Snart er det sommerferie og tid for å lade batteriene på hytta. Men når trafikkaoset er forsert, feriebagasjen båret inn og skuldrene på vei til å senke seg, er det alltid noen som får seg et lite sjokk. Det kan være man oppdager hva som egentlig er bygget på nabotomten i løpet av vinteren, hvilke trær som er kuttet ned eller at naboens nylig anlagte tujahekk hensetter deg til skyggen. Eller i motsatt tilfelle: Nabo’n viser seg å mislike ditt siste prosjekt og kommer for å konfrontere deg – rød i toppen og sprekkeferdig av sinne. For det er mer enn sommersolen som får temperaturen til å stige i den norske skjærgården.
– Nordmenn er gode på å krangle med naboen over hele landet. Kommuner og utbyggere sørger for at vi lever tettere og tettere også når vi drar på hytta for å oppsøke norsk natur, hvilket resulterer i konflikter, sier kommunikasjonssjef i If, Sigmund Clementz. Han forteller at norske forsikringsselskaper betaler ut 40 millioner kroner pr. år i rettshjelpsdekning gjennom bolig- og hytteforsikringer. I rundt 3.000 nabokrangler tyr en av eller begge partene hvert år til rettshjelpsdekning som har en øvre grense på 100.000 kroner. I tillegg kommer alle de som krangler for egen regning og pådrar seg mye høyere salærutgifter, særlig når tvistene ender opp i Konfliktrådet eller i rettssystemet. Ifølge en undersøkelse som Gjensidige har gjort, svarer en av tre at de har opplevd konflikt med naboen. Hyppige temaer som går igjen er tomtegrenser, veirett, trær og støy. Vi kan også legge til P-plasser, gjerder, levegger, brygger, sandstrender og alt som hindrer utsikt eller sol.
Nordmenn er gode på å krangle med naboen over hele landet.Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef If
Krig i sommerparadiset
Aller høyest er temperaturen i Færder kommune i Vestfold og Telemark. Den lille øykommunen i Oslofjorden som består av over 650 øyer og holmer, med superpopulære Tjøme, Hvasser og Nøtterøy som de mest kjente og de som tiltrekker seg flest pengesterke feriegjester. Foruten mange naboklager og høyt konfliktnivå pågår det nærmest en krig mellom kommunen og steinrike hytteeiere som gjennom år har tatt seg til rette i strandsonen og bygget ulovlige hyttepalasser, tennisbaner og brygger. En arkitekt og en tidligere byggesaksarbeider er i lagmannsretten dømt til fengsel for grov korrupsjon (rettskraftig dom i 2023) i den såkalte Tjøme-saken. Men det stopper ikke der. Økokrim har ganske nylig tatt ut nye tiltaler i ytterligere to byggesaker på ferieøya etter at man har avdekket ulovligheter. Men flere av hytteeierne gir seg ikke uten kamp. Kommunen har hittil mottatt to søksmål. Det ene fra den tidligere nestoren i norsk revisjons- og rådgivningsbransje, Erik Mamelund. I tillegg har ytterligere fire–fem hytteeiere varslet at de vil saksøke kommunen fordi de nekter å etterkomme pålegg. Det var Tønsberg-mannen Tom Ravndal som fikk snøballen til å rulle da han stilte opp hos NRK Vestfold med en plastpose med dokumenter i 2017. Han begynte å grave i materien fordi han mistenkte at noe var galt ettersom finanselite og direktører stadig fikk bygge ut hyttene sine i strandsonen, et område som er omfattet av et generelt byggeforbud.
– Dette byggeforbudet, som ble innført i 1965, begynte å bli praktisert først etter at Tjøme-saken sprakk i 2017. Det resulterer nå i store konflikter, først og fremst mellom kommunen og de som ønsker å gjøre som de vil – bygge ut i strandsonen og bryte alt som er av lover og regler, sier han.
Uten respekt for lover og regler
Ifølge Ravndal fremstår flere av tiltakshaverne som “grådige, skruppelløse, kyniske forbrytere uten respekt for hverken lover og regler eller andre mennesker”.
– I sin streben etter det perfekte sommerstedet er de villig til å gjøre hva som helst. Svaberg sprenges i fillebiter, og naturen er utsatt for regelrette voldtekter ved at all naturlig vegetasjon som inneholder insektliv, fugleliv og så videre, erstattes med fremmedelementer som tujahekker, ferdigplen, kunstig sand og ulovlige gjerder.
– Havner de rike oftere i denne type bråk?
– Ja, det er en klar sammenheng mellom rikdom og bråk. Folk med mindre ressurser er nødt til å forholde seg til kommunens lover og regler. De har ikke råd til å bruke de dyreste advokatene i Oslo for å plage kommunene i alle de årene det tar før de etter hvert får det som de vil. Fordi klageadgangen er veldig raus i disse sakene, poengterer Ravndal, som mener de rike driver en form for utmattelsestaktikk mot kommunale saksbehandlere for å få gjennomslag.
Det er en klar sammenheng mellom rikdom og bråk. Folk med mindre ressurser er nødt til å forholde seg til kommunens lover og regler. De har ikke råd til å bruke de dyreste advokatene i Oslo.Tom Ravndal, varsler i Tjøme-saken
– Ja, penger er ikke noe problem for disse. Jo lengre tid saken pågår, desto vanskeligere blir det for kommunen å opprettholde sitt utgangspunkt. Også politikere blir påvirket av disse advokatene, hevder Ravndal, som mener systemet har fungert veldig dårlig i mange år.
– Men nå er det litt bedring å spore. Statsforvalteren har endelig begynt å praktisere byggeforbudet slik det opprinnelig var ment, og mange kommuner har de siste årene både styrket kompetansen innenfor byggesaker og ansatt egne personer som jobber med ulovlighetsoppfølging, sier Ravndal.
Fokus på strandsonen
En av de som jobber med denne typen tilsyn i Færder er fagkoordinator Thomas Ross Raftemo. Da Nøtterøy og Tjøme ble slått sammen til én kommune i 2018, ble det opprettet en egen avdeling for ulovlighetsoppfølging. Siden har det, ifølge Ross Raftemo, blitt registrert 700 saker. Og bunken vokser stadig.
– Det har vært nok å ta seg til. I alle fall med tanke på at en vanlig ulovlighetssak tar nesten tre år, forteller han.
Ross Raftemo bekrefter at konfliktnivået i kommunen er relativt høyt. Oppmykningen av regelverket for hva man kan bygge uten å søke har ikke hatt positiv effekt i så måte.
– Det har nok oppstått endel i kjølvannet av dette, ja. Det er nok korrekt.
Fagkoordinatoren mener på den annen side at all mediedekningen om fokuset på ulovlighetsoppfølging i kommunen har hjulpet på.
– Helt klart. De fleste vet nå at vi følger vi opp aktivt i strandsonen. Det er stor oppdagelsesrisiko. Det gjør at folk blir mer forsiktige, sier han.
De fleste vet nå at vi følger vi opp aktivt i strandsonen. Det er stor oppdagelsesrisiko. Det gjør at folk blir mer forsiktige.Thomas Ross Raftemo, Færder kommune
Dog har også de fleste fått med seg hva kommunen prioriterer – og ikke.
– De aller fleste nabokrangler omhandler mindre ting som brygger, plattinger og gjerder. Av kapasitetshensyn kommer dette langt ned på vår prioriteringsliste. Det har selvsagt noen negative konsekvenser.
Klager på alt
Som en god nummer to på listen over kranglefant-soner kommer Lillesand kommune. Også her er tettheten av både hytter og pengesterke feriegjester stor. Spesielt i den absolutte indrefileten, kjendisspekkede Blindleia, definert som den lange strekningen man kan ferdes med båt innaskjærs fra Gamle Hellesund til Grisøya. For endel år siden kunne reisende navigere ut fra lys i skipperhusene. Slik er det ikke lenger. Skipperhusene har blitt feriehus, og sjøboder for redskaper er på finurlig vis omgjort til annekser. Her holder kjente finansfolk og investorer som Petter Stordalen, brødrene Øystein og Torstein Tvenge, Nicolai Tangen, Ola Mæle og Karl Johan Sunde til. For å nevne noen.
At sommerhusene er mange, kombinert med at pengene sitter løst, øker konfliktnivået, skal vi tro seniorrådgiver Alexander Bekkevold i Lillesand kommune.
– Helt klart. Det typiske er at en person varsler på naboen. Da varsler gjerne naboen tilbake på den som varslet. Og så har vi det gående. De mest ressurssterke hyttebeboerne her nede krangler mest, og enkelte av dem klager på hvert eneste vedtak vi skriver. Nylig hadde vi en sak med 17 ulovligheter på en og samme eiendom. Det er ikke småtteri, sier han.
Det typiske er at en person varsler på naboen. Da varsler gjerne naboen tilbake på den som varslet. Og så har vi det gående.Alexander Bekkevold, Lillesand kommune.
– Når opplever dere mest kjekling?
– Vi ser en klar økning om sommeren. I juli i fjor hadde vi en mann alene på kontoret. Da kokte det greit, for å si det sånn. I år er vi bedre rustet.
Stadig større brygger
I likhet med Færder har også Lillesand økt fokuset på ulovligheter de siste årene. Kommunen har opprettet en egen gruppe som kun jobber med dette. Utbygging i strid med byggegrensen mot sjøen har størst prioritet.
– Det er stor tetthet av hytter her. Det gjør nok at vi har en betydelig større andel av saker hvor det pågår ulovlig utbygging i strandsonen sammenlignet med mange andre kommuner, sier Bekkevold.
– Hva slags ulovligheter ser dere mest av?
– I strandsonen er det en god del brygger som har blitt stadig større over tid. Ellers er det mange sjøboder som innredes som boareal, og bilveier inn til hytta som ikke skulle vært der, sier han.
Det finnes også enkelttilfeller av ulovlige bassenger og tennisbaner. Det Bekkevold er mest glad for å få tips om, er imidlertid privatanlagte strender.
– Skjellsand dreper alt av liv i området, så det slår vi hardt ned på. Når vi får tips om en bestemt hytte, begynner vi med å studere flyfotoene. Da lyser jo alle disse private sandstrendene mot oss. Det finnes flust av dem.
De siste årene er byggereglene myket opp. Det vil si at det i endel områder er tillatt å føre opp enkle bygg og tilbygg uten å søke. Det har gitt endel merarbeid for kommunen.
– Absolutt. Disse unntakene gjelder jo ikke i strandsonen. Det er det mange som ikke vet. Eller de later som de ikke vet.
– Er det mange som velger å heller be om tilgivelse enn tillatelse?
– Ja. Spesielt når det gjelder hyttefolket. Sørlendinger er nok mer forsiktige. Både når det gjelder å ta seg til rette og å melde fra. Man har en saying her nede som sier at man ble så sint at man nesten sa ifra. Det er endel som ikke meldes også. Derfor jobber vi med å få på plass en anonym meldingstjeneste også.
Hetere med pandemien
Tvedestrand kommune, mellom Arendal og Risør, i Agder fylke, er en annen hyttekommune som opplever sin del av nabokonfliktene. Og hetere ble det da alle var tvunget til å feriere i Norge.
– Konfliktnivået tok seg opp under pandemien da folk var mer hjemme. Det resulterte i mer byggeaktivitet og derfor flere konflikter, sier Silje Severinsen, byggesaksbehandler i Tvedestrand kommune.
Konfliktnivået tok seg opp under pandemien da folk var mer hjemme.Silje Severinsen, byggesaksbehandler i Tvedestrand kommune
– Hva slags konflikter?
– I grunnen alt mulig, fra gamle krangler som blusser opp igjen til at folk er redde for å miste sol eller utsikt og sånne ting.
Tvedestrand opphevet boplikten i store deler av kommunen i 2005, men regelen gjelder fremdeles på øyene Lyngør, Borøya og Sandøya. På populære Lyngør, der tettheten av hytter er størst, krangles det også mest.
– Gjør kommunen noe for å løse opp i konfliktene?
– Når vi utfører saksbehandlingsarbeid, prøver vi å unngå at tiltakene ender opp med krangler mellom naboer. Derfor prøver vi å gi god veiledning og vurderer begge hensyn nøye før vi gir byggetillatelser, avslutter Severinsen.
Sitter og irriterer seg
Huseierne er blant medlemsorganisasjonene som ofte får anstrengte nabokonflikter på bordet. Forbundet, som har 220.000 medlemmer, mottar hvert år rundt regnet 1.000 henvendelser om temaet. Økningen har vært kraftig de siste årene.
– Hvor krangles det mest?
– Det er absolutt der tettheten av hytter er størst. Min erfaring er dessuten at de som har de dyreste feriehusene er villige til å bruke mer ressurser på å kjekle, forteller advokat Morten Fæste.
– Og når på året har dere flest på tråden?
– Helt klart om sommeren. Når folk er i feriemodus, har de mer tid til å sitte og irritere seg over ting. Det gjør også at konflikten ofte har blitt ganske betent når de først kontakter oss.
Fæste mener mange av kranglene kunne vært løst gjennom bedre kommunikasjon.
– Endel av de som ringer oss har ikke engang pratet med naboen. Å være løsningsorientert er ofte den beste løsningen, sier han.
Endel av de som ringer oss har ikke engang pratet med naboen. Å være løsningsorientert er ofte den beste løsningen.Advokat Morten Fæste
Ifølge advokaten glemmer mange ofte de enorme økonomiske og menneskelige kostnadene ved å trekke konflikter inn i rettssystemet.
– En rettssak koster masse penger og oppleves dessuten som svært stressende å gå igjennom. Selv om retten utpeker en “vinner” og en “taper”, skal man jo fortsette å bo ved siden av hverandre. Vi mener at de aller fleste nabokonflikter heller bør løses uten oss advokater. Og for all del ikke ta sagen i egne hender. Det kan fort koste deg dyrt!
Påvirker livskvaliteten
Dersom krangelen oppleves uløselig, kan Konfliktrådet være et alternativ. Her kan partene gjennom dialog gratis finne frem til gode løsninger. I gjennomsnitt behandles om lag 520 nabokonflikter her hvert år. Det har vært en klar økning i antall saker de siste årene. Også Konfliktrådet ser at kjeklingen helt klart er sesongbasert.
– Vi kan se en liten økning i antallet nabokonflikter på sensommeren og høsten, mens det ser ut til å være lavest antall nabokonflikter i desember, sier direktør Christine Wilberg.
Konfliktrådet opplever at trær og busker, samt lyder og lukter, er blant de hyppigste årsakene til at folk ryker uklare. I tillegg til brudd på helligdagsfreden.
– Også her avhenger mye av tiden på året. Det går mye i trefelling og klipping av hekk på våren og strøing av grus og snømåking på felles vei vinterstid, sier Wilberg.
Ifølge Konfliktrådet kan en konflikt raskt utvikle seg til flere dersom den ikke blir løst. Og snart kan også språkbruken bli lite hyggelig. Enten det kommer over gjerdet eller via brev. Som Huseierne er også Konfliktrådet opptatt av at et møte mellom partene kan løse flere av problemene.
– En nabokonflikt er en utfordrende situasjon, som kan påvirke livskvaliteten til de involverte. Konfliktrådet tilbyr en trygg og nøytral arena hvor de kan møtes, lytte til hverandre og sammen finne løsninger for å rette opp skader som har skjedd så godt det lar seg gjøre. Ved å fremme dialog, respekt og gjensidig forståelse tilrettelegger våre meglere for at partene kan gjenoppbygge tillit og skape gode naboforhold, sier Wilberg.
En nabokonflikt er en utfordrende situasjon, som kan påvirke livskvaliteten til de involverte.Christine Wilberg, direktør Konfliktrådet
Nekter å støpe igjen kjelleren
Tidligere EY-topp Erik Mamelund har saksøkt Færder kommune fordi han nekter å etterkomme pålegg om å reversere åtte tiltak på en av de flotteste strandeiendommene på Tjømes vestside, som han kjøpte sammen med sin ektefelle i 2001. Mamelund rev den gamle hytta og lot oppføre en ny, stor fritidsbolig preget av stein og glass. Mest dramatisk er at Mamelund må fylle igjen kjelleretasjen permanent med stein, pukk eller betong og at åpninger i konstruksjonen mures igjen. Han må også fjerne terrasser, trapper og en bod. Mamelund, som for tiden er spesialrådgiver for Nærings- og fiskeridepartementet, bestrider at tiltakene er ulovlig oppført og anser alt som er på eiendommen hans for godkjent og lovlig bygget. Mamelund vil kjempe for å beholde fasilitetene på hytta og har, ifølge Tønsbergs Blad, omtalt sitt søksmål mot kommunen som en prinsipielt viktig sak om borgernes rettigheter og beskyttelse mot maktmisbruk. I et intervju med Kapital i 2018 sa Mamelund at det var helt tilfeldig at han og kona for flere år tilbake i tid valgte den nå korrupsjonsdømte Tjøme-arkitekten Rune Breili (rettskraftig dom i 2023) som står bak mange av de nyoppførte hyttepalassene på Tjøme, til å tegne deres nye hytte, og Mamelund fastholdt at de hadde alt sitt på det tørre i denne saken.
– Vern mot kapitalistiske “grådigpettere” og misunnelige sosialister
Skarp, nådeløs og styrtrik. Investor Øystein Stray Spetalen er neppe det man tenker på som en drømmenabo. Sivilingeniøren har markert seg som en stridbar mann da han bodde på Madserud og på hytta Østerøya i Sandefjord, hvor han har en flott strandeiendom som stadig vokser. Hyttenaboen hans, entreprenør Carl Christian Fon, måtte, etter ni år, syv rettsavgjørelser og to vedtak fra Fylkesmannen, begrense en flytebrygge fra 35 meter til 20 meter, ifølge DN. Spetalen mente brygga var snikutbygget. Fon mottok også klager fra finansmannen på at han lagret campingvogner på tomten sin. Spetalen har gjennom mange år kjøpt opp eiendommer på Østerøya, en av dem er en landbrukseiendom. Investoren endte opp i lagmannsretten i en konflikt på Berganodden som handlet om P-plasser, hvor investorens sauer kunne beite og adgang til arealer som naboene fikk bruke til hage før investoren kjøpte gården. I et svar til forfatterne av boken Den jævla naboen som utkom på Kagge Forlag i 2015, skriver Spetalen at hans “nabokonflikter“ i realiteten ikke er konflikter med naboen, men med myndighetene, som har misbrukt hans demokratiske rettigheter ifølge plan- og bygningsloven og at han aldri vil tillate angrep på disse rettighetene uten å forsvare seg. Videre anfører investoren i kjent stil “at det mest dyrebare man eier er hus og hytter, og disse verdiene må forvaltes og forsvares med den største påpasselighet. Både kapitalistiske ‘grådigpettere’ og misunnelige sosialister prøver til enhver tid å stjele verdifulle eiendommer fra arbeidsfolk.”
Tapte etter to rettsrunder mot naboene
Eiendomsmilliardær Trond Arvid Ramski prøvde å jage naboene på idylliske Veierland i Færder kommune vekk fra stier og brygge. Tønsberg-mannen kjøpte fritidseiendommen i 2003, og i perioden etter fikk ikke lenger naboene lov til å bruke stier eller bade fra brygga slik de hadde gjort mange år tilbake i tid. I dommen fra lagmannsretten i 2010 led investoren fullt nederlag og måtte dekke saksøkernes saksomkostninger med drøyt 400.000 kroner, ifølge Tønsbergs Blad. Investoren ble også pålagt av retten å stanse den aggressive fremferden til sin leieboer i en sjøbod som medførte at to naboer vegret seg for å tilbringe tid på hytta fordi de var redde. I fjor høst ble det kjent at Ramski – Tønsbergs rikeste mann, verdsatt til 1,4 milliarder kroner av Kapital, fulgte strømmen av rikinger og flyttet til Sveits.
Festbråk og villmannskjøring
Flere sommernaboer gikk i fjor til krig mot hotellkongen Petter Stordalen i Blindleia. De hevdet at han støyet og kjørte hensynsløst. Saken fikk stor medieomtale i lokalavisene. En illsint hytteboer publiserte sågar et leserinnlegg i Lillesands-Posten hvor hun gikk til kraftig angrep på milliardæren. “Til Petter Stordalen. Du har kjøpt deg en flott eiendom på Sandøya i Gamle Hellesund. Men har du kjøpt både sundet og lydrommet i vid omkrets også? Er hele området å anse som din private eiendom med egne lover og regler? Det virker som du mener det,” startet artikkelen. Videre hevdet naboen at hotellkongen “har en egen fartsgrense for ferdsel på sjøen” og rettet et spørsmål til Stordalen om hva han tenker når han “fyker forbi våre brygger og badetrapper”. Artikkelforfatteren mente også båtmotorene støyet, og fortvilte over høy musikk fra høyttalerne. “Ingen kan sove når musikken dundrer i vei og gjaller mellom øyene. Lyden bærer godt ved sjøen”, skrev hun.
Stordalen har eid ferieparadiset i Blindleia siden 1995. Han sikret seg luksuseiendommen for 6,5 millioner kroner, den gang. Ti år senere kjøpte han også to nabotomter for 7,5 millioner kroner hver. To år etter dette søkte han om å få rive en av de gamle bygningene for å sette opp et mer moderne bygg. Kommunen sa først ja til planene, til tross for protester fra naboene. Senere satte imidlertid Fylkesmannens miljøvernavdeling foten ned.
Rødt så rødt
Orkla-eier Stein Erik Hagen og eiendomsmilliardær Erik Bøhler havnet for to år siden i en heftig sjøflykrangel. De to forretningsmennene hadde over en periode byttet på å benytte det kostbare transportmiddelet av typen Cessna Caravan ned til sine respektive prakthytter i Kragerø. Det fikk partiet Rødt til å se rødt. “Kloden koker mens de rike flyr fra Oslo til hytta”, uttalte nestleder Marie Sneve Martinussen til Nettavisen. Også flere naboer var ute og kritiserte. De mente flyet både bråkte og støyet, og var til sjenanse.
Hagen gikk deretter hardt ut i Dagbladet. Han mente at fordømmelsen var overdreven. “Rødt har vel en oppslutning på rundt fem prosent. Det betyr at det er 95 prosent som ikke er enige med dem (…)” sa han. Ifølge milliardæren hadde han kun brukt flyet syv ganger siden mai, samtidig som barna hans hadde brukt flyet ved enkelte anledninger. I fjor valgte likevel Hagen og Bøhler å selge det mye omtalte flyet for 27 millioner kroner. Om motstanden ble for stor, vites ikke. Ifølge Bøhler var i alle fall årsaken til salget en helt annen. “Flyet selges siden driften av flyet ble mer omfattende enn forutsatt,” uttalte han til Finansavisen den gang.
Åtte ulovligheter
Ulovlig kjeller og terrasser var bare to av til sammen åtte punkter Færder kommune fant under tilsyn på Carl Erik Kreftings fritidseiendom ved Engø på Tjøme for fem år siden. Eiendomsmilliardæren hadde nylig foretatt et takløft. I sammenheng med søknadsprosessen for dette gjennomgikk kommunen den gamle byggesaken på selve fritidseiendommen. Da kom det frem flere ulike forhold som etter kommunens syn avvek fra tillatelser og regler. I tillegg til nevnte kjeller og terrasser fant kommunen også at et anneks som skulle rives kan ha blitt benyttet som arbeidsbrakke i byggeperiodene. Et terrenginngrep på eiendommen skal heller ikke ha vært i tråd med slik det skulle være, samt at det skal ha blitt etablert adkomstvei og parkering uten søknad og godkjennelse. Krefting selv var uenig i det meste som kom frem i tilsynsrapporten. Han mente den bygget på både feil fakta og gale rettslige vurderinger. I sitt svar på tilsynsrapporten skrev den tidligere advokaten at “en overordnet betraktning er at tilsynsrapporten synes å være utarbeidet uten at historikken og de ulike byggesaksdokumentene om både ny og gammel fritidsbolig på eiendommen er hensyntatt”. Krefting skal likevel ha vært innstilt på å rydde opp på eiendommen, ifølge lokalavisen Øyene. Hva som siden har skjedd i saken kjenner ikke Kapital til.
Pass deg for naboen
Saken om XXL-gründer Øyvind Tidemandsens luksuriøse hytte på Håøya vest for Nøtterøy har versert i fire år. Starten på det hele gikk da kommunen var på befaring på en nabotomt. Underveis ble det klart at det var gjort tiltak i strid med tillatelser også på Tidemandsens eiendom. Dette gjaldt blant annet en steinsatt mur mot sjøen, bed og gangveier i hagen, en steinsatt platting ved sjøboden, et anneks, takoverbygg over terrassen på hytta, og en støttemur for å skjule vann og kloakkanlegget. Kommunen gav pålegg om øyeblikkelig stans av de ulovlige arbeidene. I ettertid ble det ryddet opp i noe, men enkelte tiltak sto igjen uavklart. I fjor sommer ble det derfor gjennomført en ny befaring. Halve byggesaksavdelingen i Porsgrunn, politikere, entreprenør, arkitekt, advokat og Øyvind Tidemandsen selv var på plass. Nøyaktig hva man ble enige om er uvisst, men forrige uke kunne Telemarksavisa melde at Øivind Tidemandsen omsider har bragt alt innenfor lovlige rammer.
Ulovligheter og nei til kyststi
Klesmilliardær Joakim Varner bladde opp 35 millioner kroner for en lekker fritidseiendom i Flekkenveien på Tjømes østside i 2011. Kjøpesummen gjorde den til datidens dyreste hytte på ferieøya. For et par år siden fikk Varner tilsyn av kommunen, som mener de avdekket flere ulovligheter på eiendommen som drivstoffanlegg, terrasser, tilbygg av kjeller og utvidelse av teknisk rom. Deretter har debatten gått mellom kommunen og milliardæren. Nå vil kommunen merke kyststi forbi Varners eiendom, men det vil ikke eierne ha noe av og nekter. Ifølge lokalavisen Øyene har Varner gjerdet inn strandeiendommen sin, angivelig fordi de har hund. Men Færder gir seg ikke, og vil la folket kunne gå forbi milliardærens herligheter. For å komme i mål har de søkt om midler til en juridisk utredning for å se på mulighetene for å merke kyststi mot grunneieres vilje.
