Hverdagen blir stadig mer digital. Stort sett til glede; i alle fall for de av oss som ikke sliter med «digital dysleksi». Å skifte system oftere enn undertøy er vi blitt vant til. Selv om det skaper frustrasjon å bytte før vi har fått nye rutiner under huden.
Starten på 2023 har i dette perspektivet synliggjort nye utfordringer og muligheter. ChatGPT begeistrer oss med hvordan maskinlæring gir rik anledning til å produsere tekster og koder eller svare på eksamensoppgaver og produsere nyhetsartikler. I Regnskap Norge har vi også med interesse testet ut ChatGPT. Vi ser at dette er et verktøy som gir spennende muligheter, men som krever kvalitetssikring. Teknologien vil kunne avlaste rutinearbeidet til en statsautorisert regnskapsfører, men ikke erstatte kvalitativ analyse og tolkning av regnskapsdata og regelverk.
Hvem er ansvarlig når teknologien svikter?
Dette er et bakteppe for refleksjoner rundt en digital utvikling vi har sett i staten over tid, og for næringslivets del, en utvikling som knytter seg til innrapportering til staten.
I 2022 lanserte Skatteetaten digital skattemelding og digital merverdiavgiftsmelding. Begge bidrar til å effektivisere ikke bare innrapportering, men også innbetaling av skatt og avgift til staten. Vel og bra, men med en bitter bismak.
Regnskap Norge har uttrykt bekymring for at Skatteetaten i realiteten også delegerer vekk ansvar for feil. Den digitale løsningen er utviklet med hjelp av ulike private leverandører. De gjør en god jobb, men som på alle områder kan feil oppstå. I tidligere fysiske løsninger var det ingen tvil om at ukorrekt innberettet skatt eller merverdiavgift som følge av feil i et skjema var et ansvar som lå hos Skatteetaten. Dermed ble feil rettet og ingen ble belastet med straffeskatt. Nå sier Skatteetaten at skatteyter er ansvarlig for å innberette riktig skatt og merverdiavgift. Dersom innberetningen er ukorrekt som følge av feil i den programmerte meldingen, er det nå altså skatteyter som må bære dette ansvaret. Dette er urimelig.
Regnskap Norge har i starten av 2023 fått henvendelser fra forretningsfører som er ilagt straffeskatt som følge av mangelfulle opplysninger i innberetningen på a-meldingen. Dette til tross for at virksomheten ikke fikk varsel om feil ved innberetningen.
Staten må ta ansvar
Feil kan oppstå, også i en økende digital hverdag. At myndighetene er opptatt av løsninger som får pengene raskt inn i statskassa, kan man forstå. Det som er uforståelig, er at ansvar for ukorrekt innrapportering og innberetning som følge av systemfeil ensidig ser ut til å skyves over på skatteyter. Når vi samtidig vet at tilbakebetaling av for mye innbetalt til staten tar lengre tid – blir denne utviklingen uakseptabel.
ChatGPT er kommet for å bli, men vi vet at det som produseres må kontrolleres og kvalitetssikres. Staten digitaliserer stadig flere av sine tjenester. Også det er en utvikling som ikke vil stoppe. Derfor må staten erkjenne at dette ikke samtidig betyr at ansvar for konsekvenser av systemfeil og programeringsfeil skyves over på og utelukkende bæres av skatteyterne. Staten skal tjene borgerne og næringslivet, ikke motsatt.
Rune Aale-Hansen
Adm. direktør i Regnskap Norge
