I slutten av januar godkjente “a House committee” i Indiana et lovforslag, kalt “House bill 1008”, som krever at statens offentlige pensjonssystem skal avstå fra og avslutte forretningsforbindelser med firmaer eller fond som bruker ikke-finansielle ESG-faktorer i beslutningene. Det vil si at hvis et fond ekskluderer selskaper fra sitt investeringsunivers, fordi selskapene de investerer i produserer eller investerer i for eksempel våpen, kontroversielle bransjer eller fossilt brensel, skal ikke Indianas offentlige pensjonssystem investere i et slikt fond.
Den republikanske representanten som har vært med på å utforme lovforslaget, Ethan Manning, uttalte i etterkant: “Vi må basere pensjonsinvesteringene våre på økonomiske faktorer og la politikk og sosiale og ideologiske hensyn utenfor.”
Går motsatt vei
De krever altså at det kun skal ligge økonomiske faktorer til grunn i investeringsberslutningene.
– Dette er oppsiktsvekkende, og det viser at USA og EU er på ulik kurs. De siste årene er det vedtatt en rekke direktiver og reguleringer i EU som nettopp skal hjelpe investorer i å ta velinformerte valg, og kunne unngå å investere i selskaper som for eksempel har høye klimagassutslipp, ødelegger natur eller bryter menneskerettigheter, sier Øystein Sandvik.
Sandvik mener at forsiden i The Economist fra sommeren 2022 er en god illustrasjon på hva som er i ferd med å skje i USA. Der ble det satt et stort kryss over hele ESG.
– ESG ble rett og slett for omfattende. Det The Economist argumenterte med, var at dette rett og slett ble for mange mål å nå på en gang og at man først og fremst måtte fokusere på å redusere CO2-utslipp. De kuttet både S-en og G-en og beholdt bare E-en, men erstattet Environmental med Emissons. Det betyr at de mente at alt fokus bare skulle være rettet mot å redusere klimagassutslipp.
Naivt og lite ambisiøst
Sandvik påpeker at det langt fra er et forrykt syn å ha fokus på egne utslipp og at mange vil være enig i det The Economist setter fingeren på. Han mener likevel at det litt vel naivt og lite ambisiøst.
– Det å ikke stille krav til hvordan man skal ta vare på naturen som i stor grad også har påvirkning på klimautslipp gjennom regnskog og hav vil være kortsiktig. Alt dette henger sammen på mange vis. Det må være mulig å tenke på flere ting av gangen, sier han.
ESG er ifølge PwC-partneren som mye annet blitt en veldig polarisert debatt mellom republikanere og demokrater i USA. I motsetning til Indiana er det andre stater som er demokratisk styrt som implementerer ambisiøse klimatiltak.
Stor ESG-skepsis
Det er ikke bare de konservative politikerne som uroer Sandvik. Også blant flere næringslivsledere er det stor skepsis til ESG-politikken som fremmes i EU.
– Jeg hørte på intervjuet sentralbanksjef Nicolai Tangen hadde med Larry Fink, sjefen i Black Rock, som er verdens største investeringsfond. Han tok et helt klart standpunkt til at at de rapporteringskravene om ESG som EU nå har lansert, er for omfattende og kan gjøre at EU reduserer sin innovasjonskraft og konkurranseevne sammenlignet med USA.
Black Rock-sjefen ville bare ha krav om at selskapene rapporterer på egne utslipp og ikke på såkalte scope 3-utslipp, som omfatter hele selskapets verdikjede. Scope 3-utslipp kan være mer utfordrende å estimere, men vil ofte være mest omfattende og derfor være der det enkelte selskap kan gjøre størst forskjell.
– Amerikanerne er i ferd med å utarbeide sitt eget regelsett. SEC har likevel sagt at de vil stille strengere krav til klimatiltak. Disse kommer senere denne høsten, men det vil høyst sannsynlig ikke bli stilt like strenge krav som i Europa. Mange amerikanske selskaper vil likevel bli fanget av EU-kravene hvis de handler på tvers og med europeiske selskaper, sier Øystein Sandvik.
Bidens “Inflation Reduction Act” vil ifølge PwC-partneren kunne være med på å trekke USA i en grønnere retning.
– Her er det snakk om en massiv subsidiering av grønn energi, der enorme summer kanaliseres inn mot grønne investeringer. Det har vært et effektivt verktøy for å få fart på investeringer i grønn omstilling, og gitt betydelig investeringskraft i USA til fordel for andre deler av verden, hvilket gir økt press på politikere i Europa og Asia til å introdusere tilsvarende incentivpakker.
