan Meyer Chris Alheit var å betale opptil fem ganger mer for druer enn de kommersielle aktørene gjorde. Prisingen har reddet mange gamle vinmarker fra død eller re-planting. Samt sørget for bærekraftig drift av vinmarkene.

Fellesnevneren for disse produsentene er – til tross for ulike stiler og vinifikasjonsteknikker – fruktdrevne viner med stedegen smak som reflekterer voksestedet eller druene som er brukt. De har alle en iboende delikat syrlighet og konsentrasjon som forteller deg at Sør-Afrika, på dette kvalitetsnivået, har en strålende fremtid foran seg. Ikke ulikt velkjente steder i Europa som Chablis, Burgund, Rheingau og Rhonedalen – for å nevne noen.  

I Norge finnes det et stort utvalg fra de beste produsentene, men allokeringen er liten, og det gjelder å kjøpe når flaskene ankommer Norge. Vanligvis i april og september.