Det er ti år siden grunnleggeren Magnus Haug Wanberg (38) begynte å utvikle en digital notatblokk med elektronisk blekk og en overflate som føles som å skrive på papir.
Etter år med prøving og feiling, og risikovillig kapital fra småinvestorer og etter hvert mer profesjonelle finansaktører, lyktes han og kollegene i selskapet å lansere et produkt i 2017.
I dag er det norske selskapet blant Europas mest hurtigvoksende, ifølge Financial Times. Fem år etter oppstart hadde reMarkable omsatt digitale brett som konverterer håndskrevne skisser og skrift til grafikk og tekst, for 4,7 milliarder kroner.
2,7 milliarder av omsetningen kom i 2021, som ga 200 millioner i resultat før skatt. I 2019 hadde firmaet solgt 100.000 enheter, mens millionbarrieren ble passert i mai i fjor.
Regnskapstallene for 2022 er ikke klare ennå, men mye må ha gått galt i firmaet om ikke omsetningen og resultatet har steget ytterligere til værs.
Ville gjøre alt riktig
Wanberg har vært opptatt av å følge dreieboken for hvordan internasjonale selskaper med sterk vekst utvikles.
Allerede året før produktlanseringen, den 30. juni 2016, søkte derfor reMarkable Patentstyret om varemerkebeskyttelse av logoen sin i i fire ulike vare- og tjenesteklasser.
I politikeres festtaler oppfordres innovative norske bedrifter til å sikre patenter, design og varemerker. Hvis ikke, kan det gå galt når man satser internasjonalt og vil tiltrekke seg investorer.
Men for reMarkable har prosessen vært enklere sagt enn gjort. Gang på gang har Patentstyret avslått selskapets ulike søknader og klager om å registrere reMarkable-logoen som et varemerke: Avslagene har vært begrunnet med at varemerket mangler iboende særpreg.
Oversatt fra engelsk betyr “remarkable” påfallende, bemerkelsesverdig, eiendommelig og særegen, ifølge ordbøker. Patentstyret mener det også kan bety iøynefallende, noe som er verd å legge merke til, fantastisk, eksepsjonelt og fenomenalt.
Varemerker som oppfattes som beskrivende for produkters egenskaper, er ikke enkelt å beskytte. Det har også Patentstyret påpekt i sine avslag. Et tredje argument som er anført, er at gjennomsnittsforbrukeren i Norge ikke vil oppfatte reMarkable-logoen som et kjennetegn for én bestemt tilbyder av varer eller tjenester.
Trøbbel på hjemmebane
SANDS-partner Katrine Malmer-Høvik har hele veien bistått selskapet i dialogen med Patentstyret. I tillegg har selskapet lent seg på interne krefter som jobber med immaterialrett, avtalerett og andre juridiske spørsmål.
Etter at den første søknaden lå på bordet hos Patentstyret, tok det knapt fem måneder før det første avslaget kom i retur.
Man ba om en revurdering og viste til at fontene i logoen til reMarkable ikke var en vanlig skrifttype, at den var spesialutviklet og ikke kunne kjøpes fra tredjeparter. Det ble understreket at man ikke søkte om enerett til å bruke teksten “remarkable”, men en enerett til å bruke varemerket “reMarkable”, som er et kombinert merke med en særegen skrivemåte og visuell profil. En logo med andre ord.
Nok engang fikk selskapet avslag.
Innarbeidet varemerke
Selskapet trakk søknaden og la en ny strategi. Den ble synlig da atter en søknad ble sendt Patentstyret i slutten av 2017.
Siden nettbrettet nå var ferdig utviklet og lansert, mente reMarkable at merkenavnet var innarbeidet i markedet, og det var grunn god nok til å si ja til varemerkesøknaden. Men tross grundig dokumentasjon av omsetningstall, omtale i medier og markedsføring i ulike mediekanaler, på messer, stands og trafikknutepunkter, vendte Patentstyret tommelen ned i august 2018.
Særpreget manglet fortsatt, logoen var like lik som før, og det ble påpekt at global kjennskap spilte liten rolle når det er nasjonal kjennskap som vektlegges om man søker varemerkebeskyttelse i Norge.
Nå gadd ikke reMarkable engang benytte seg av retten til å klage på vedtaket. I stedet rettet selskapet søkelyset sitt mot resten av verden.
Tommel opp i utlandet
I tur og orden har Patentstyrets søsterorganisasjoner i andre land godkjent reMarkable som et varemerke som kan beskyttes. Det til tross for at regelverket i Norge i stor grad harmoniseres med internasjonale prinsipper og tolkninger.
Selv om ordet “remarkable” er engelsk, har logoen til det norske selskapet blitt godkjent som varemerke med iboende særpreg i engelskspråklige land som Canada, Storbritannia, USA, Singapore, Australia og New Zealand. Varemerket har også blitt godkjent i EU, Japan, Kina, Israel, Indonesia, Mexico, Sør-Korea og Taiwan. I USA har også ordmerket “remarkable” blitt registrert som varemerke.
– Særpregsvurderingene utenfor Norge har dermed vist seg å være lempeligere enn i Norge, sier Ingvild Erdal, som leder reMarkables juridiske IP-avdeling.
Man kan undres om ikke evangelisten Markus var inne på noe i sine bibeltekster, som senere ble til ordtaket “Ingen er en profet i sitt eget land”.
– For å kunne benytte oss av det internasjonale varemerkesystemet for søknader utenfor Norge har vi imidlertid vært avhengig av også å få merket registrert i Norge, sier Erdal.
Streng norsk praksis
Kritikk av Patentstyrets vurderinger i løpet av den årelange søkeprosessen ønsker ikke selskapet å fremme. Men i et offentlig dokument sendt Patentstyret avslører noen setninger hva selskapet mener om saksbehandlingen.
“Med mindre Patentstyret bevisst praktiserer strengere krav til særpreg enn immaterialrettskontorene nevnt ovenfor, kan ikke reMarkable se noen grunn til at merket må vurderes på annen måte i Norge.”
Og selskapets advokat i SANDS fortsetter:
“Tvert imot tilsier den stadige globale harmoniseringen på varemerkerettens område at kravet om særpreg også bør anses som oppfylt her i landet.”
Den siste søknaden var på 113 sider og inneholdt nye argumenter og kraftigere skyts i form av massiv dokumentasjon for å påvise at reMarkable-logoen er innarbeidet i Norge. Patentstyret mottok søknaden 12. august 2022.
Forsinket lanseringsprosess
Selskapet hevder de fikk opplyst at søknaden kunne behandles i løpet av tre uker. Da nesten én måned var gått, ba man om at saken ble hastebehandlet.
En pågående lansering i jurisdiksjoner hvor selskapet ennå ikke hadde oppnådd varemerkebeskyttelse, var satt i bero i påvente av Patentstyrets saksbehandling.
Uten en norsk godkjennelse kunne ikke reMarkable benytte seg av en internasjonal avtale som kalles Madridprotokollen. Den gjør det enklere, raskere og mer kostnadseffektivt å søke internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig.
“reMarkable er et gründerselskap som i likhet med mange andre teknologiselskaper arbeider i et høyt tempo, og det vil være uheldig om norsk saksbehandlingstid skulle sette en brems for selskapets internasjonale ekspansjon,” skriver SANDS-partner Katrine Malmer-Høvik i et brev 7. september 2022.
Allerede dagen etter kommer det svar, men det er ikke særlig positivt. Det er på to sider og er nok et avslag – det fjerde i rekken. Begrunnelsene fra Patentstyret er som tidligere.
Noe må være galt?
Selskapet søkte om godkjennelse med utgangspunkt i at logoen nå var innarbeidet i Norge. Siden forrige søknad hadde norske forbrukere kjøpt brett for 130 millioner kroner. Det var svidd av over 14 millioner kroner på markedsføring – bare i Norge.
Likevel var ikke temaet om innarbeidelse vurdert eller nevnt i avslaget. Saksbehandleren, en rådgiver i Patentstyret ble kontaktet direkte. Han beklaget og erkjente at det var begått feil.
En seksjonssjef i Patentstyret ble koblet inn, og det ble gitt løfter om at jurist skulle overta og prioritere saken.
Etter bare seks dager kom svaret. Det fastslo atter en gang at varemerket i seg selv ikke har et iboende særpreg. Men Patentstyret var på glid når det gjaldt innarbeidelse av merket.
Nettbrettet og ekstrautstyr hadde vært utstilt og solgt hos Elkjøp i flere år. Produktet var også solgt i popup-butikker, omtalt i nærmere 100 norske nyhetsartikler og to millioner norske besøkende var registrert på reMarkables nettsider. Millioner brukt på markedsføring hadde nådd 3,7 millioner forbrukere i Norge.
Konklusjonen ble at varemerket kunne registreres, selv om Patentstyret mente det manglet særpreg.
– Ved å ha oppnådd dette sikret vi en mer effektiv og kostnadsbesparende varemerkeprosess internasjonalt, noe vi selvfølgelig er veldig fornøyde med, sier Erdal.
Godkjent etter justering
Selv om Patentstyret sa ja, ønsket man å snevre inn hvor vid beskyttelse varemerket kunne gis. Den ville også kun gjelde to av de tre søkte vareklassene. Etter en runde i tenkeboksen godtok reMarkable Patentstyrets foreslåtte innsnevring. Etter å ha levert en justert søknad og endret søketeksten for den siste vare- og tjenestegruppen, sa Patentstyret ja og godkjente varemerket for tre klasser.
Den over seks år lange prosessen med å sikre reMarkable-logoen beskyttelse i Norge var over. IP-advokat Ingvild Erdal er veldig fornøyd med beslutningen.
– Vi har lykkes med å oppnå varemerkebeskyttelse i stor grad globalt. Da er det også positivt at Patentstyret gjør vurderinger som legger til rette for at vi kan fortsette arbeidet med å styrke varemerkeposisjonen og vår internasjonale ekspansjon, sier hun.
